Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil forby dagens kylling

Dyrevernalliansen vil forby Ross 308.

VOKSER RASKT: Dyrevernalliansen ønsker å forby kyllinger som denne, av typen Ross 308. Næringa mener kritikken ikke har tilpasset seg avlsutviklingen. (Foto: Camilla Mellemstrand)
VOKSER RASKT: Dyrevernalliansen ønsker å forby kyllinger som denne, av typen Ross 308. Næringa mener kritikken ikke har tilpasset seg avlsutviklingen. (Foto: Camilla Mellemstrand)

Ross 308 er kyllinghybriden de aller fleste produsentene i Norge har. Resultatet vil bli mer klimagassutslipp og mer fôrforbruk, svarer KLF.

Går du inn på en butikk og plukker med deg en vanlig, billig pakke kylling, kan du være nesten sikker at det er en Ross 308.

95 prosent av kyllingene i Norge er av denne rasen.

Monsterkylling

Men den må forbyes, mener Dyrevernalliansen.

– Ross 308 er en monsterkylling som vokser for raskt og har deformert kropp. Beina klarer ikke å bære vekta, og den er ute av det naturlige tyngdepunktet sitt på grunn av stor brystmusklatur, sier Marianne Kulø, sivil-agronom og faglig leder i Dyrevernalliansen.

– Det er mange alternativer til Ross 308, som Rowan. Den vokser senere, trenger lenger oppfôringstid, og spiser mer fôr per kilo kjøtt. Det innebærer mindre risiko for helseproblemer. Og jo mindre helseproblemer, jo mer aktive liv kan kyllingene leve. Å bruke Rowan ville være et steg i riktig retning. Ranger er en forbedret versjon av Rowan, og ville vært enda et steg i riktig retning, sier Kulø.

Mer fôr og klimagasser

Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjenes Landsforbund (KLF), reagerer kraftig imot forslaget.

– Hvis man skulle ha en rase som vokser seinere, betyr det mer forurensning, mer klimagassutslipp og mer fôrforbruk, argumenterer han.

– Det er ikke så enkelt som at man bare kan bytte til Rowan eller Ranger. De har mye lenger veksttid. Det betyr et enormt mye større fôrforbruk. De som er opptatt av å nytte maten effektivt, slik at den rekker til flest mulig munner, vil mene at det er en dårlig og uetisk løsning. De som mener vi skal ha lavest mulig klimautslipp, vil reagere på at disse dyrene har høyere klimautslipp. Det er litt for enkelt å hive fram et slikt forslag for å løse én type problemstilling. Det har mange andre effekter. Jeg vil håpe norske politikere har med seg hele bredden av problemstillinger når de får seg forespeilt slike kjappe løsninger, sier Juul Hansen.

Avler fram forbedring

– Vi mener at uansett hvilken hybrid man bruker, skal dyrevelferden ivaretas, og at det blir gjort i dag, sier Atle Løvland.

Han er direktør for samfunnsansvar og trygg mat i Nortura, den største importøren av Ross 308 til Norge.

Han forsvarer hybriden.

– Kritikken mot Ross 308 handler om ensidige avlsmål. Det var tilfelle på 70-tallet og tidlig på 80-tallet. Nå er avlsmålene sammensatte for slaktekylling, slik de er for andre husdyr. Målene er produktivitet, helse og velferd og fertilitet, med rundt en tredjedel på hver, forteller han.

Han mener kritikken mot Ross 308 ikke har tilpasset seg utviklingen.

Annonse

– Problemet med hjertesvikt har minket vesentlig de siste 20 åra. Det er færre som dør av det nå, enn det var på starten av 90-tallet, da vi hadde de norske rasene, sier Løvland.

– Beinproblemer var det også mest av på 80-tallet. Det er sjeldnere i dag, fordi man har brukt røntgenundersøkelser og tatt bort de dyrene som nedarvet de største beinproblemene, sier han.

Større landbruksarealer

Nortura importerer både Ross 308 og Rowan i dag. Rowan blir brukt i nisjeproduksjoner med høyere slaktevekt.

– Dersom alt annet blir holdt likt, ville det da vært bedre dyrevelferd i norske fjørfehus om man hadde hatt Rowan i stedet for Ross 308?

– På målbare kriterier som bevegelighet og helseegenskaper, er det ikke store og åpenbare forskjeller i en standardproduksjon. Det er andre faktorer som påvirker dyrevelferden mer. Men om man skal ha dem til de når høyere slaktevekter, er det forskjell, sier Løvland.

– Går man over til en mer saktevoksende kylling, vil man legge beslag på større landbruksarealer for å produsere samme mengde kjøtt, legger han til.

– Dyrevelferd viktigst

Per i dag er Ross 308 den beste hybriden vi har, sier Jan Arne Broen, styreleder i Norsk fjørfelag.

– Ross 308 er en veldig god rase ut fra ønskene våre. Den har god tilvekst, men er samtidig en livskraftig kylling med god beinkvalitet og lite dødelighet. Kanskje var ikke kyllingen god nok da den ble introdusert. Men avlen er i kontinuerlig utvikling, sier han.

– Økonomi skal aldri gå ut over dyrevelferd, presiserer han.

– Vil man ikke alltid inngå kompromiss mellom dyrevelferd og økonomi?

– Dyrevelferd vil alltid være det viktigste, sier Broen.

– Vi ønsker å tilby kundene norskprodusert kylling, samtidig som bonden må tjene penger på produksjonen. Vi må også forholde oss til hva hovedtyngden av kunder ønsker å betale for kyllingen. Ross 308 er så langt den hybriden som gjør at vi kan tilby en akseptabel pris, sammenlignet med for eksempel Sverige. Samtidig er vi glade for at det er økende etterspørsel etter spesialproduksjoner, sier Jan Arne Broen.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag