Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kastrat – mer enn en nisjeproduksjon?

Ved å dreie kvalitetstilskuddet mot kastrater, kan det legges til rette for at det blir mer lønnsomt med ekstensiv fôring med høy andel beite og grovfôr i storfekjøtt­produksjonen. Det kan bli en driver mot mer beiting og styrket dyrevelferd i okseproduksjon samlet sett.

Mer grovfôr: Å styrke kastratproduksjon er spesielt effektiv for å øke grasandelen, fordi kastrater i snitt bruker rundt 85 prosent grovfôr, skriver Astrid Een Thuen og Torbjørn Tufte. Bildet viser kastrater på en støl i Smådalen i Valdres. (Foto: Camilla Mellemstrand)

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, sier Ja til gras, beite og sjølforsyning, i Nationen 26. mars 2019. I Klassekampen 29. mars følger Alf Skjeseth opp ønsket til Hoff om sterkere prioritering av gras og beite opp mot de kommende jordbruksforhandlingene. Skjeseth skriv: «Medan Bondelaget heller ikkje i år ser ut til å stille spørsmål ved volumvekst som ufråvikeleg mål, har Bonde- og småbrukarlagets leiar Kjersti Hoff tenkt meir radikalt.»

Nylig avsluttet AgriAnalyse prosjektet Grasbasert ammekuproduksjon – Tiltak for økt bruk av grovfôr, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Her ser vi nærmere på hvordan virkemidlene i jordbrukspolitikken kan innrettes slik at bønder som driver med ammekuproduksjon, kan prioritere å bruke mest mulig gras og norske arealressurser. Av flere tiltak som drøftes, er bedre tilrettelegging for kastratproduksjon et enkelt og trolig effektivt tiltak for å øke grasbruken i norsk storfehold.

Flere tiltak satt i gang

I 2008 var det en tydelig trend med fallende produksjonsvolum på storfekjøtt, og i 2012 var det underdekning i markedet på rundt 10 000 tonn norsk storfekjøtt. En ekspertgruppe ble etablert av Landbruks- og matdepartementet, og i 2013 leverte de rapporten «Økt storfeproduksjon i Norge». Rapporten inneholdt en rekke tiltak for å øke produksjonen fra ammeku, og flere ble iverksatt i de påfølgende jordbruksforhandlingene.

Tilskuddsordningene ble vridd i retning av å premiere levert slaktevolum og å øke produksjonen gjennom å utforme «innretning av tilskudd slik at det i sterkere grad fremmer produksjon av kjøtt framfor hold av dyr».

Det ble blant annet innført et budsjettfinansiert kvalitetstilskudd, og strukturprofilen i driftstilskudd og husdyrtilskudd til ammekyr ble sterkt redusert. Dermed styrket man lønnsomheten for levert slaktevolum, mens høy andel grovfôrbruk, arealbruk, kanaliseringspolitikken og landbruk i hele landet ble lite vektlagt av både ekspertgruppen og tiltakene i jordbruksforhandlingene.

I dag nærmer det seg markedsbalanse på norsk storfekjøtt. Samtidig fortsetter veksten i antall ammekyr, og i 2018 var en opp i 97 000 dyr. Nå er det derfor rom for mindre fokus på volum og mer vektlegging av å fremme en produksjon basert på mest mulig gras og norsk ressurser.

Å styrke kastratproduksjon er spesielt effektiv for å øke grasandelen, fordi kastrater i snitt bruker rundt 85 prosent grovfôr, mot 50–65 prosent i framfôring av okser til slakt.

Annonse

Stort potensial

En enkel beregning illustrerer hva flere kastrater kan bety for grasbruken. I dag står kastratproduksjonen for 0,7 prosent av det leverte slaktevolumet. Økes dette til 5 prosent vil man kunne bruke 37 500 dekar mer innmarksbeite, 417 300 dekar mer utmarksbeite og potensielt øke beiteopptaket med 19–20 millioner fôr­enheter (FEm) per år. En slik økning er realistisk, blant annet utgjør andelen hanndyr fôret opp som kastrater over 20 prosent i Sverige.

I 2012 kom rapporten «Flere dyr på sommer­ferie? Evaluering av beiteordningene» (Hegrenes mfl., 2012). Her ble det gjort beregninger basert på lineære modeller for maksimering av lønnsomhet på gårdsnivå. Disse viste at et tilskudd på ca. 900 kroner pr. kastrat per beitesesong er nødvendig for å få en moderat overgang til kastrater fra bruk som driver kombinert produksjon (melk og kjøtt).

De beregnet videre at dersom kastratene også får tilskudd til beiting i utmark, vil det være nok med 600 kroner i ekstra tilskudd for å få til en moderat overgang, forutsatt god tilgang på utmarksbeite (beregnet ut fra dekningsbidraget i 2011/2012). Oppland har hatt et eget tilskudd rettet mot kastrat, for å sikre en god utnyttelse av utmarksbeite. Fra 2009 til 2012 gav dette en økning av antall kastrater med 41 prosent, noe som viser at politiske tiltak fungerer.

Dreie kvalitetstilskuddet

En annen mulighet for å stimulere til en større andel kastrater kan være å dreie kvalitetstilskuddet mer mot spisekvaliteten på kjøttet, som mørhet og marmorering. Kvalitetstilskuddet blir i dag utbetalt på slakt som er mest anvendelig for slakteriene, som ikke nødvendigvis sammenfaller med hva forbrukerne opplever som best kvalitet på biffen.

Studier fra NMBU viser at kjøtt fra kastrater jevnt over har bedre mørhet og god ernæringssammensetning med mer omega 3 og mindre omega 6. Likevel blir ikke dette belønnet i dagens prissetting av slakt og dermed taper ofte kjøtt fra kastrat kvalitetstilskuddet. Per i dag er det ingen bedømming av spisekvalitet i Norge, men i Sverige er det enkelte slakterier som har innført betaling for marmorering av kjøttet.

Ut fra en gjennomsnittlig avregningspris på storfeslakt utgjør kvalitetstilskuddet i dag 15 prosent av prisen, så det er en vesentlig inntektspost for bonden på slaktet. Ved å dreie kvalitetstilskuddet mot kastrater, kan det legges til rette for at det blir mer lønnsomt med ekstensiv fôring med høy andel beite og grovfôr i storfekjøttproduksjonen og mindre attraktivt med intensiv framfôring av okser. En slik innretning vil treffe okser fra både ammeku- og melkekuproduksjon og det kan også være en driver mot mer beiting og styrket dyrevelferd i okseproduksjon samlet sett.

Budsjettaket på kvalitetstilskudd er 379 millioner kroner. Det bør dermed være et stort handlingsrom for å målrette denne budsjettposten mot høyere grasbruk, dersom dette er ønskelig. •

Neste artikkel

Senker tollen på storfekjøtt fra 23. juli