Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Eiendomsskatt på gårdsbruk

Eiendomsskatt er en kommunal skatt og kommunene har stort spillerom til å fastsette egne retningslinjer, satser m.m., innenfor rammene av loven.

Det er adgang til å påklage utskrevet eiendomsskatt. Klagen sendes til eiendomsskattekontoret i kommunen, skriver advokat Elise Midling-Hansen ved Bondelagets Servicekontor. (Foto: Guro Bjørnstad)
Det er adgang til å påklage utskrevet eiendomsskatt. Klagen sendes til eiendomsskattekontoret i kommunen, skriver advokat Elise Midling-Hansen ved Bondelagets Servicekontor. (Foto: Guro Bjørnstad)

Advokat Elise Midling-Hansen, Bondelagets Servicekontor

Utskrivingsdatoen for eiendomsskatt var 1. mars, med senere frist for kommuner som har innført eiendomsskatt for første gang. I år har særlig mange fått eiendommene sine taksert som følge av kommunesammenslåing.

I Norges Bondelag får vi derfor mange spørsmål om eiendomsskatt om dagen, og ønsker derfor å gi en enkel oversikt over reglene om eiendomsskatt og de særlige reglene som gjelder for gårdsbruk.

Fritaksregel for jord- og skogbrukseiendom

All eiendom i kommunen kan i utgangspunktet ilegges eiendomsskatt. Et unntak fra dette er «… eiendom drevet som jord- og skogbruk» som etter esktl. § 5 bokstav h er fritatt eiendomsskatt. Kun driftsdelen av gårdsbruket er omfattet fritaket, som eksempelvis driftsbygninger, jordvei og skog.

Våningshus, kårbolig, hytte, utleieboliger og andre bygninger på gården som benyttes til private formål, er ikke fritatt eiendomsskatt. For seterhus og skogskoier må man foreta en konkret vurdering av om bygningen er benyttet i gårdsdriften og dermed omfattet av fritaket, eller i hovedsak er benyttet privat som fritidsbolig.

Bygninger på gården som benyttes til annen virksomhet enn hva man kan karakterisere som jord- og skogbruk vil ikke være omfattet av fritaksregelen.

Om det er eieren selv eller andre som forestår driften av gården, er uten betydning for om fritaksregelen skal gjelde. Avgjørende er om eiendommen har en størrelse og type aktivitet som gjør at eiendommen kan karakteriseres som et gårdsbruk. Her vil konsesjonsreglene kunne gi en viss pekepinn.

Eiendommens omsetningsverdi

Kommunene må finne frem til et eiendomsskattegrunnlag for den enkelte eiendom som vil ligge til grunn for hva som skal betales i eiendomsskatt. Eiendomsskattegrunnlaget skal tilsvare eiendommens omsetningsverdi ved fritt salg.

Fra og med 2020 er det innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent for bolig- og fritidseiendom for å sørge for at eiendomsskattegrunnlaget ikke overstiger omsetningsverdien. Kommunene kan benytte høyere reduksjonsfaktor enn 30 prosent, og kommunene kan også gi et bunnfradrag.

For å finne frem til eiendomsskattegrunnlagene har kommunene valget mellom å foreta kommunal taksering eller å benytte Skatteetatens formuesgrunnlag (boligverdi). Kommuner som velger å benytte Skatteetatens formuesgrunnlag må uansett foreta taksering av våningshus og andre bygninger på gårdsbruk.

Dette fordi formuesgrunnlaget bare angir den samlede verdien av gårdsbruket, og deler av gårdsbruket er fritatt eiendomsskatt.

Annonse

Ved taksering er det vanlig at kommunene bruker sjablonger som hjelpemidler for å finne frem til eiendommens omsetningsverdi. Sjablongene vil typisk være basert på hvordan type eiendom det er snakk om, hvilken sone eiendommen ligger i, størrelse, samt justeringsfaktor for standard m.m. Kommunene plikter uansett å foreta befaring av eiendommene.

Taksering av våningshus

Ved taksering av våningshus på gårdsbruk er det noen særlige forhold som gjør seg gjeldende.

Våningshus på gårdsbruk er underlagt konsesjonsregler og delingsforbud, noe som i stor grad påvirker omsetningsverdien.

Finansdepartementet har i brev av 10. mars 2006 til Norges Bondelag vist til at man ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for våningshus med naturlig arrondert tomt skal ta hensyn til delingsforbud og konsesjonsplikt.

Vi ser at mange kommuner i sine takseringsretningslinjer har inntatt en reduksjonsfaktor for våningshus, nettopp for å ta hensyn til dette. Dersom kommunene ikke har noen form for reduksjonsfaktor for våningshus i sine takseringsretningslinjer, er det viktig at man er oppmerksom på at man fort kan ha fått et eiendomsskattegrunnlag som overstiger omsetningsverdien, og som bør påklages.

Mange eldre våningshus har ofte en stor grunnflate, men enkel standard. Ved bruk av sjablonger, der særlig størrelse er en faktor, vil man kunne få en takst som langt overstiger den reelle omsetningsverdien. Kommunen plikter å foreta befaring, og slike forhold bør oppdages ved befaringen og hensyntas i taksten.

Satsene for eiendomsskatt

Det er kommunestyret som i forbindelse med budsjettbehandlingen fastsetter satsene og reglene som skal brukes ved utskrivning av eiendomsskatt. Men eiendomsskattelovens har maksimalsatser som kommunene ikke kan overstige.

Fra og med januar 2020 er maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendommer, herunder våningshus, redusert fra 7 promille til 5 promille av eiendomsskattegrunnlaget.

Første året kommunen innfører eiendomsskatt er maksimal eiendomsskatt fra og med 2020 1 promille, og kan maksimalt økes med 1 promille hvert år inntil maksimal skattesats nås.

Økningen kan likevel være på 2 promille hvis det samme år innføres et bunnfradrag. Skattesatsen kan ikke økes det året bunnfradraget eventuelt faller bort.

Adgang til å klage

Det er adgang til å påklage utskrevet eiendomsskatt. Klagen sendes til eiendomsskattekontoret i kommunen. Det er viktig å klage innen fristen på seks uker som løper fra det seneste tidspunktet av den dagen det ble kunngjort at eiendomsskattelisten er utlagt, eller dagen skatteseddelen ble utsendt.

Se www.bondelaget.no for en mer utfyllende artikkel om eiendomsskatt på gårdsbruk. Her finner du også en klagemal.

Neste artikkel

No trengst det arbeidskraft