Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flytting av småfe mellom besetninger

Bekjempelse av småfesykdommer har vært en suksess i Norge, i motsetning til i andre land. Dette er takket være det gode samarbeidet mellom småfenæringa og Mattilsynet.

Dyrehelse: Å forebygge sykdom vil alltid være mindre kostbart enn å bekjempe den, skriver seksjonssjef Anne Marie Jahr i Mattilsynet. (Foto: Anders Sandbu)
Dyrehelse: Å forebygge sykdom vil alltid være mindre kostbart enn å bekjempe den, skriver seksjonssjef Anne Marie Jahr i Mattilsynet. (Foto: Anders Sandbu)

Tekst: Anne Marie Jahr, seksjonssjef i Mattilsynet

Høsten betyr høysesong for flytting, salg og kjøp av småfe. Regelverket for flytting av småfe er komplisert. Mange sykdommer hos småfe har lang inkubasjonstid, det vil si tiden fra dyret blir smittet til det viser symptomer. Det gjør det ekstra utfordrende å forebygge og bekjempe sykdom hos småfe.

Dyrene vil derfor kunne smitte mange andre før en ser symptomer på at de er syke. Det finnes heller ingen tester som kan påvise for eksempel skrapesjuke på levende dyr. Smitte kan lett følge med som blindpassasjer når småfe flyttes mellom besetninger.

Regelverket

Regelverket er derfor utformet etter et føre-var-prinsipp for å minimere risiko for at du får sykdom inn i flokken din dersom du henter inn nye dyr. Det minimerer også risiko for at du bringer sykdom videre til andre dersom du leverer fra deg dyr.

Dersom du ønsker å flytte, kjøpe eller selge småfe (sau, geit, vær, bukk, lam, kje), må du være klar over at:

* Det er forbudt å flytte hunndyr av sau og geit fra en besetning til en annen.

* Det er forbudt å flytte småfe mellom småferegionene og ut av områder som har hatt skrapesjuke.

* I noen områder er det i tillegg egne soneforskrifter som setter ytterligere begrensninger på flytting av småfe.

Du kan søke om unntak fra forbudene til ditt lokale avdelingskontor i Mattilsynet. For å gjøre det lettere for deg å finne ut av det kompliserte regelverket har Mattilsynet laget et flytskjema for flytting av småfe. Videre kan du finne mer informasjon i Veileder for flytting av småfe.

Det mest effektive tiltaket

Hvorfor er reglene så strenge? Flyttebegrensninger på småfe er det mest effektive tiltaket vi har mot spredning av småfesykdommer. Nettopp derfor har regelverket klare bestemmelser for flytting av sau og geit, lam og kje. Historien viser oss at flyttebegrensninger på småfe er det mest effektive tiltaket mot spredning av alvorlige, smittsomme sykdommer hos småfe.

Heldigvis er det få produsenter i Norge som har fått påvist alvorlig smittsom sykdom på sine småfe. De som har erfart konsekvensene av alvorlig smittsom sykdom i småfeflokken sin, vet hvor viktig det er å forebygge, og dermed hindre at smitte kommer inn i flokken.

Bevisst holdning

Det er en stor påkjenning å miste dyr og mange års avlsarbeid i saue- og/eller geiteflokken på grunn av sykdom. Du kan selv gjøre flere tiltak for å hindre at dette skjer. Dersom du følger regelverket for flytting av småfe, og i tillegg har en bevisst holdning til hvordan du eventuelt slipper folk, dyr og utstyr inn i besetningen din, er mye gjort.

Det er forbudt å flytte hunndyr av sau og geit fra en besetning til en annen. Du kan søke Mattilsynet om tillatelse til å flytte hunndyr av sau og geit mellom besetninger. Hunndyr blir vurdert å utgjøre en større smittefare enn hanndyr på grunn av tettere kontakt med øvrige dyr i besetningen over lengre tid, samt kontakten mellom mor og avkom.

Samfunnets interesse i å forhindre smittespredning, og kostbar bekjempelse av sykdom, vil ofte veie tyngre enn ønsket som mange har om å flytte hunndyr av småfe mellom besetninger. Det er ikke en selvfølge at du får lov til å ta hunndyr inn i besetningen din, og det vil sjelden være aktuelt å få tillatelse til overførsel av et lite antall dyr. Mattilsynet vurderer generelt sett at en overføring av få dyr representerer en større smitterisiko enn nytte for både kjøper og selger.

Legg en plan

Annonse

Dersom du ønsker å føre hunndyr inn i besetningen din, bør du legge en plan for hvordan du ser for deg inntak av hunndyr på en slik måte at du unngår innavl og reduserer behovet for nye tillatelser i fremtiden. Dersom du får tillatelse til å flytte hunndyr av sau mellom besetninger, vil det bli satt vilkår om negativ test for mædi før du flytter dyrene.

Værer kan flyttes mellom besetninger innen den småferegionen de bor i uten at du trenger å søke om dette. Du må likevel ha en egenerklæring. Skal værene flyttes over fylkesgrenser, i samme småferegion, trenger de i tillegg en veterinærattest. Det er forbudt å flytte værer ut av den småferegionen de befinner seg i.

Bukker kan flyttes etter de samme reglene som værer, men de skal alltid ha en veterinærattest, også når de flyttes innen samme fylke.

Du kan flytte lam og kje av begge kjønn som er under åtte måneder, og som holdes atskilt fra andre besetninger etter flyttingen, uten søknad, veterinærattest og egenerklæring. Forutsetningen er at disse dyrene slaktes før de er åtte måneder.

Egenerklæring

Krav om egenerklæring og veterinærattest. Du må fylle ut en egenerklæring når du skal sende dyr til en annen småfebesetning. Egenerklæringen skal følge dyrene som flyttes og bekrefte at:

* Avsenderbesetning minimum er i TSE-klasse 3.

* Det ikke er mistanke om klassisk skrapesjuke, paratuberkulose, mædi, CAE eller fotråte i avsenderbesetning.

* Det er ikke mistanke om byllesjuke (gjelder bare geit).

I noen tilfeller trenger du også en veterinærattest. Den skal bekrefte at:

* Dyrene som flyttes ikke har symptomer på smittsomme dyresjukdommer.

* Avsenderbesetning er testet negativt for lentivirus og evtuelt paratuberkulose.

Sju dager

Husk at veterinærattest og egenerklæring ikke kan være eldre enn sju dager når dyrene flyttes. Egenerklæringer og veterinærattester skal oppbevares i mottakerbesetningen i fem år og legges fram dersom Mattilsynet ønsker å se denne dokumentasjonen.

Sykdom gir strengere regler i noen fylker. For noen fylker er det ekstra restriksjoner og krav for flytting av småfe. Dette som en ekstra «sikkerhetsventil» for å hindre at du og andre skal få sykdom inn i flokken.

Sykdommen klassisk skrapesjuke har vært påvist i Nordland, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. For å hindre at denne alvorlige sykdommen sprer seg til dyr i andre fylker, er det derfor forbudt å flytte småfe ut av disse områdene.

I Rogaland og Agder jobber vi fortsatt med å bekjempe fotråte. I Trøndelag bekjemper vi mædi. Denne sykdommen ble påvist sommeren 2019 i Trøndelag. Det viser seg at sykdomsutbruddet vi jobber med i Trøndelag nå har røtter tilbake til mædiutbruddet i samme område i 2003–2005. Vi ønsker ikke at fotråte eller mædi skal spres til andre deler av landet. Vi ønsker heller ikke at det skal spres mellom besetninger i områdene vi driver bekjempelse. Det er derfor egne bestemmelser for flytting av sau i disse områdene.

Godt samarbeid

Andre land er misunnelige på hvor godt vi får til å samarbeide om bekjempelse av dyresjukdom i Norge. Det offentlige og næringa samarbeider godt og bekjempelsen blir svært vellykket takket være dette. Rask bekjempelse gir bedre økonomi og bedre dyrevelferd – en vinn-vinn situasjon for alle parter.

De fleste sykdommer vil kunne smitte før du kan merke at dyrene dine er syke. Dette gjør det utfordrende å bekjempe sykdom. Det vil alltid være fornuftig å ha minst mulig kontakt med dyr utenfor besetningen din. Hvis det skulle oppstå sykdom i et dyrehold, som har hatt kontakt med mange andre besetninger, vil det bli en større og mer komplisert jobb å kartlegge, undersøke og bekjempe sykdommen.

Har du få livdyrkontakter, er det mindre sannsynlig at du får sykdom introdusert i flokken din, og det er mindre sannsynlig at din flokk blir berørt dersom det oppstår smitte i andre dyrehold.

Hvis du tenker at dine eller andre sine dyr er smittet med sykdom vil det være lettere å opptre varsomt. Tenk alltid at du kan bære med deg smitte til dyrene dine fra andre, eller omvendt. På den måten vil du lettere kunne forebygge smitte i dyreholdet ditt.

Hensikten med reglene er å bevare den unikt gode statusen som vi har i norske dyrehold. Dyrene våre er stort sett friske, og friske dyr betyr mindre bruk av antibiotika og mindre smitte mellom dyr og mennesker. Slik ønsker vi fortsatt å ha det. Dette er ingen selvfølge. Situasjonen nedover i Europa er en helt annen, og vi må alle ta ansvar for å bevare den gode dyrehelse­situasjonen som vi har i Norge i dag.

Neste artikkel

Altfor mange ynglande jerv