Norges Bondelag har inngått jordbruksavtale med staten, og ramma på avtalen er 4,147 milliarder. Ifølge en pressemelding fra Bondelaget inkluderer den kompensasjon for sviktende inntekt i 2023, kostnadsdekning, inntekt som andre og inntektsløft for 2024. Til sammen gir dette økte inntektsmuligheter på 111.000 kr per årsverk.

– Vi har forhandlet fram et viktig inntektsløft for bonden i 2024. Det betyr mye økonomisk. Vårt mål er å ha et aktivt landbruk over hele landet, slik at vi kan utføre samfunnsoppdraget vårt: Å produsere mat til den norske befolkningen, sier Bjørn Gimming i pressemeldingen.

Her kan du lese hele sluttprotokollen (PDF)

Inntektsgap

– Det er god beredskap i en løpende matproduksjon, og det er bra for sjølforsyninga. Vi har sett verdien av begge deler særlig det siste året, og derfor trenger vi en sterkere inntektsutvikling i landbruket, sier Gimming.

I kravet fra Bondelaget ble alle de grovfôrbaserte produksjonene løftet betydelig. De kom vesentlig dårligere ut i statens tilbud enn jordbrukets krav.

Avtalen legger til rette for en inntektsvekst på 111.000 kr per årsverk, der 60.000 kr per årsverk er tetting av gapet mellom inntekten til bonden og andre grupper.

– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og for alle produksjoner. Vi opplever at regjeringa ønsker å prioritere verdien av matproduksjonen. Det er viktig skal bonden fortsatt ha tro på jobben som matprodusent. Men jobben med å løfte bondens inntekt er langt fra over, sier Bjørn Gimming.

– Melkeproduksjon er en bærebjelke i norsk matproduksjon. Melkeprodusenter får økt målpris og en betydelig økning av distriktstilskudd og husdyrtilskudd. Gjennom en økning i investeringsmidler tar vi et større ansvar for den omstillingen som landbruket står i, noe som er viktig for utviklingen i norsk melkeproduksjon og med tanke på kravet til løsdrift, sier landbruksminister Sandra Borch i en pressemelding.

Tallene fra budsjettnemnda viste tidligere i år at inntekta til melkebøndene hadde gått kraftig ned, og både Bondelaget og staten hadde varslet at de ville prioritere dem.

– Vi styrker inntekten betydelig til melkebøndene landet rundt. Melkeproduksjon er viktig for å ha et landbruk over hele landet, sier Gimming.

Når det gjelder øvrige grovfôrnæringer som sau og storfe, var det et ønske fra Bondelaget om å løfte disse mer enn forhandlingene har gitt som resultat.

Tak på melkekvote

I pressemeldingen fra departementet står det at partene er enige om at produksjonstaket for melkekvote senkes fra 900 000 liter til 700 000 liter kumelk og til 350 000 liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett per 1.1.2024 får videreført denne. Melkeprodusenter som er i prosess med å utvide produksjonen, vil omfattes av en overgangsordning. For å øke andelen eid melkekvote, har partene blitt enige om endringer i regelverket for privat salg av kvote og regjeringen tar sikte på å redusere beskatningen ved salg av kvote.

Løfter

Regjeringa har lovet en opptrappingsplan for næringa, noe også Stortingsflertallet har bedt om.

– Vi trenger sterk politisk vilje for å få med oss alle i jordbruket, og de politiske løftene må bli fulgt opp og gjennomført. Det er viktig fordi den økonomiske situasjonen i næringa er fortsatt alvorlig, stemningen avmålt og det er et strekk i laget både i og mellom produksjoner. Før neste års forhandlinger må en plan med nytt tallgrunnlag være på plass, sier Bjørn Gimming.

Klima og miljø

Departementet skriver at jordbruksavtalen skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning, og de målrettede ordningene for dette økes betydelig. Partene er enige om å bevilge 9,3 milliarder kroner på dette området, nær en tredjedel av den totale budsjettrammen for jordbruksavtalen. Økning på klima- og miljø er over en milliard kroner fra 2023 til 2024. Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og jordbruket er prioritert, i tillegg til tiltaksplan for Oslofjorden, med økning i midler til vannmiljøtiltak.

– Ordningene bidrar til å redusere utslippene per produserte enhet og dermed klima- og miljøbelastningen fra jordbruket, sier Borch på pressekonferansen.