Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Genteknologi er ikke lov i økologisk matproduksjon. Blir det lov i fremtiden?

GENEinnovate har gjennomført en undersøkelse rundt holdninger til genredigering i matproduksjon blant nordmenn. Det spørres om genteknologi bør bli tillatt brukt i økologisk matproduksjon. Bør det det?

Selv om genredigering er mer presist enn eldre GMOer som er i bruk i dag betyr ikke det at det ikke finnes en stor og uavklart risiko for negative konsekvenser, mener artikkelforfatterne Børre Solberg og Markus Brun Hustad i Økologisk Norge. Foto: Shutterstock
Selv om genredigering er mer presist enn eldre GMOer som er i bruk i dag betyr ikke det at det ikke finnes en stor og uavklart risiko for negative konsekvenser, mener artikkelforfatterne Børre Solberg og Markus Brun Hustad i Økologisk Norge. Foto: Shutterstock

Spørsmålet kommer fra undersøkelsen, hvor 60% av spurte forbrukere var positive til å ta i bruk teknologien når spørsmålet var «se for deg at genredigering gjør at en matplante enklere kan dyrkes uten sprøytemidler, hvor positiv eller negativ er du til en slik genredigert plante blir brukt i økologisk matproduksjon».

Et flertall var også positive eller litt positive blant de som velger økologisk i butikken, selv om en større andel var negative blant denne gruppen. Dessverre ble det ikke opplyst om at genredigering og sprøyting ikke er lov innenfor økologisk regelverk, kanskje hadde svarene sett forskjellige ut da. Som det blir påpekt i undersøkelsen er svært mange forbrukere skeptiske til sprøytemiddelbruk på bakgrunn av helse og miljøhensyn, og velger derfor økologisk. Undersøkelsen viser at samme hensyn bekymrer norske forbrukere knyttet til genredigering, og et flertall er litt eller veldig bekymret for helse og miljørisiko ved bruk av genredigering på planter og dyr. Vi mener svarene viser at mange forbrukere ønsker et landbruk som i større grad tar hensyn til miljø og helse, og bruker mindre sprøytemidler, men ikke at økologisk landbruk skal ta i bruk GMO.

I media og i undersøkelsen er det snakk om genredigering, og metoder som CRISPR blir ofte diskutert i forbindelse med en rekke nye planter og dyr som kan komme på markedet i fremtiden. I 2018 bestemte EU-domstolen etter flere års diskusjon at alle organismer hvor genene er redigert eller modifiserte skal merkes som GMO for forbrukeren. Undersøkelsen viser at et flertall av norske forbrukere er enige i at de ikke skiller mellom de to typene genteknologi, og mener også at genredigering og genmodifisering er mer unaturlig enn tradisjonell avl.

GMO har vært i bruk lenge allerede, i begrenset bruk i Europa og ikke i bruk eller importert til Norge. Soya, mais og raps er de største produksjonene, og dyrkes i stor skala i USA, Brasil, Argentina og Canada. De fleste av disse plantene er resistente mot sprøytemidler, eller er insektsresistente fordi de skiller ut gifter som tar livet av skadeinsekter. Bruken av disse plantene har bidratt til økt sprøyting.

Selv om genredigering er mer presist enn eldre GMOer som er i bruk i dag betyr ikke det at det ikke finnes en stor og uavklart risiko for negative konsekvenser, både for den enkelte organisme og for økosystemene som helhet. Man kan klippe og lime inn en liten bit i et genom, men vi vet fortsatt lite om hva som skjer med helheten i organismen og i miljøet over tid og generasjoner. Det har vist seg flere ganger så langt. EFSA, det europeiske mattilsynet, så på mulige risikoer knyttet til utsetting av slike GMOer og ser for seg en mulig forverring av ugrasproblemer, fortrengning og mulige utrydninger av opprinnelige plantearter. I et ønske om å få dyr uten horn forsøkte forskere å genredigere kalver, uten å være klar over det fikk kalvene også gener for antibiotikaresistens. Risikoen for ukjente, utilsiktede effekter og irreversible prosesser når GMOer kommer ut i naturen er absolutt til stede på tross av nye metoder.

Annonse

En nedregulering i bruk og merking av GMO vil kunne føre til stor spredning av planter og genmateriale og gjøre det vanskelig for bønder å unngå genforurensning.

GENEinnovate-undersøkelsen sier at utviklingen av genteknologi aktualiserer en debatt om regelverket rundt genteknologi i økologisk landbruk. I den internasjonale debatten i økologisk landbruk opplever vi det motsatte. IFOAM, den internasjonale organisasjonen som jobber med økologisk landbruk har heller brukt fornyede krefter på å fremme føre-var-holdninger til GMO. En nedregulering i bruk og merking av GMO vil kunne føre til stor spredning av planter og genmateriale og gjøre det vanskelig for bønder å unngå genforurensning. Det kan ta bort økologiske bønder deres frihet til å drive økologisk, og konvensjonelle bønders frihet til å velge konvensjonelt uten GMO.

I økologisk landbruk er det grunnleggende å tenke forebyggende og helhetlig. Ved å gi planter og dyr så gode og naturlige livsbetingelser som mulig, reduseres behovet for å behandle sykdom og skadegjørere med medisiner og sprøytemidler. De genetiske ressursene som allerede finnes, uten at vi trenger genteknologi for å ta dem i bruk er store og mangfoldige. Landbruket har kommet langt i å få opp avlinger og ytelse, men dette har også kostnaden at landbruket trenger stabilt vær og vind, og høy tilførsel av eksterne næringsstoffer. I tiden fremover vil økologisk landbruk fortsette å gå i front for et mangfoldig landbruk, og det vil fortsatt være uten GMO.

Neste artikkel

Monokulturer, kjemikalier og de grønne