Det ble utført 44 732 årsverk i jordbruket i 2020, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Men antallet jobber som det norske jordbruket skaper, er langt flere.
Norges desidert største industrigren regnet etter sysselsetting, er matindustrien. Den er mer enn dobbelt så stor som den nest største sektoren. Matindustrien er også den eneste med klar vekst, står det i Nibio-rapporten «Mat, matindustri og verdikjeder 2020».
De aller fleste i matindustrien foredler varer fra nettopp norsk jordbruk.
Av 52 000 er rundt 40 000 sysselsatt for å bearbeide varer fra norsk landbruk til mat eller dyrefôr, opplyser Signe Kårstad, en av de to forfatterne bak Nibio-rapporten.
– Ingen industri
– Jeg tror ikke det er høy nok bevissthet rundt betydningen av norsk matproduksjon, sier Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i NNN, Norsk Nærings- og Nytelsesarbeiderforbund.
For hennes medlemmer er den avgjørende, mener hun.
– Landbruksbasert næringsmiddelindustri foredler norske landbruksråvarer. Uten norske råvarer, ingen industri. Det er ingen landbruksbasert næringsmiddelindustri i Norge uten norsk landbruk. Det er helt urealistisk å tenke seg, slår hun fast.
Petter Haas Brubakk er administrerende direktør i NHO Mat og drikke.
– Hvilken betydning har norsk landbruk?
– Veldig stor, for veldig mange av våre medlemsbedrifter. Ikke alle, men svært mange av dem, baserer en stor del av produksjonen på norske råvarer, enten det er grønt, kjøtt eller melk. Det er svært viktig, bortimot avgjørende for mange av medlemsbedriftene våre, sier Brubakk.
Betydningen for fylkene
Hvor stor betydning jordbruket og næringsmiddelindustrien har, varierer fra fylke til fylke.
I Nibios rapport «Utsyn over norsk landbruk» fra 2021, så Nibio på jordbrukets og næringsmiddelindustriens betydning i de forskjellige fylkene i 2018.
Bruttoproduktet var en av indikatorene Nibio brukte. Mens bruttoproduktet var forsvinnende lavt fra selve jordbruket i Oslo, stod jordbruket for 1,97 av det totale bruttoproduktet i Sogn og Fjordane.
I tillegg kommer næringsmiddelindustrien. I kroner betydde den mest i Trøndelag (nesten 6,8 milliarder kroner), og i prosent i Finnmark (4,1 prosent av fylkets bruttoprodukt).
Nibio så også på hvor mange personer disse to næringene sysselsatte.
Igjen var det få i Oslo. Men i Oppland stod jordbruket for 4,9 prosent av sysselsettinga i fylket.
I Trøndelag var 13 000 personer sysselsatt i jordbruket eller næringsmiddelindustrien.
– Den viktigste næringa
Bondebladet har ringt til tre ordførere for å høre hva landbruket betyr for kommunene deres.
Jonas Skrettingland er ordfører i Hå kommune i Rogaland.
– Landbruket er den viktigste næringa i Hå. Det er store ringvirkninger av landbruket her. Først og fremst i næringsmiddelindustrien. Vi har en næringspark med 700 arbeidsplasser, direkte knytta til næringsmiddelindustrien, forteller han.
– I tillegg har det blitt bygd mye i landbruket. I Hå kommune er det mange håndverksbedrifter. Det er klart at det er ganske mange arbeidsplasser der som relaterer seg til landbruket. For håndverksbedriftene betyr landbruket at de har arbeid. Når boligmarkedet har vært litt forsiktig de siste årene, har byggevirksomheten i landbruket vært ganske betydelig. Det har blitt investert veldig mye på gårdene i Hå de siste åra, sier Skrettingland.
Landbruket er den viktigste næringa i Hå
Jonas Skrettingland, ordfører
Men ringvirkningene fra landbruket i kommunen er enda videre, forteller Skrettingdal.
– I tillegg har vi alle som leverer tjenester til bøndene. Landbruk er den viktigste næringa vi har i kommunen, både ut fra sysselsetting og verdiskaping, slår ordføreren fast.
– Hvordan hadde det vært dersom det ikke var landbruk i Hå?
– Da lurer jeg på hva vi skulle gjort. Vi ligger fem mil fra Stavanger. Der har det vært gode tider i oljerelatert virksomhet. Men vi har ikke noen næring som kunne erstattet landbruket i Hå kommune, sier Jonas Skrettingland.
Landbruket betyr veldig mye
Merete Myhre Moen, ordfører i Tynset
– Utrolig viktig
Langt fra Jæren ligger Tynset, en kommune med 5 581 innbyggere i Østerdalen.
– Landbruket betyr veldig mye. Det er en av grunnsteinene i kommunen, sier ordfører Merete Myhre Moen.
– Det er uten tvil mye ringvirkninger av landbruket. Se bare på handelen, hvor mange butikker som selger maskiner, utstyr, gjødsel, alt mulig. Når man går gjennom handelsvirksomheten, er det mange som er der på grunn av landbruket. Og entreprenørvirksomheten! Landbruket er med og bidrar til en voldsom verdiskapning. Det er utrolig viktig, sier Myhre Moen.
– Hadde det ikke vært landbruk her, hadde det vært færre personer her. Så egentlig fører landbruket til mer av all type handel. I tillegg til at det selges mye av traktorer, dyrefôr, spader, utstyr av alle slag, arbeidstøy … landbruket har voldsomme effekter. Det genererer veldig mye mer, sier ordføreren.
– Hvordan hadde Tynset vært uten landbruk?
– Det tror jeg hadde gått ut over veldig mange. Det er kanskje ikke noe man tenker over i det daglige, sier Merete Myhre Moen.
– Enorme tall
Både ordførerne i Hå og i Tynset peker på at jordbruket fører til langt større ringvirkninger enn bare jobben som bonden og næringsmiddelindustrien gjør.
Det er mange som har arbeid på grunn av jordbruket. Men hvor mange er det? Hvor mange arbeidsplasser fører for eksempel jordbruket til bare innenfor traktor- og landbruksmaskinbransjen?
Vi kontakter Frode Dahl, som er leder i Traktor- og landbruksmaskinimportørenes forening.
– Jeg har dessverre ikke mulighet til å gå inn i en større kartlegging på dette. Det jeg kan si, er at det er enorme tall vi snakker om, svarer Dahl.
Analyse av leverandørindustrien
Menon Economics laget en brutto ringvirkningsanalyse om landbrukets leverandørindustri for FK Agri for noen år siden. Tallene i rapporten var fra 2013 og 2015.
Der kom Menon Economics til at landbruket kjøpte varer og tjenester for 23 milliarder kroner i året, hvorav 18 milliarder leveres av norske leverandører. De beregnet at kjøpene la grunnlag for om lag 17 000 sysselsatte og om lag 12 milliarder kroner i verdiskaping.
Om man ser bare på jordbruket, altså landbruket minus skogbruket, kjøpte det inn varer og tjenester for i underkant av 20 milliarder kroner årlig, der innenlandske kjøp utgjorde 15 milliarder kroner. Det dannet grunnlag for om lag 14 000 sysselsatte i leverandørindustrien.
Merk imidlertid at dette er kun ikke-varige driftsmidler. I tillegg kommer investeringer i varige driftsmidler som driftsbygninger, maskiner og utstyr. De var ikke med i analysen eller i beregningen av ringvirkninger.
Den var også kun basert på innkjøp til landbruket. Jobbene i næringsmiddelindustrien, og hva denne industrien måtte kjøpe inn av varer og tjenester, var heller ikke med i beregningen.
Analyse av samvirkebedrifter
Men det finnes egne analyser for det sistnevnte, eller i alle fall deler av bransjen.
For noen år siden beregnet Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) på oppdrag fra Landbrukssamvirke hvor store ringvirkninger noen av medlemsbedriftene deres skapte. De åtte utvalgte var Tine, Nortura, Felleskjøpet Rogaland og Agder, Gartnerhallen, Hoff, Honningcentralen, Norsvin og Geno. Beregningene var basert på tall fra 2016.
SØA så på både direkte effekter, indirekte effekter og induserte effekter.
De direkte effektene var hos bedriften selv, for eksempel: Hvor mange er ansatt i Nortura?
De indirekte effektene var hos bedriftenes underleverandører, som bøndene og resten av det norske næringslivet, og deres underleverandører igjen.
De induserte effektene oppstod på grunn av inntekter fra det ovennevnte, for eksempel at den ansatte i Nortura brukte lønnsinntekter til å klippe håret hos en frisør, eller gå på restaurant.
Mer i skatt enn i støtte
SØA kom til at de åtte landbrukssamvirkene sysselsatte 9135 årsverk direkte, og at den direkte verdiskapingen var på 9,2 milliarder kroner.
Men når de andre effektene ble lagt til, vokste tallene betraktelig:
SØA kom til at de åtte bedriftene totalt førte til hele 55 870 årsverk, og en verdiskapning på 40 547 millioner kroner.
Når de så på kun den direkte effekten, var det flest sysselsatte i Oslo. Tines og Norturas hovedkontor, og Tines anlegg på Kalbakken, bidro godt.
Men når også de andre effektene ble tatt med, endret bildet seg. Da var det flest sysselsatte i Rogaland, med rundt 8000 årsverk. Verdiskapningen der var på 5,6 milliarder kroner.
Innkjøpene og ringvirkningene var spredt over hele landet.
SØA så også på skatt.
En av ringvirkningene var at det ble betalt inn 11,4 milliarder kroner i skatter og avgifter, kom analyseselskapet til. De omtalte det som et minimumsanslag.
Til sammenligning kom de til at den landbruksstøtten som kunne knyttes til bønder som leverer til landbrukssamvirkene, var på omtrent 10 milliarder kroner.
Tine: 25 900 årsverk
Tine finnes det nye tall for. SØA lagde en ringvirkningsanalyse for selskapet i fjor. Beregningene er basert på årsregnskapet for 2020.
Tine hadde 30 meieri i 11 fylker. De sysselsatte 4170 årsverk og ga en verdiskapning på 5,1 milliarder kroner, konkluderer SØA.
Selskapet kjøpte også inn varer og tjenester for 6,1 milliarder kroner, og utbetalte 8 milliarder kroner til melkebøndene.
Etter at de indirekte og induserte virkningene var lagt sammen, kom SØA til at Tines verdiskapning var 22,6 milliarder kroner. Den økonomiske aktiviteten skapte arbeidsplasser, nærmere bestemt 25 900 årsverk.
Sett i forhold til hvor mange som arbeider i de ulike fylkene, har sysselsettingen Tine fører til, størst betydning i Trøndelag, Innlandet og Møre og Romsdal.
Holder man offentlig forvaltning unna regnestykket, fører Tines ringvirkninger til 3,4 prosent av årsverkene i Trøndelag, ifølge SØAs beregninger.
135 000 til 170 000 årsverk
Hvor mange årsverk norsk jordbruk til sammen fører til, er ikke et lett regnestykke. Det ville inneholdt svært mange tall.
Petter Haas Brubakk i NHO Mat og drikke tenker seg om.
– Det er rundt 40 000 ansatt direkte i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. I tillegg kommer all tjenesteytingen rundt denne industrien. Det er kjøp av renholdstjenester, maskiner, utstyr, ansatte innenfor el, bygg, regnskap, alt mulig. I tillegg kommer sysselsettingen i selve primærjordbruket, og en betydelig tjenesteleveranse tilknytta det: Regnskapstjenester, rådgivning, maskinpark … også kommer varehandelen på toppen, sier Brubakk.
Det er rundt 40 000 ansatt direkte i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien
Petter Haas Brubakk, NHO Mat og drikke
Christian Anton Smedshaug er akkurat nå vikar som statssekretær i Klima- og miljødepartementet, men er til vanlig daglig leder ved AgriAnalyse.
Han legger først sammen de som jobber i landbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Men landbruket fører også til at andre har jobb.
– Klassiske håndverkere, snekkere, elektrikere, rørleggere, de som gjør løpende vedlikehold, de som drifter servicestasjoner, melke- og fôringssystemer. Hvor mange har Lely og Alfa Laval ansatt i Norge? Og så er det selvfølgelig transportørene ut og inn, og byggevareleverandører, og man trenger smøremidler, olje, drivstoff, verkstedutstyr og verkstedtjenester, ramser Smedshaug opp.
– Det er en uviss multiplikasjonsfaktor, som varierer mellom 0,5 og 1,5, alt etter hvor man er i Norge og hvilken del av sektoren man er i, sier han.
Han våger seg på et anslag over hvor mange årsverk norsk landbruk totalt skaper i Norge.
– Et sted mellom 135 000 og 170 000. Kall det et konservativt estimat, sier Christian Anton Smedshaug.
Fiskeoppdrett fra husdyrkunnskap
Ivar Pettersen er forfatter at Nibio-rapporten Mat, matindustri og verdikjeder 2020. Han har blant annet vært direktør for Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning i perioden 2004–2013. Nå er han pensjonert fra Nibio, men jobber fortsatt på prosjekter for dem.
Også Pettersen våger seg på et anslag over hvor mange årsverk norsk landbruk totalt skaper i Norge.
– Jeg tror den store posten handler om distribusjon og omsetning av matvarer i handelen. Tross alt er nok den aller største delen av omsetningen av matvarer i dagligvarehandelen, basert på norske råvarer eller norsk foredling. Jeg tror det dreier seg om 70 000 mennesker. Så totalt sett tror jeg sysselsettingen ved å håndtere norske matvarer, dreier seg om et par hundre tusen mennesker, sier Pettersen.
– Men om vi la ned norsk landbruk, og importerte all maten, ville folk likevel jobbet med å selge mat i dagligvarebutikker?
– Ja, det er viktig. Alle disse ville ikke gått ledig om vi ikke hadde hatt landbruk i Norge. Det ville være alternativ sysselsetting. Men de har arbeidsoppgaver knyttet til de norske matvarene i dag. Det er også et poeng at en god del av varehandelen dreier seg om å håndtere relasjonen til matindustrien og matprodusentene. Det er funksjoner som, dersom vi ønsker importere, lett kan forsvinne ut av landet. Et gigantisk Lidl i Norge vil ikke drive like mye sysselsetting i Norge som dagens norske kjeder. Så i noen grad vil vi tape arbeidsplasser i handelen ved at norsk produksjon erstattes med import, sier Pettersen.
Den tidligere Nilf-direktøren syns imidlertid Bondebladet tenker for snevert når vi tenker på yrker som elektrikere, utstyrsforhandlere og regnskapsansatte når vi tenker på jordbrukets ringvirkninger.
– Du kan utvide perspektivet kvalitativt. Ringvirkningene strekker seg utover den landbruksbaserte verdikjeden, fordi egentlig kan man si at norsk fiskeoppdrett i stor grad er en ringvirkning av utviklingen av husdyrkunnskap i Norge. Det er et veldig viktig poeng. Domestiseringen av laksen sprang ut fra husdyrmiljøet på Ås. Og i framtiden vil ringvirkningene dreie seg om helt nye typer bioøkonomi, som vi sjelden regner med til landbruket, sier Ivar Pettersen.
– Mange færre arbeidsplasser
En av dem som er veldig glad for norsk landbruk, er Tove Henøen, ordfører i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal.
Kommunen har drøyt 13 300 innbyggere, og 238 bruk i drift, 144 med storfekjøtt, 99 melkebruk og 82 sauebruk.
Henøen anslår at landbruket i kommunen også fører til rundt 500 arbeidsplasser i tilstøtende virksomheter.
– Så det er klart at landbruk er veldig viktig for Hustadvika kommune, sier hun.
Både Tine og FK Agri har anlegg i kommunen. Meieriet har 65 ansatte. Kommunen har flere landbruksmaskinfirma, og de siste årene er det bygget flere fjøs, forteller hun.
– Bøndene driver i tillegg andre produksjoner, næring innenfor skogbruk, turisme, jakt og fiske, videreforedling og salg av gardsmat, sier Henøen.
– Hadde vi ikke hatt landbruket i Hustadvika kommune, hadde vi hatt mange færre arbeidsplasser. Vi hadde ikke hatt så høy bosetting, spesielt ikke i distriktene. Det ville påvirket tilbudene i kommunen. Kulturlandskapet hadde sett annerledes ut, og vi ville få utfordringer i reiselivsbransjen, sier ordfører Tove Henøen.
Ringvirkninger på ringvirkninger
Verken Bondebladet eller Henøen tenkte imidlertid på oppdrettslaks som en potensiell ringvirkning av jordbruk.
Men denne måneden skal etter planen den første smolten settes ut i et helt nytt oppdrettsanlegg i denne kommunen. Det er ett av Europas største oppdrettsanlegg på land, ifølge pressemeldingen etter at det første spadetaket ble tatt. Anlegget skal ha en kapasitet 36 000 tonn laks.
– Prosjektet vil i seg selv skape mange nye arbeidsplasser, men kanskje enda viktigere blir ringvirkningene. Tenk deg for en erfaring vi, og alle involverte parter, vil tilegne oss gjennom dette prosjektet – vi vil sitte på noe helt unikt. Det vil oppstå teknologiutvikling, nye forretningsmuligheter, og regionen vil definitivt bli satt på kartet nasjonalt og internasjonalt, sa en av gründerne i Salmon Evolution, Kristofer Reiten, i pressemeldingen.
I en sak på nettsiden ilaks.no fra januar i år, står det at Salmon Evolution allerede har planer om å etablere et nytt oppdrettsanlegg, over samme lest, i Sør-Korea.
De er store
Det er umulig å gi et fasitsvar på hvor store jordbrukets ringvirkninger er. Det kommer blant annet an på hvor du stopper.
Én ting er likevel alle Bondebladet har intervjuet, enige om: De er store.