Årets jordbruksavtale legger til rette for en mulig inntektsvekst på 111 000 kroner per årsverk, der over halvparten skal gå til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.
– Det er viktig for jordbruket at partene har blitt enige om en avtale, og det er bra at den legger opp til kostnadsdekning og tetting av inntektsgap for norske bønder, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen SA i en pressemelding.
Han er fornøyd med at flere grep i avtalen er i tråd med innspillet fra Gartnerhallen og de andre organisasjonene i grøntnæringa i forkant av jordbruksforhandlingene.
Det gjelder blant annet økt areal- og pristilskudd, vurdering av tilskudd til utprøving og innfasing av mobile enheter og robotisering over investeringsvirkemidlene og videreføring av hevet øvre prisgrense.
– Vi står fortsatt overfor et urolig og uforutsigbart verdensmarked, med raske og store variasjoner. Hevet øvre prisgrense gir oss viktig fleksibilitet og handlingsrom til å håndtere dette, forklarer Gillund.
Jordbruksavtale på 4,147 milliarder
Mangler et ekstra gir
Ut fra førsteinntrykket av avtalen, savner styrelederen likevel flere av grøntgrepene som lå inne i kravet og som ville vært viktige for å nå regjeringas mål om økt norsk selvforsyningsgrad.
– Det blir ikke økt norsk selvforsyning uten økt norskandel på frukt og grønt. Vi skal kunne videreføre den gode utviklingen vi har hatt de siste årene med denne jordbruksavtalen, kombinert med målretta markedsarbeid og fortsatt godt verdikjedesamarbeid. Men avtalen mangler det ekstra giret vi trenger for å virkelig sette fart, sier Gillund.
Han viser til at grøntnæringa i dag står for tett oppunder 20 prosent av de totale produksjonsinntektene, men mottar under tre prosent av budsjettmidlene over jordbruksavtalene.
– Vi trenger målrettede grep for å øke konkurransekraften, styrke produsentenes posisjon i verdikjeden og redusere risikoen for enkeltbonden. Her skulle vi gjerne sett at forhandlingspartene var mer offensive, sier han.
Gillund trekker fram øremerkede investeringsvirkemidler til grøntnæringa, justering i pristilskuddet til økologiske grøntprodukter og satsing på produsenteide fellespakkerier og -lager som konkrete eksempler på foreslåtte tiltak han gjerne skulle sett ivaretatt i den nye jordbruksavtalen.
Dette betyr avtalen for deg
Her er klimagrepene i avtalen
– Ambisjonene må løftes
Poteter og grønnsaker til bearbeiding i industri utgjør en betydelig andel av det totale norske grønt volumet, og har også vært løftet spesielt av grøntnæringa i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger. Produktene omfattes ikke av målprisordningen.
– Vårt forslag om et eget pristilskudd til industriprodukter ville vært et målrettet grep for å opprettholde og utvikle denne produksjonen framover. Avtalen sier at dette skal utredes fram mot neste års forhandlinger. Det er vel og bra, men vi skulle helst sett at dette kom på plass i år. Både av hensyn til produsentene som møter et kraftig prispress, og ikke minst av hensyn til norsk matberedskap, sier Gillund.
Han er tydelig i sine forventninger om en tydelig prioritering av grøntnæringa framover.
– Avtalen er viktig for jordbruket generelt, og gir et greit utfall for grøntnæringa. Men ambisjonene må løftes framover, og viljen må på plass. Vi må jobbe for at prioriteringen av virkemidler som omfatter grøntnæringa står i forhold til verdiskapingen vi bidrar med, og det store potensialet som næringa vår representerer, avslutter Gartnerhallens styreleder.
– Jeg er i tvil om det er nok til å få tilbake optimismen
