Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Disse teknologiene for mat­produksjon frykter vi mest

Vi aksepterer stort sett noen typer teknologien for å foredle mat, men er mer skeptiske til andre. Hvorfor er det slik, og hva betyr det?

Aksept:
Aksept:

Themis Altintzoglou, seniorforsker Nofima

De siste årene har matindustrien gjort betydelige forbedringer på mattrygghet og holdbarhet uten at det går på bekostning av kvalitet, smak og næringsinnhold.

Nye prosesseringsteknologier står sentralt i denne utviklingen, blant annet med bruk av høytrykk, mikrobølger, UV-lys, pulserende elektriske felt, plasmaaktivert vann og ultralyd (se faktaboks for utdypning av teknologiene).

Hva er prosesseringsteknologi? Matindustrien behandler råvarer og matprodukter før de kommer i butikken, stort sett for å fjerne bakterier og dermed sikre at maten er trygg lengst mulig. Slik behandling kalles ofte «prosessering», og innebærer stegene mellom innhøsting og transport til butikken.

Ofte gjennomgår maten ulik grad av varmebehandling for å inaktivere bakterier, noe som gjerne gjøres i en autoklav (trykk-koker). Varmen dreper bakterier, men ofte forringes kvaliteten noe gjennom denne behandlingen.

Nye teknologier utvikles for å ta bedre vare på kvaliteten, gjøre maten sunn og trygg enda lenger, og for å gjøre produksjonen raskere og mer klimavennlig.

I utgangspunktet tenkte folk at mikrobølgeteknologi var noe litt merkelig og potensielt skadelig for helsa vår.

Disse teknologiene gir mange fordeler, og forbrukerne blir stadig mer teknisk kompetente. Man skulle dermed tro at tiden nå er inne for å gi forbrukerne informasjon om moderne prosesseringsteknologier og fordelene med dem.

Men som oftest vil ikke produsentene si noe om at slike teknologier er brukt, i frykt for å utløse uønskede reaksjoner hos forbrukerne. Og det med rette!

Lettvint og sunn mat med lang holdbarhet. I en forbrukerstudie fant vi at forbrukere gjerne vil vite om fordelene med slike nye prosesseringsteknologier. Spesielt ønsket de informasjon om hvorvidt produktene var lettvinte å bruke, hadde lengre holdbarhet, godt bevarte næringsstoffer og vitaminer, og redusert sukkerinnhold.

Selv om alle de nevnte seks teknologiene i undersøkelsen gir slike fordeler, var det bare tre av teknologiene forbrukerne hadde tillit til. Øverst på lista kom mikrobølger, deretter høyt trykk, og på grensen til aksept var ultralyd.

Under akseptterskelen havnet UV-lys, deretter pulserende elektriske felt, og den minst aksepterte teknologien var plasmaaktivert vann.

Når vi ser på rangeringsrekkefølgen til foretrukne og ikke-foretrukne teknologier, kan vi legge merke til at de følger en logisk rekkefølge. Rekkefølgen handler om kjennskap. Jo mer kjent teknologien er, desto lettere er det å godta informasjonen om at den er brukt til å behandle mat – maten vi tross alt putter i kroppen vår.

Annonse

Frykt for det ukjente. Som forfatteren H.P. Lovecraft så fint uttrykte det:

«Menneskehetens eldste og sterkeste følelse er frykt, og den eldste og sterkeste typen frykt, er frykten for det ukjente.»

Denne setningen treffer spikeren på hodet for det vi i forbrukervitenskapen kaller neofobi. Forbrukere er skeptiske til nye ting, inkludert mat og nye teknologier som brukes til matbehandling. Og siden forbrukere er forsiktige med bearbeidet mat, tar det tid før de vil forstå og akseptere at de nye teknologiene egentlig er en garanti for mattrygghet og bedre smak.

Men det ligger noe mer i denne utfordringen. Forbrukerne stoler ikke på at bedrifter vil forbrukernes beste. De tror at matprodusentene har et ensidig fokus på profitt, og at de derfor overser at matforedling og ultraprosessering påvirker maten, slik at den utgjør en helserisiko.

Vi har gjentatte ganger sett negative medieoppslag om helserisikoen ved enkelte former for matprosessering. Men nye prosesseringsteknologier for matforedling utvikles også for å fjerne slik risiko.

Og selv et selskap som kun fokuserer på profitt, ville ikke ønske å forårsake helserisiko for forbrukerne. Det ville nemlig påvirke merkevaren deres negativt, de ville få uønsket medieoppmerksomhet, og det ville potensielt skade kundene deres.

Eksponering av fordelene vil gi aksept. Teknologiene vil fortsatt bli brukt, enten de blir akseptert av forbrukere eller ikke. Fordelene er altfor mange, og den reduserte helserisikoen altfor betydelig. Kjennskap til disse teknologiene vil øke sakte, men sikkert, ettersom vi jevnlig blir eksponert for fordelene.

Tenk bare på mikrobølger. I utgangspunktet tenkte folk at mikrobølgeteknologi var noe litt merkelig og potensielt skadelig for helsa vår. Men med stadig utvikling på den tekniske siden, parallelt med forskning på helserisiko, finner vi nå mikrobølgeovner i veldig mange hjem.

Vi har akseptert teknologien og dens fordeler i hverdagen vår. Vi har også erfart at bruk av mikrobølgeteknologi ikke er skadelig for oss selv.

Tillit til matindustrien. Kan det da bli sånn at vi snart har høytrykksutstyr i hjemmene våre? Sannsynligvis blir det utfordrende på grunn av størrelsen på utstyret. Men vi vil drikke høytrykksbehandlet juice og nyte den ferskpregede smaken og den lange holdbarheten.

En dag i fremtiden har vi kanskje plasmaaktiveringsenheter installert på kjøkkenkrana vår, som vi kan skru på når vi vasker grønnsakene før vi legger dem i kjøleskapet.

I mellomtiden kan vi kanskje begynne å stole på at matprodusentene kan gjøre dette på en profesjonell, effektiv og bærekraftig måte. De bryr seg jo faktisk om det samme som oss, siden det også gir dem høyere fortjeneste.

Kronikken har stått på trykk i forskning.no.

Neste artikkel

Den praktiske og problematiske plasten