Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Soyaimporten «spiser» 700 000 dekar

Legger beslag på store areal i utlandet.

SOYA: I 2013 var det totale forbruket av soyamel i norsk landbruk rundt 205 000 tonn. (Foto: Tor Jostein Sørlie)

Norske husdyr spiser så mye soya at de legger beslag på 140 kvadratmeter i utlandet per nordmann.

En fersk rapport fra Framtiden i våre hender tar seg for soyaforbruket i norsk landbruk og oppdrettsnæring.

Til tross for et beskjedent folketall er Norge en storimportør av soya på verdensmarkedet, ifølge rapporten.

140 kvadratmeter

I fjor var det totale forbruket av soyamel i norsk landbruk rundt 205 000 tonn. Med en gjennomsnittlig avling på 285 kilo per dekar, utgjør det 717 000 dekar.

Det betyr at hver nordmann i praksis har en jordlapp på 140 kvadratmeter i utlandet der det blir dyrket soya til produksjonsdyra våre.

80 prosent av soyaen Norge importerer, kommer fra Brasil.

– Her er soyaindustrien en viktig årsak til avskoging i Amazonas, står det i rapporten.

Avskoging

I følge CICERO var soyadyrking i perioden 1990-2010 årsaken til 29 prosent av avskogingen i Amazonas som kan relateres til utenrikshandel, mens kvegdrift stod for resten.

Soyadyrking kan også bidra indirekte til avskoging, ved at soya overtar arealer som tidligere er brukt til kvegdrift, og driver kveget videre inn i regnskogen, står det i rapporten.

Protein fra havet

– Vi skulle gjerne sett at vi hadde klart å dyrke mer av fôret til norske husdyr på norsk jord. Det hadde gitt verdiskapning til bøndene, frigjort betydelig areal for annen produksjon i Brasil, og vært en god klimasak, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

– Hva bør gjøres?

– Det er ingen enkel oppskrift. Det er viktig å utvikle norsk fôrproduksjon, korn og gras, og ha målrettet investering i kunnskapsutvikling knyttet til andre proteinkilder. Norge har en unik mulighet til å koble hav og landbruk, sier Bartnes.

– Ei dødslinje

Annonse

Landbrukspolitisk debattant og forfatter Svenn Arne Lie kritiserer det store kraftfôrforbruket i Norge på bekostning av norskprodusert gras.

– Jordbrukspolitikk handler om måten maten produseres på, ikke volum. Det er ikke mengden mat, men bruk av jord i Norge som gir legitimitet, og som utløser politisk og økonomisk støtte til jordbruket. Her ligger hunden begravet, sier Lie.

– I graslandet Norge kan ikke kraftfôret være billigere enn gras. Dette er elementært. Det er ei dødslinje for det politiske jordbruket i Norge å tro at vi bør delta i en internasjonal konkurranse i mest mulig effektiv videreforedling av importert dyrefôr, legger han til.

Eksplosjon til fiskefôr

Norge importerte mer enn 900.000 tonn soya i 2013. Det er en dobling siden 2004.

Importen av soya til kraftfôrproduksjon har vært svakt økende i denne perioden.

Soyaimporten til fiskefôr har samtidig økt fra nær null til 368 000 tonn.

Advarte mot melkeytelsen

I forrige utgave av Bondebladet advarte forskere fra NMBU mot den stadig høyere melkeytelsen fra norske kyr. Kraftfôrbruken går opp, grasandelen går ned, vi importerer mer fôr, og legitimiteten til norsk landbruk svekkes.

Samtidig får vi både mindre melk og mindre kjøtt ut av hvert tonn kraftfôr og protein, fortalte Odd Magne Harstad og Laila Aass.

– Det er ingen god utvikling. Vi bør produsere mest mulig av fôret på egen jord, sier Bartnes.

– Utviklingen bør gå i retning av at vi klarer å skaffe en større andel av fôrråstoffet fra Norge. Nettopp derfor er målrettet utvikling av alternativt protein en klar retning det må jobbes med, sier bondelagslederen.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag