Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Få Tine taksert!

Kapitalfeilen i melkeprisen er aldri skikkelig rettet opp. La oss få Tine taksert!

Det kan aldri bli fungerende konkurranse om å hente melk fra alle de kvotespredde melkeprodusentene i vårt langstrakte land, skriver John Lilleborge. (Foto: Anders Sandbu)
Det kan aldri bli fungerende konkurranse om å hente melk fra alle de kvotespredde melkeprodusentene i vårt langstrakte land, skriver John Lilleborge. (Foto: Anders Sandbu)

Da kan vi beregne både riktig kapitalgodtgjørelse til bønder som trer ut av Tine, og riktig melkepris under forsyningsplikten. Alle andre såkalte konkurranserettede tilskudd kan fjernes.

Det var jeg som ledet arbeidet med å stable markedsregulering og PU-ordning på beina på kort tid da Tine-monopolet skulle avreguleres. Derfor har jeg også et ansvar for å si ifra når Gunnar Hovland kommer med feil fakta i Nationen.

Den gang var det avgjørende å redde en årlig milliardinntekt for Tine-bønder. Dessverre hadde jeg ikke fantasi til å forestille meg at Tine i sitt monopolverktøy, det såkalte Riksoppgjøret for melk, der vi hentet kostnadsdata, hadde kamuflert at de satte egenkapitalkostnaden til null – og ikke engang opererte med driftskapital utover maskiner og bygg. Jeg oppdaget det ikke før ordningen hadde fungert i et år, dessverre.

Denne kapitalfeilen er aldri skikkelig rettet opp. Krumspringene som er utført i det offentlige og samvirkebaserte byråkratiet for å forhindre dette, kan ikke beskrives i et debattinnlegg.

Nå, i 2021, har kompetente bønder forstått at egenkapitalkostnader på gårdsbruket ikke er fratrukket i jordbrukets inntektsgrunnlag for sammenligning med lønnsmottakere. Da er det håp for at både melkebønder og landbrukspolitikere også snart oppdager at egenkapitalkostnader i samvirkeselskapene heller ikke er fratrukket i den melkeprisen som noen later som skal gi like konkurransevilkår for foredlingsleddene.

På samme måte som at bonden må stille med gratis egenkapital i gårdsdrifta for å få en konkurransedyktig arbeidsinntekt sammenlignet med lønnsmottakerne, så må Tines konkurrenter stille med gratis egenkapital hvis de skal kunne konkurrere med Tine om dyktige medarbeidere og markedsandeler i sluttmarkedet.

Dette dreper effektiv konkurranse. Egenkapital har en pris definert gjennom alternativ avkastning. Det vet også Hovland. Lederen i Sandnes Bondelag, Sven Martin Håland, krever at «Egenkapitalen må, som ellers i næringslivet, gis en avkastning som tallfestes atskilt fra arbeidsvederlaget» (Bondebladet 4/3).

Da må også egenkapitalen som bonden har i meierisamvirket gis en avkastning atskilt fra melkeprisen. Og avkastning av egenkapital som eiere av uavhengige meierier har investert i egne anlegg, kan definitivt ikke årelates ut gjennom råvareprisen de må betale for melk.

Annonse

Så lenge Tine kamuflerer egenkapitalkostnadene gjennom sammenblanding av kapitalavkastning og råvarepris, er det derfor blank løgn når Hovland påstår at alle aktører får melk til samme betingelser. Eller for å låne et uttrykk fra Dag Fossen; «Tullprat er og forblir tullprat».

Skal det bli reelt like konkurransevilkår må derfor prisen andre skal betale for råvaren melk reguleres av staten. Forsyningsprisen til aktører som kjøper melk fra Tine er kjernen i konkurransegrunnlaget. Vi må få et «Nkom for melk». I tillegg må bønder som trer ut av Tine få kompensasjon for tapt egenkapital ved uttreden.

Dersom kapitalfeilen i melkeprisen blir feilrettet, kan alle andre såkalte konkurranserettede tilskuddsordninger fjernes.

Det er derfor med undring jeg registrerer at Q-Meierienes styreleder, Aksel Mjøs, forsvarer det sammensurium av tilskuddsordninger som er gitt Q-meieriene. I den prinsipielle analysen han etterlyser finner jeg kun kapitalfeilen i melkeprisen. Da er det bemerkelsesverdig at han samtidig vil ha flere andre sugerør inn i PU. De er IKKE legitime.

"Hovland burde tenke gjennom hvorfor de fleste akademikere som setter seg inn i markedsordningen for melk, ender ut med å identifisere groteske skjevheter til fordel for Tine."

Kapitalgodtgjørelsen som skal rette opp kapitalfeilen i råvareprisen til egne leverandører bør heller ikke gå til Q-meieriene, men direkte til bøndene. Og den kan ikke beregnes som i dag. La oss få Tine taksert, så kan vi beregne både riktig kapitalgodtgjørelse og riktig melkepris!

Det er også prinsippløst av Mjøs å vise til at Q-meieriene er netto bidragsyter til PU. Innbetaling av prisutjevningsavgift er ikke en «avgift» som belaster Q-meieriene. De som kjøper konsummelk, kremfløte og brunost subsidierer de som kjøper sjokolade, fløteis og pizza med Jarlsberg på. PU-avgiften er et nullsumspill for Q-meieriene gjennom tilsvarende høyere pris til konsument.

Den norske markedsreguleringen er unik, med en samvirkebasert markedsregulator (Tine SA) under bøndenes økonomiske ansvar for overproduksjonskostnader. Det er synd hvis denne skal rives ned av manglende vilje i Tine til konkurranse på like vilkår, og prinsippløs «tilskudds-grabbing» fra Q-meieriene.

Det er kun to ting som må gjøres for å få konkurranse på like vilkår, og det er å prisregulere de områdene der Tine har «naturlig monopol». Det gjelder først og fremst selve råvareprisen, men også prisen på monopoltjenesten «frakt av råvare», som inngår i forsyningsprisen på melk til andre aktører. Det kan aldri bli fungerende konkurranse om å hente melk fra alle de kvotespredde melkeprodusentene i vårt langstrakte land.

Ja, Hovland, jeg har også hatt betalte oppdrag for Synnøve og Q. Det har jeg til like med noen av de fremste økonomiprofessorene i Norge, og en jussprofessor. Det burde ikke diskvalifisere kompetente analyser fra noen av oss. Hovland burde heller tenke gjennom hvorfor de fleste akademikere som setter seg inn i markedsordningen for melk, ender ut med å identifisere groteske skjevheter til fordel for Tine.

Neste artikkel

– Tine må dokumentere status