Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

GMO i norsk landbruk

Det er mer enn 20 år siden norsk landbruk sa nei takk til å ta i bruk GMO i landbruket. Dette var ikke et nei til utvikling av norsk matproduksjon, men et ja til en annen utvikling. Vi har i mellomtiden tatt kvantesprang i å utvikle et effektivt jordbruk etter våre forutsetninger.

Landbrukets policy er fortsatt restriktiv og avventende, men det er enighet om at det er viktig å bygge kunnskap om de nye metodene, skriver Birte Usland. Bildet er fra Senter for klimaregulert planteforskning ved NMBU. (Foto: Kristin Bergo)
Landbrukets policy er fortsatt restriktiv og avventende, men det er enighet om at det er viktig å bygge kunnskap om de nye metodene, skriver Birte Usland. Bildet er fra Senter for klimaregulert planteforskning ved NMBU. (Foto: Kristin Bergo)

Rammen vår har ikke vært eksport og verdensmarkedspriser, men tre prosent dyrka mark, utfordrende klima, høyt kostnadsnivå og oppdraget produsere mat til egen befolkning. Arbeidet har resultert i en svært effektiv matproduksjon der friske dyr, effektivt fôrforbruk og teknologi er viktige elementer.

Birte Usland (Foto: Øystein Moi)
Birte Usland (Foto: Øystein Moi)

I stedet for å reparere i etterkant, har vi bygget stein på stein og tenkt forebygging, bredde og bærekraft lenge før noe brukte begrepet. Det har skjedd i samhandling med myndighetene, og har resultert i alt fra lite bruk av sprøytemidler og antibiotika til eksportinntekter på gener. Vi har en åpen og ærlig verdikjede der forbruker stoler på bonden.

De gamle GMOene har i hovedsak vært planter som enten er resistente mot sprøytemidler, i stor grad Glyfosat, eller insektresistente planter som skiller ut en gift som tar livet av skadeinsekter. Det dyrkes mye genmodifiserte planter i USA, Brasil, Argentina og Canada. Det er soya, mais og raps som er de store produksjonene. I Europa er det bare Spania som har noe produksjon av betydning, de dyrker mais.

GMO er svært vanlig i dyrefôr i Europa. Men stadig flere store forbrukergrupper vil ikke ha melk og kjøtt fra dyr som har spist fôr med GMO. I Tyskland har den frivillige merkeordningen Ohne Gentechnik utviklet seg til å bli markedsdominerende innenfor melk, kjøtt og egg. Nylig gikk Arla ut og stilte krav til alle sine medlemmer om at de må slutte med GMO i fôret innen utgangen av 2020.

I den senere tid er det kommet nye metoder for genmodifisering, såkalt genredigering. Man kan nå gå mer målrettet inn å endre arvestoffet i cellene. Det er ikke lenger bare på planter dette skjer, men også på mikroorganismer og dyr som storfe og gris. Det utløser mange nye spørsmål innen bl.a. etikk, juss og økologi.

Som med de gamle GMOene, blir det nå formidlet at det er viktig, og til dels avgjørende å ta i bruk genredigerte produkter i arbeidet med klima, sult og bærekraft. Landbrukets policy er fortsatt restriktiv og avventende, men det er enighet om at det er viktig å bygge kunnskap om de nye metodene for genmodifisering.

Annonse

Bondelaget peker på behovet for forskning både på selve teknologien, men også på økosystemene. Det er viktig å ha egen kunnskap for å kunne ta gode avgjørelser når konkrete produkter skal vurderes. GENEinnovate, et forskningsprosjekt hvor hovedmålet er å bygge kunnskap om teknologien, er derfor viktig. Graminor, Norsvin og Geno er blant deltakerne i prosjektet.

Videre mener vi dagens genteknologilov er viktig. Den er ingen forbudslov – men en lov som tillater forskning og stiller krav til individuell vurdering av produkter.

Individuell vurdering av hvert produkt er viktig fordi det ikke alltid er slik at små endringer i arvestoffet gir en liten og forutsigbar endring i organismen. Det er mye vi ikke vet om genene, og ikke minst samspillet mellom genene våre. Et krav om at hver GMO vurderes på selvstendig grunnlag vil også være viktig for åpenhet og tillit til forvaltningen, og til eventuelle produkter som blir godkjent.

Loven stiller også krav om etikk, bærekraft og samfunnsnytte, i tillegg til miljø og helse. Der er vår lov i en særstilling.

Ved en eventuell bruk av GMO i produkter må det stilles krav om merking og sporing gjennom hele verdikjeden. Dette for å sikre valgfrihet både hos bonden og forbrukeren, og for å kunne drive forskning på om det finnes positive eller negative konsekvenser ved bruk av GMO.

Det trengs også regler for sameksistens. Det er nødvendig for å hindre kryssmitte fra åker til åker, og verdikjeden for øvrig, som transport og foredling. Et slikt regelverk vil plassere plikter og rettigheter for aktørene på en forutsigbar måte, og sikre tillit og åpenhet i verdikjeden mat.

Landbruket skal løse svært mange oppgaver framover. De aller fleste utfordringene kan ikke løses ved å endre genene. Celler er svært kompliserte, og egenskaper hos planter og dyr er mangfoldige og sammensatte.

Derfor vil det også i framtiden være viktigst å tenke forebygging, god agronomi, jordhelse, drenering, dyrevelferd, kompetanse, økosystemer og alt det andre som trengs for å ha en solid og variert matproduksjon. Også på disse områdene er det store uforløste potensialer som fortjener forskning og oppmerksomhet.

Neste artikkel

Viken viser vei i klimakampen