Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimakur 2030 regner feil om metan

Ineffektiv, farlig og urettferdig er hvordan noen av verdens fremste klimaforskere beskriver metoden som Klimakur 2030 bruker for å beregne at kjøttkutt kan spare 2,9 millioner CO2-ekvivalenter på ni år.

Legger vi ned 5000 gårdsbruk på grunn av feil formel i et regneark hos Miljødirektoratet, er det en dårlig start, skriver Øystein Heggdal. (Foto: Norsk Landbruk)
Legger vi ned 5000 gårdsbruk på grunn av feil formel i et regneark hos Miljødirektoratet, er det en dårlig start, skriver Øystein Heggdal. (Foto: Norsk Landbruk)

Et av hovedfunnene i Klimakur 2030 var at overgangen fra rødt kjøtt til mer plantebasert kosthold representerer et av de billigste og største kuttene vi kan ta i ikke-kvotepliktig sektor.

Det er også budskapet til klimaaktivist og høgskolelektor Thomas Cottis i saken «Etterspør mer dyrking av grønn menneskemat – men der går kyrne» på NRK. Der han siteres på at vi kan spare 2,9 tonn mindre klimautslipp innen 2030 hvis vi bare legger om til mer plantebasert kosthold.

Klimautslippene han snakker om her er da altså metan som drøvtyggere raper ut, og ved å kutte rødt kjøtt fra kosten har Klimakur 2030 beregnet at det vil spare oss for 2,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter de neste ni årene.

Fanger ikke opp forskjellen

Men så var det dette med CO₂-ekvivalenter. Helt siden Kyotoavtalen i 1997 har ulike klimagasser blitt regnet om til sin ekvivalent i karbondioksid med en metode som kalles GWP100; klimagassers oppvarmingspotensial over en periode på 100 år. Problemet er at regnemetoden fanger ikke opp forskjellen mellom gasser som akkumuleres (CO₂) og gasser som brytes ned kontinuerlig (metan).

Der metangass fra drøvtyggere økte oppvarmingen på kloden i perioden da besetningene ble bygd opp og mengden metan i atmosfæren økte, gir ikke stabile eller svakt fallende metangassutslipp som vi har fra drøvtyggere i Norge, noe bidrag til ytterligere oppvarming.

Men det gjør stabile utslipp av den akkumulerende gassen CO₂ fra industri, transport og kraftproduksjon. Der metanutslipp i praksis er klimanøytrale ved stabile utslipp, er ikke CO₂-utslipp klimanøytrale før vi fanger og lagrer like mye som vi slipper ut.

Som en bankkonto

Metan er litt som brukskontoen din du tømmer innen neste lønning. CO₂ er penger som går rett inn på sparekontoen og blir stående der. Med regnemetoden som kalles GWP100 som Klimakur 2030 bruker går begge gasser inn på en sparekonto. Og vi finner igjen regnemetoden over alt i alle sammenligninger mellom ulike matvarers klimapåvirkning. I Folkeopplysningen sitt program om kjøtt. EAT/Lancet har bare basert sine påstander om at dietten deres holder matproduksjonen innenfor «planetens tålegrenser» på GWP100.

Innad i klimaforskningen er imidlertid ikke dette nyheter i det hele tatt. Problemene og begrensningene til GWP100 er tvert imot godt forstått og er mye diskutert. Det er til og med foreslått en rekke nye metoder for bedre å regne på klimapåvirkningen fra gasser med kort levetid i atmosfæren. En av disse, GWP* (uttales GWP-stjerne), har Agri Analyse akkurat brukt for å rekalkulere klimapåvirkningen fra norske drøvtyggere med. De finner at Miljødirektoratet bommer med 80 prosent.

Annonse

Urettferdig, ineffektiv og farlig

Den nye regnemetoden er utarbeidet av en gruppe forskere under ledelse av Myles Allen fra Universitetet i Oxford som har vært hovedforfatter og medforfatter på flere av IPCCs rapporter.

1,5 graders rapporten inkludert. I den siste rapporten på GWP* bruker de, til forskere å være, ganske sterke ordelag for å beskrive problemene med måten vi bruker GWP100-verdier på i dag (min oversettelse):

«Å bruke GWP100-verdier for å dirigere klimainnsatsen kan vise seg å være urettferdig, ineffektiv og farlig.»

Urettferdig fordi GWP100 ikke tydelig viser koblingen mellom utslipp av klimagasser og klimaforandringer. Det gi en forventning om at noen aktører (eksempelvis stabile utslipp av metan fra drøvtyggere) må gjøre opp for tidligere tiders bidrag til oppvarming, mens andre aktører (CO₂-utslipp fra eksempelvis fly eller kullkraftverk) kun må begrense bidraget til ytterligere framtidig oppvarming.

Ineffektivt fordi GWP100 overvurderer tiltakene som er nødvendig å sette inn mot langsiktige stabile metanutslipp, mens den samtidig undervurderer de potensielle fordelene med å redusere metanutslipp.

Farlig fordi GWP100 totalt bommer på påvirkningen økte metangassutslipp har på klimaet, samtidig som den gjemmer behovet for å nå netto null CO₂-utslipp så fort som mulig, helt uavhengig av hva som gjøres på kortlivede klimagasser.

Risikerer å undergrave hele systemet

Men det er en større fare som kommer i tillegg, og det er folks oppfatning av integriteten til klimapolitikken. Å basere klimapolitikk og handel av klimakvoter på en måleenhet som demonstrativt bommer på ulike gassers klimapåvirkning, og samtidig hevde at disse tiltakene gjøres for å nå et framtidig temperaturmål, risikerer å undergrave hele systemet.

Når Klimakur 2030 regner ut at kutt i rødt kjøtt over de neste ni årene kan spare oss for 2,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, er dette altså gjort med en metode som aldri var ment for det som Miljødirektoratet bruker den til. Du kan ikke med GWP100-verdier regne sammen akkumulerte utslipp av en ikke-akkumulerende gass som metan.

Så hva skal landbruket gjøre for Klimakur 2030? Hva med å begynne med å regne rett? Det virker som et godt sted å starte. Og så kan vi se hvor vi skal sette inn tiltak.

Vi har bare en gitt mengde politisk kapital å sette inn på klimatiltak. La oss bruke den kapitalen rett. Vi har verken tid eller mulighet til å gjøre for mange feil. Legger vi ned 5000 gårdsbruk på grunn av feil formel i et regneark hos Miljødirektoratet, er det en dårlig start.

Neste artikkel

Møre og Romsdal Ap ønsker tett samarbeid med landbruket