Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lave ytelser og negative resultater

Å legge opp til lave ytelser i små besetninger, er nesten en garanti for at melkeproduksjonen i distriktene legges ned, skriver journalist i Norsk Landbruk Øystein Heggdal.

Fôring og ytelser: Er det økonomi i å bygge ut små fjøs der kyrne har lave ytelser? Øystein Heggdal mener det kun vil føre til ytterligere nedlegging i distriktene. (Foto: Norsk Landbruk)
Fôring og ytelser: Er det økonomi i å bygge ut små fjøs der kyrne har lave ytelser? Øystein Heggdal mener det kun vil føre til ytterligere nedlegging i distriktene. (Foto: Norsk Landbruk)

Norske kyr har nå en fôrrasjon som nærmer seg 50 prosent kraftfôr, og selv om kraftfôret består av mye norsk korn, ytres det ofte et ønske om at kua burde spise mindre kraftfôr og mer grovfôr.

Bant annet tok Norsk Bonde- og Småbrukarlag i 2019 til orde for at ytelsene på norske melkekyr burde reduseres. På det viset ville det være mulig for kua å hente større andel av fôrrasjonen fra beite. Det ville redusere eller nesten fjerne behovet for importert kraftfôr. I MDGs alternative jordbruksoppgjør skriver partiet at de ønsker «mindre bruk av kraftfôr, og mer bruk av grovfôr og utmarksbeite».

I tillegg er det et stort politisk ønske at vi må satse mer på små og mellomstore bruk, spesielt nå når løsdriftskravet bare er 13 år unna og enorme antall små båsfjøs i distriktene skal bli løsdriftsfjøs.

Øystein Heggdal, journalist i Norsk Landbruk
Øystein Heggdal, journalist i Norsk Landbruk

Spørsmålet blir da; er det økonomi i å bygge ut små fjøs der kyrne har lave ytelser?

I vår regnet jeg i Norsk Landbruk på hvilke melkepriser som må til for at en melkebonde kan forrente investeringen i et nytt melkefjøs og hente seg ut 300 kroner i timelønn. Konklusjonen var at melkeprisen må økes med rundt 2 kroner per liter.

Men dette var basert på store besetninger fra 50 til 70 melkekyr, med ytelser på mellom 7000 og 9000 liter. La oss prøve med en besetning på 20 kyr som melker 5000 liter og sammenlikne med en besetning på 60 kyr som melker 10 000 liter.

Dess mindre, dess dyrere

Nibios rapport «Investeringsbehov innen melkeproduksjon» viser vi kan bygge for i underkant av 250 000 kroner per kuplass om vi bygger til 60 kyr. Men om vi heller bygger for 20 kyr, går investeringskostnaden opp 36 prosent til 340 000 kroner per kuplass.

Dette kommer av den økonomiske naturloven «The economics of scale» eller stordriftsfordeler på norsk. En rekke faste kostnader i byggeprosessen er omtrent like, om du bygger for 20 eller for 60 kyr. Elektrikeren som kommer for å koble på strømmen blir billigere om du kan fordele jobben hans ut over flere kuplasser.

Nibio-rapporten kom før økningen i byggekostnader, som vi har sett det siste året, på mellom 20 og 30 prosent, og plass til framfôring av okser kommer i tillegg. Byggekostnadene brukt er sannsynligvis for lave, men forholdet mellom dem vil nok være ganske likt uansett.

Rentene følger investeringen og dess dyrere vi bygger, dess mer må vi betale i renter. Hvilket vil si at med fire prosent rente betaler vi 13 600 kroner per kuplass i det lille fjøset første driftsår, mens vi i det store fjøset betaler i underkant av 10 000 kroner.

Jeg forutsetter at fjøset betales ned på 20 år, noe som betyr at vi måtte betale ned 17 000 kroner i året per kuplass i det lille fjøset, og 12 000 kroner i det store.

Første driftsåret skal da banken ha 30 000 kroner i året per kuplass av bonden med det lille fjøset og 22 000 kroner av bonden med det store fjøset. Allerede her lukter det mer problemer enn kumøkk.

Billigere fôring

Men heldigvis kommer det også litt penger inn. Om vi baserer oss på tallene fra Tveit Regnskap sine gjennomsnittstall for melkeproduksjon i 2020, har vi en inntekt fra salg av kjøtt på i overkant av 10 000 kroner per årsku, noe jeg antar begge våre besetninger også har.

Annonse

Om hver liter melk avregnes med 5,69 kroner per liter, selger vi melk i besetningen med høy ytelse for 57 000 kroner per årsku, noe som halveres i besetningen med lav ytelse.

Gjennomsnittlig tilskudd i besetningene til Tveit Regnskap er på litt over 15 000 kroner, noe vi kan si øker til 20 000 kroner i besetningen med lav ytelse grunnet mer beiting.

Gitt at vi ikke kjøper inn kraftfôr til melkekua lenger i besetningen med lav ytelse, reduseres utgiftene til kraftfôr, men de blir ikke helt borte. Det går rundt 2250 kilo kraftfôr på ei ku som melker 7500 kilo, eller rundt 9000 kroner i året. Men vi må fortsatt ha kraftfôr til okser og framfôring av kviger, hvilket vil si at vi kjøper inn kraftfôr for rundt 7000 kroner.

I besetningen med høy ytelse øker kraftfôrforbruket med 750 kilo i året, noe som resulterer i en ekstra regning på 3000 kroner.

Dekningsbidrag uten tilskudd kommer da på 38 000 kroner i besetningen med høy ytelse og 22 000 kroner i besetningen med lav ytelse.

Allerede nå slår problemene ut i full blomst. Vi har altså investert 36 prosent mer i besetningen med lav ytelse, bare for å få inntektene våre redusert med 42 prosent.

Veldig i minus, eller litt i pluss

Så var det de faste kostnadene. Jeg har satt de faste kostnadene til avskrivninger av maskinparken, strøm og så videre til 25 000 kroner per årsku i begge besetningene. Dette er kanskje ikke helt rett, da disse evinnelige stordriftsfordelene gjør det billigere å drive større areal enn et mindre areal.

På den andre siden har jeg ikke regnet inn jord- eller kvoteleie, noe som ville økt de faste kostnadene i den største besetningen.

Vi kommer da ut med et resultat på minus 13 000 kroner per årsku i besetningen med lav ytelse og pluss 6000 kroner per årsku i besetningen med høy ytelse.

Om vi forutsetter at vi jobber 2000 timer i året i den lille besetningen går vi 127 kroner i minus per time. Hvis det går med 4000 timer i den store besetningen, vil det gi en timelønn på 92 kroner i timen.

Ved å leke oss litt i regnearket ser vi at vi må jekke opp melkeprisen til over åtte kroner per liter for at det minste fjøset skal gå i null. I det største fjøset kan vi derimot ta ut rundt 300 kroner timen ved en melkepris på sju kroner per liter. Det minste fjøset trenger over 14 kroner per liter melk før driverne kan ta ut 300 kroner i timen.

Sagt på et annet vis; om Innovasjon Norge cashet ut hele fjøsinvesteringen i den lille besetningen med lav ytelse, trenger bøndene fortsatt åtte kroner per liter melk for å oppnå 300 kroner i timen.

Lever av å produsere melk

Nå er det vel ingen som konkret har sagt at melkeytelsen skal ned til 5000 liter per ku, eller at vi bare skal bygge melkefjøs for 20 kyr, så argumentet er muligens litt karikert. Men det får fram et poeng: Det er salg av melk en melkebonde lever av.

Innsatsfaktoren kraftfôr øker ytelsene og gjør at vi kan produsere mer melk for hver båsplass vi betaler i dyre dommer for. Kraftfôr er, slik situasjonen er i dag, nøkkelen til at det er mulig å produsere melk i høykostlandet Norge.

Å få politisk vilje til å øke melkeprisen med en eller to kroner per liter, vil være et landbrukspolitisk jordskjelv. Gitt at det produseres 1,4 milliarder liter melk er det mellom 1,4 og 2,8 milliarder kroner over statsbudsjettet, kun til melkebøndene.

Det er opptil tre ganger et godt jordbruksoppgjør, og det forutsetter at vi finner løsninger som gjør at pengene ikke går rett ut til leie av kvote eller jord.

Dette vil kreve langt mer politisk vilje enn å omfordele tilskuddene til han jordbærbonden ved Minnesund, som Ap sin landbrukspolitiske talsmann Nils Kristen Sandtrøen snakket mye om i valgkampen.

Men når vi går fra en til to kroner økning, til mer enn en dobling av melkeprisen, går vi fra det som kan være mulig, til det som er fullstendig utopisk.

Å få politisk vilje til å øke melkeprisen med en eller to kroner per liter, vil være et landbrukspolitisk jordskjelv

Øystein Heggdal

Neste artikkel

– Må betale bonden for mer enn mat