Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksoppgjøret: Krever 1450 millioner

1150 millioner skal finansieres av budsjettmidler.

Merete Furuberg og Lars Petter Bartnes leverer kravet til staten ved departemenstråd Leif Forsell.  (Foto: Anders Sandbu)
Merete Furuberg og Lars Petter Bartnes leverer kravet til staten ved departemenstråd Leif Forsell. (Foto: Anders Sandbu)

Saken er oppdatert.

Ramma for kravet er 1450 millioner kroner. Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner og budsjettoverføringer 1150 millioner kroner. Det utgjør ei inntektsøkning på 31 700 kroner per årsverk.

– Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

– Regjeringa har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, legger han til.

Ambisiøst og nødvendig løft

– De viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den, og nå må vi gi dem økonomiske muskler til å satse videre. Vi leverer et krav som er ambisiøst på dette området, sier Bartnes.

Ramme

Ramma for kravet er 1450 millioner kroner

Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner og budsjettoverføringer 1150 millioner kroner

Det utgjør ei inntektsøkning på 31 700 kroner per årsverk

– Skal vi føre landbruket framover, må det være det attraktivt for nye generasjoner bønder å satse på næringa. Jorda er grunnlaget i all matproduksjon, og vi ser allerede ei utvikling der betydelige arealer går ut av drift i store områder som på Vestlandet og i Nord-Norge. Denne utviklinga må snus, sier bondelagslederen.

Krav i tråd med ny vedtatt politikk

Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser blant annet at de minste melkebruka har over 100.000 kr lavere inntekt per årsverk enn de største. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres.

– Stortinget inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.

Stortinget vedtok tirsdag kveld den nye jordbruksmeldinga, ei melding som sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte landbrukspolitikk. Det nye hovedmålet med norsk landbrukspolitikk er å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser.

– Vi har levert et krav som er helt i tråd med de nye målene for norsk landbruk, og jeg forutsetter at regjeringa følger opp Stortingets vilje i årets jordbruksforhandlinger, sier bondelagslederen.

Tydeleg fordelingsprofil mener NBS

– Vi har prioritert midlene til små og mellomstore gårdsbruk, noe som går klart fram av referansebruksberegningene. Referansebruk nr. 12 med «de 1/3 minste melkebruka» får et betydelig større tillegg pr. årsverk enn referansebruk nr. 13 med «de 1/3 største melkebruka». I tillegg har vi prioritert kornproduksjonen høyt, fordi korn er nøkkelen for å øke matproduksjonen i Norge, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag, på deres nettsider.

Annonse

– I år krever jordbruket en differensiering i arealtilskuddet korn for bruk under 400 daa, mellom 400 – 800 daa og over 800 daa. Et samlet jordbruk krever videre at det blir innført et driftsvansketilskudd i 2019 og at bunnfradraget reduseres fra 6.000 kroner til 3.000 kroner pr. bruk. Jordbrukets krav inneholder også en betydelig satsing på melkeproduksjonen på Vestlandet, noe som er svært positivt, legger hun til.

Overproduksjonen i saueholdet gjør at denne produksjonen i år har fått et vesentlig mindre påslag enn produksjoner som er i markedsbalanse.

– Men kravet inneholder en spesiell satsing på sauebruk med opptil 100 dyr, sier Furuberg.

Hovedpunkter i jordbrukets krav:

- Redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder

- Løfte små og mellomstore bruk

- Kompensere for driftsulemper knytta til struktur og geografi med aktiv bruk av budsjettmidler

- Styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke sjølforsyninga

Se Leif Forsell kommentere landbrukets krav

Neste artikkel

Forventer at strømpris-veksten nå blir forhandlet om