Når du kjøper kjøtt i butikken, kan du ikke se hvor mye antibiotika dyret har fått. Ikke kan du smake det, heller. Men svaret kan plutselig få betydning for deg.
I Norge gir vi lite antibiotika til dyr, sammenlignet med andre land.
Dersom det blir oppdaget MRSA i en svinebesetning, sanerer den norske bonden besetningen, som eneste landet i verden. MRSA er gule stafylokokker som er resistente mot bestemte antibiotikatyper.
At norsk landbruk drives slik, har stor betydning for folkehelsa, forteller Petter Elstrøm, seniorforsker og dr. philos innenfor resistens og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.
– Det er ekstremt viktig, sier han.
Redder liv
Dag Berild, professor ved Universitetet i Oslo og spesialist i infeksjonsmedisin, forklarer.
– Hovedproblemet er at all antibiotika fører til antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens betyr at antibiotika ikke virker. Når du gir antibiotika til dyr, blir bakterier i dyrene resistente. Deretter kan de spre seg videre til oss mennesker. Hvis man da blir syk med en infeksjon, kan den bli mye vanskeligere å behandle. I verste fall kan man dø av resistente bakterier. Det er veldig sjelden i Norge, så det er opplagt at det at vi nesten ikke bruker antibiotika på dyr i Norge, er en stor fordel for folkehelsa, sier han.
Professoren roser det at norsk landbruk sanerer når det blir oppdaget MRSA i en grisebesetning.
– Redder det menneskeliv?
– Ja, det er opplagt, sier Berild.
Flere enn kreft
Helsespesialisten viser til en publikasjon i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Den viser at selv om få mennesker dør av resistente bakterier i Norge, er situasjonen en helt annen i andre land.
– Den dokumenterer at det allerede dør 1,2 millioner mennesker per år av resistente bakterier. Det er veldig alvorlig, sier Berild.
Men situasjonen kan bli langt verre, forteller han.
– Den engelske regjeringa fikk forskeren Jim O'Neill til å prøve å forutse hvordan det går i 2050 hvis utviklingen med resistente bakterier fortsetter, og vi ikke får ny antibiotika. De har kalkulert seg fram til at hvis den nåværende trenden med økning i antibiotikaresistens fortsetter, vil det dø flere mennesker av resistente bakterier enn av kreft i 2050, forteller Berild.
At det skal komme nye antibiotika og redde oss, er slett ikke gitt.
– Det har ikke kommet nye antibiotika på 30 år. Det ser veldig smått ut for at det skal komme nye, fordi farmasøytisk industri har abdisert. De tjener mye mer på kolesterolsenkere, blodtrykksmedisin og slike ting. Derfor er vi under dobbel ild: Både økende resistens og ingen nye antibiotika. Derfor er det så steike viktig at norsk landbruk bruker så lite antibiotika. Det betyr mye for folkehelsa, sier professoren.
Fortsatt 40 ganger mer
Situasjonen har gått opp for Europa.
25 europeiske land har levert tall for hvor mye antibiotika de har brukt til matproduserende dyr i perioden 2011 til 2020. Nedgangen var hele 43 prosent. Antibiotikabruken ble med andre ord nesten halvert på ti år.
Det er stor variasjon mellom landene når det gjelder hvor mye de har redusert. Tendensen er at landene med det høyeste forbruket har stått for den største reduksjonen.
Men det blir likevel fortsatt gitt mye antibiotika til dyr. Mens Norge brukte 2,3 mg per kilo kroppsmasse på dyr i 2020, lå gjennomsnittet blant 31 land i Europa på 89 mg per kilo. Altså nærmere 40 ganger mer per kilo.
Forbruket gikk også ned blant folk i Europa i denne tiårsperioden, og da særlig under corona-pandemien.
Men til tross for nedgangen i antibiotikabruken både hos dyr og mennesker, har resistensen i bakterier i mennesker i EU/ EØS økt for mange antibiotika-bakterie-kombinasjoner siden 2011.
Særlig bekymringsverdig er økningen i resistensen mot kritisk viktige antibiotika som blir brukt til å behandle vanlige infeksjoner, advarer en felles rapport fra ECDC, EFSA, EMA og OECD om antibiotikaresistens i EU og EØS.
Det bekymrer også Dag Berild.
– Colistin er et av de mest verdifulle antibiotika vi har, fordi vi bruker colistin hvis det er resistens mot alle andre antibiotika. Det blir brukt i tysk veterinærmedisin, advarer Berild.
Slutt på operasjoner
– Skrekkscenarioet er at vi til slutt slipper opp for antibiotika vi kan bruke. Da vil igjen infeksjoner bli den viktigste dødsårsaken også for nordmenn, på samme måte som den er i u-land, sier Elstrøm.
– Det folk flest ikke tenker på, er at all omfattende behandling på sjukehus, alle operasjoner, er helt avhengig av at vi har kontroll på infeksjoner, sier han.
Derfor blir det da gitt antibiotika forebyggende.
– Det er helt avgjørende for at vi skal kunne gjennomføre den omfattende behandlingen vi gjør på sykehus i dag. Når vi slipper opp for antibiotikatyper å bruke, betyr det også at vi mister muligheten til å gjennomføre omfattende behandling på sykehus, for eksempel kreftbehandling. I dag er det en god del krefttyper vi har god behandling for, som gjør at de fleste overlever. Alle de framskrittene vi har hatt de senere tiåra, vil gå tapt hvis vi mister effekten av antibiotika. Og når det gjelder å sikre at antibiotika fortsatt virker, spiller landbruket en viktig rolle, sier Elstrøm.
– Landbrukets fortjeneste
Nok en gang er det godt å bo i Norge. Vi har i dag lavt antibiotikaforbruk og lav resistens.
– Det er veldig få tilfeller hvert år av alvorlige infeksjoner med resistente bakterier i Norge. De som må få behandling for en alvorlig infeksjon i Norge, ender som regel opp med en ganske effektiv behandling, fordi så få har resistente bakterier, i alle fall med omfattende og alvorlig resistens. Dermed forebygger vi mange dødsfall. Hadde vi ikke hatt så få resistente bakterier, hadde mange flere dødd, rett og slett, forteller Elstrøm ved FHI.
– Situasjonen er helt annerledes sør i Europa. I antall døde personer utgjør det ganske mye, sier han.
Han roser både norsk landbruk og leger som holder igjen på antibiotikabruken.
– Det er blant annet det norske landbrukets fortjeneste at det er så lite resistente bakterier i Norge, sier Elstrøm.
Hadde vi ikke hatt så få resistente bakterier, hadde mange flere dødd
Petter Elstrøm, FHI
– Et foregangsland
Elstrøm forteller at det vel så ofte oppstår resistente bakterier i landbruket, som hos mennesker.
– Veldig ofte når det kommer en ny resistens, kan vi spore det tilbake til landbruket i land med høyt forbruk, eksempelvis Kina, forteller han.
For landbruk er ikke landbruk.
– Det er stor forskjell på det norske landbruket og det industrielle landbruket man ser i mange land, sier Elstrøm.
Den norske bonden er bevisst på gjøre tiltak for å hindre at man får resistente bakterier, mener han.
– Det norske landbruket er et foregangsland, et godt eksempel for resten av verden, sier Elstrøm.
– Landbruket er veldig viktig, sier også Dag Berild.
– Når landbruket i Norge bruker så lite antibiotika, får vi mindre resistens. Landbruksnæringa, Veterinærinstituttet og veterinærene har hatt en samforståelse av dette i alle år. Jeg er veldig imponert over hvor godt man har samarbeidet. Vi har småskalalandbruk i Norge, det er klart at det er lettere å unngå å bruke antibiotika da, legger Berild til.
Det norske landbruket er et foregangsland
Petter Elstrøm, FHI
Brukes som vekstfremmer
I mange land bor husdyrene i «fabrikker», peker Elstrøm på.
– Det er enorme bygninger med enormt mange dyr i. Når du har mange tusen dyr samlet, er det nok mye vanskeligere både å forebygge infeksjoner hos dyra, og å fange opp infeksjoner hos enkelte dyr, enn når man har tett kontakt med hvert dyr, som en norsk bonde i større grad vil ha. Da vil man nok raskere ty til antibiotika, enten som forebyggende behandling, ved at hele flokken får det hele tiden, eller ved at hele flokken blir behandlet om det oppstår infeksjoner. Da kan mange tusen dyr få antibiotika i stedet for at man behandler ett eller noen få dyr, som man ville gjort i Norge, sier han.
Både Elstrøm og Berild trekker fram at i Norge brukes ikke antibiotika som vekstfremmer. Det gjøres i mange land, og da er det umulig å unngå at man lager resistente bakterier som blir en problem for helsa til mennesker, poengterer Elstrøm.
– Rundt halvparten av verdens antibiotika blir brukt som vekstfremmere på dyr. Det er sjokkerende og direkte uetisk, etter mitt skjønn. Det utgjør en veldig stor trussel, sier Berild.
Begge helsetoppene er dessuten svært negative til at i en del land tjener veterinærene penger på å selge antibiotika til bøndene. Det fører til systematisk høyere salg, forteller Elstrøm.
Nedgang i Norge
Tross lavt forbruk av antibiotika til dyr i Norge, sammenlignet med andre land, fortsetter norsk landbruk å kutte i forbruket.
Til matproduserende landdyr i Norge ble forbruket, målt i kilo, redusert med 23 prosent mellom 2013 og 2020. Dette er langt mer enn regjeringens mål, som var en reduksjon på 10 prosent.
Dag Berild er glad for tallene.
– Etter mitt skjønn har de gjort en veldig god jobb. Veldig god jobb!