Kronikk

Å legge opp til lave ytelser i små besetninger, er nesten en garanti for at melkeproduksjonen i distriktene legges ned, skriver journalist i Norsk Landbruk Øystein Heggdal.

Norge har ansvar for over 90 prosent av den gjenlevende tundrareinen i Europa, og 30 prosent av den lever på Hardangervidda. Dyrene har overlevd klimaendring, jakt, fangst og predasjon. Nå står de overfor sin største utfordring: Norsk naturforvaltning.

Denne litle pelleten har radikalt endra norsk jordbruk gjennom dei siste hundre åra, og kan endra landbruket også i framtida.

Det er tid for å søke tilskudd til viktige tiltak for å bedre vannkvaliteten i vassdragene våre. I år kan søkerne få en overraskelse.

Gode hensikter er ikke nok for å sikre en fredelig sameksistens mellom reindrift og jordbruk. Etter vår mening er det hardt arbeid, dialog, empati og løsningsorientering som skal til.

Vi kan ikke gå over til plukkhogst over alt og med en gang. Men i fleraldrete skoger, i yngre skoger og der vi har grønn krone på halvparten av trærnes høyde, kan vi opplagt prøve oss.

Landbruksunntaket har vært under et politisk press de senere år og vil ganske klart bli en valgkampsak i høstens stortingsvalg.

I overgangen til et fornybart samfunn er vi avhengig av tømmer som kan erstatte fossile ressurser. Å forby flatehogst i Norge, vil ikke være bra for verken klimaet eller plante- og dyrelivet i skogen.

Regjeringa vil ikkje innføre fjellova. Synspunktet er at fjellova er utforma for fjellområda i Sør-Noreg.

Ei enkelt grågås kan spise opp til én kilo gras om dagen. Det viktigste tiltaket for å redusere beiteskadene er å redusere grågåsbestanden.