Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dårlig kornavling bra for statskassen

Staten både tjener og sparer store beløp på lave kornavlinger. I stedet for å bruke penger på prisnedskriving av korn og tilskudd til matkorn, får statskassen inn toll. Da er det utrolig smålig at staten ikke engang på egen hånd ajourfører erstatningssatsene til dagens kornpris.

John Lilleborge er leder i Kornbøndenes Interesseorganisasjon. (Foto: Erik Wiggo Larsen/Demokraten)

Staten både tjener og sparer store beløp på lave kornavlinger. I stedet for å bruke penger på prisnedskriving av korn og tilskudd til matkorn, får statskassen inn toll.

Dermed er det åpenbart at statskassen «tjener» på tørkeåret, men det er et lite puslespill å sette sammen. Tollsatsene varierer med verdensmarkedsprisene kvartalsvis, og kornimporten styres med kvoter som auksjoneres bort fra Landbruksdirektoratet.

Det er da utrolig smålig at staten ikke engang på egen hånd kan ajourføre erstatningssatsene til dagens kornpris. Det burde det ikke engang vært nødvendig å forhandle om. Det burde vært en selvfølge at statens satser skal følge den prisutviklingen som staten selv har vært med å forhandle fram gjennom de årlige jordbruksoppgjørene.

En tilleggsavtale i jordbruksoppgjøret må behandles i Stortinget. Det er fortsatt mulig for landets nasjonalforsamling å opptre ansvarlig etter tørkekrisa også overfor landets kornbønder.

Jeg har beregnet et aritmetisk snitt for siste års tollsatser på kvotene, og det er 71 øre/kg på fôrhvete og 51 øre/kg for bygg. Her ligger de største import-volumene. I tillegg kommer kvoteprisen ved auksjon, som ved siste auksjon var snaue 3 øre/kg.

Prisnedskriving på alt norsk korn er 60 øre/kg, og for matkorn kommer det 41 øre til i matkorntilskudd.

Annonse

Ser vi stort på det og sier 50/50 på import av hvete og bygg fremover, vil staten få i snitt like mye i økte tollinntekter som de sparer på redusert prisnedskriving.

60 øre av hver når vi bare ser på fôrkorn, og altså en total forbedring i statsregnskapets balanse på 1,20 kroner pr kg reduksjon i kornproduksjonen.

I år er det ikke bare lavere kornavling som gir mer import av korn til kraftfôr. Også den dårlige grovfôravlingen, med supplering av halm med lavere fôrverdi, gjør at det må fôres mer med kraftfôr enn ellers. Tilbudet av norsk korn til kraftfôr er altså lavere, og etterspørselen etter kraftfôr er høyere enn normalt.

Til sammen for det prognoserte behovet for mer-import på ca 600 mill. kg korn til kraftfôr betyr dette 720 mill. kroner.

For matkorn var det stor svikt i norsk produksjon i fjor også, så importen øker ikke fra da til i år. Men det betyr bare at staten gjorde samme besparelse i fjor også!

200 millioner kg matkorn-import, som det regnes med i år (som i fjor), henter 400 mill kroner i toll til statskassen hvis det importeres som fint eller grovt hvetemel. Men som kvoteimport av f.eks. mathvete er anslaget 100 mill kroner i (nedsatt) toll. Det blir kanskje en kombinasjon, med mest vekt på kvoteimport. I tillegg sparer da staten 200 mill. kroner i prisnedskriving mot en situasjon der vi hadde produsert mesteparten av matkornet selv. Netto-forbedringen av besparelsen og økte tollinntekter pr. år er følgelig over 300 mill. kroner, og altså både for i fjor og for i år.

I grove tall blir det da ikke mye feil å si at styrket «budsjettbalanse» for statskassen av tørkeskaden for korn er på om lag en milliard kroner (1000 millioner kroner) for inneværende avlingsår. Dermed finansierer dette nesten hele økningen i bevilgningsbehov til avlingsskade-ordningen, inklusive husdyrproduksjonen.

John Lilleborge er leder i Kornbøndenes Interesseorganisasjon

Neste artikkel

Det blir fortsatt tollfritak for grovfôr