Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er nullvisjon i jordbruket mulig?

Ingress: Hele verdikjeden må sette bondens arbeidsmiljø og sikkerhet på sin dagsorden for at en nullvisjon om større ulykker og dødsfall i jordbruket skal realiseres.

Bekymringer: Stor gjeld og små marginer kan gi grunn til bekymring i hverdagen, noe som igjen kan skape uoppmerksomhet og farlige situasjoner for bonden, skriver kronikkforfatterne. (Arkivfoto)
Bekymringer: Stor gjeld og små marginer kan gi grunn til bekymring i hverdagen, noe som igjen kan skape uoppmerksomhet og farlige situasjoner for bonden, skriver kronikkforfatterne. (Arkivfoto)

Kari Anne Holte, Forsker 1. Norce Samfunn, Stavanger

Egil Petter Stræte, Seniorforsker Ruralis, Trondheim

Kari Kjestveit, Seniorforsker, Norce Samfunn, Stavanger

Jordbruket ba i sitt krav i jordbruksforhandlingene om en nullvisjon for dødsulykker og et nytt løft for HMS. Norsk jordbruk står for en stor andel av dødsfall i landbasert arbeidsliv. Tall fra Arbeidstilsynet for 2020 viser at seks av 28 dødsfall i arbeidslivet var registrert i jordbruket (fem i 2018 og fire i 2019). Videre fant en representativ studie av norske bønder at 6,7 prosent rapporterte å ha blitt skadet på gården siste år. Estimater tilsa at 16 prosent av norske bønder årlig utsettes for en nestenulykke, og at hver gård har en ulykke hvert tiende år.

Ledere i jordbruket, Arbeidstilsynet og Fellesforbundet erkjenner at jordbruket har et forbedringspotensial, og har denne våren oppfordret bonden til å bruke setebeltet i traktoren (Bondebladet, 24. april), også tydelig formidlet gjennom en kampanje fra Arbeidstilsynet. Denne oppfordringen illustrerer det vi mener er en utilstrekkelig tradisjon: At blikket igjen rettes mot bonden selv og hans/hennes egen mulighet for å redusere risiko.

Annonse

Forskere globalt, uavhengig av næring, spør seg hvorfor det er så vanskelig å forbedre ulykkesstatistikken når en har så mye kunnskap om risikofaktorer og forebygging. En forklaring er at både forskere, bedrifter og myndigheter i stor grad har vært opptatt av individuelle og lokale årsaker. Det vil si at ulykkene forklares med årsaker nært der de oppstår. Overført til landbruket betyr dette at tiltakene peker på bonden eller forhold nært bonden.

I fagområdet organisatorisk sikkerhet vektlegges bakenforliggende faktorer mer, og fra dette ståstedet er det også viktig at bonden bruker setebelte. Det viktige spørsmålet er imidlertid hvorfor bonden ikke bruker setebelte og hvordan dette kan forstås, ikke bare som adferd og holdninger, men også sett i sammenheng med de strukturene bonden og gårdsbruket er en del av. Å løfte pekefingeren til bonden er ikke nok, eller til og med feil. De bakenforliggende faktorene handler om organisering og handlingsrom for å etablere gode arbeidsvilkår, om rammebetingelser og markedsmekanismer, og ikke minst; om samspillet mellom de ulike faktorene. En nylig publisert studie på norske bønder viser at ulykker kan forklares nettopp av samspillet mellom type produksjon på gården, gårdens utforming samt total arbeidsbelastning. Fra andre sektorer ser vi at rammebetingelser har betydning for bedriftenes organisering og muligheter for å sikre et godt og sikkert arbeidsmiljø for sine ansatte.

Rammebetingelser handler blant annet om markedsmuligheter og inntekt, altså gårdens økonomi. Stor gjeld og små marginer kan gi grunn til bekymring i hverdagen, noe som igjen kan skape uoppmerksomhet og farlige situasjoner for bonden selv og bidra til dårlige arbeidsforhold for ansatte.

Også lover og forskrifter er en del av rammebetingelsene. Det norske landbruket har gjennom COVID-19 fått erfare sin avhengighet av det globale arbeidsmarkedet. Bruken av sesongarbeidere gjør bonden til arbeidsgiver og dermed underlagt Arbeidsmiljøloven. I Kvalitetssystem for landbruket revideres bonden på etterlevelse av lov og forskrift når det gjelder helse miljø, og sikkerhet. Studier har vist at HHMS ofte oppfattes som etterlevelse av forskrifter og administrativ byrde, frakoblet praksis. Samtidig ser vi at deltakelse på HMS-kurs, som er påkrevd for dem som har ansatte bidrar til viktig refleksjon i lederrollen.

Bonden og gårdsbruket er en del av et helhetlig system, hvor både den økonomiske verdikjeden, varemottakere, matindustrien og forbrukere, og det politiske systemet inngår. Her inngår også utvikling og bruk av ny teknologi og digitalisering, som endrer rammene for hvordan arbeid utføres og organiseres. Melkeroboten har bidratt til bedre arbeidsvilkår, samtidig som den kan gi opphav til nye former for arbeidsbelastning og stress.

Vår hypotese er at når bondens arbeidsmiljø og sikkerhet settes på dagsordenen av aktørene i dette systemet, som melketransportører, avløsere, varemottakere, interesseorganisasjoner, teknologileverandører, veterinærer osv., da først har vi grunnlag for å realisere en nullvisjon. Dette fratar ikke bonden ansvar for helse og sikkerhet, men gjør bonden bedre i stand til å ta vare på seg selv og utøve god ledelse overfor sine ansatte. Økt forståelse av samspillet mellom gårdsbruk, aktører i verdikjeden, politikkutforming, insentiver og teknologisk utvikling kan gi viktige forklaringer på hvorfor det fortsatt er høye skade- og dødstall i landbruket. Det vil bidra til mer treffende tiltak for å redusere denne statistikken.

Neste artikkel

«Ståle» kan slipe 600 kniver i løpet av et skift