Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

16 år og sauebonde i Melhus

Magnus Nideng kjøpte 25 søyer som 16-åring.

AVL: Magnus Nideng (16) planlegger å bruke semin på alt han vil avle videre på. Planen er at 70 søyer skal lamme til våren.
AVL: Magnus Nideng (16) planlegger å bruke semin på alt han vil avle videre på. Planen er at 70 søyer skal lamme til våren.

Mens andre ungdommer kjøper datautstyr eller moped for konfirmasjonspengene, kjøpte Magnus Nideng 25 søyer.

Han har akkurat fylt 16 år. Likevel har Magnus Nideng i Melhus i Sør-Trøndelag drevet med sau i mer enn et år.

Det var en onkel i Valdres som først satte ham på ideen. Heime hos Magnus har de drevet med ammekyr og korn i mange år, men det var gjennom samtaler med onkelen at interessen for sau ble tent for alvor.

Hvorfor vente?

Hvorfor vente til man blir 30, tenkte Magnus, og forhørte seg like godt rundt for å finne sauer til salgs.

Etter hvert fikk han høre om en bonde i Budal i Midtre Gauldal som skulle pensjonere seg og slutte med sau.

Bonden het Oddvar Stolpnes. Magnus slo på tråden og fortalte at han gjerne ville starte med sau.

Å bidra til en ren nyetablering hos en engasjert ungdom var noe Stolpnes satte pris på, og dermed gikk sauene til Melhus.

Tok i bruk gjødselkjelleren

Gården i Melhus heter Nerkvål. Under det gamle melkekufjøset på gården er det en stor og fin gjødselkjeller, der det både er store porter og høyt under taket.

Gjødselkjelleren ble sauefjøset på gården. Grinder ble satt inn, og halmtalle kjørt inn. Tallen tas ut med minilaster, som også brukes når de kjører inn rundballer.

Fjøset framstår i dag som enkelt og funksjonelt, og huskostnadene er minimale.

Gamlebonden er mentor

Magnus har måttet lære mye fra starten, derfor er Oddvar Stolpnes i Budal en god støtte og mentor. Det er ikke få samtaler de to har hatt på telefonen i året som har gått.

Magnus har også gått på kurs. Nylig var han på kurs i saueklipping, og han har også lært å inseminere selv. Den unge sauebonden planlegger å bruke semin på alt han vil avle videre på.

– Det er for å bygge en best mulig besetning. Det beste blodet får vi gjennom semin, sier Magnus.

Leier beiter i Budal

Ammekyrne på gården går på leid innmarksbeite i nærheten. Sambeite for sau og storfe fungerer bra, og storfebeitene blir derfor vår- og høstbeite for sauene også.

Om sommeren sendes de imidlertid de fem milene oppover til Budal igjen.

– Det er mer beiter i Budal, men i tillegg er det et sankemiljø der. Bøndene stiller med familie når sauene skal hentes om høsten. På det meste var vi over tretti stykker som deltok i sankinga i år, forteller den unge sauebonden.

Eget prosjekt

Selv om Magnus ennå ikke var fylt 15 år da han startet, har han likevel stått for nesten alt arbeidet selv. Prosjektet er utvilsomt hans eget.

Han hadde jo ikke traktorførerkort, slik at far Elling har bistått litt i forbindelse med rundballtransporten, men ellers svært lite.

På en vanlig hverdag, tar Magnus gjerne både sauefjøset og foreldrenes kufjøs før han går på skolen. Han tar fôringen på kveldene, for ikke å gjøre stellet om morgenen altfor langt.

Ellers var det erfaringen fra kufjøset som gjorde at foreldrene ikke hadde innvendinger da Magnus ville starte opp selv.

Annonse

– Han hadde allerede vist at han håndterer kyrne, så dette var vi trygge på at han ville klare, sier faren Elling.

Lamming i eksamenstida

Da lamminga foregikk i vår, gikk han ennå på ungdomsskolen. I eksamenstida nyttet det ikke å få fri fra skolen for å ta imot lam, men han var lammevakt selv hele ettermiddagen og utover natta.

– Jeg ble sliten da ja, smiler Magnus – men jeg hadde litt hjelp på dagtid mens jeg var på skolen. Mor hjalp til en del, og besteforeldrene mine bor på tunet og bisto også en del.

I kvelder og helger har han også god hjelp av broren Håkon. Håkon er bare ti år gammel, men akkurat det bryr ikke Håkon seg om. Han er med både på lamming og sauesanking.

Under oppbygging

De 25 søyene fra Budal ble likevel for lite nesten med en gang. I høst har Magnus satt på alle søyelammene og bare værlammene har gått på slakteriet.

Slakteoppgjøret derfra ble brukt til å kjøpe nye livdyr, og 25 lam for påsett fra to besetninger i Agdenes og Budal er nå på plass.

Til våren er det planlagt at 70 søyer skal lamme, men ennå er det planer om videre opptrapping, opp mot nærmere 100.

Europaveg skaper trøbbel

Noen mørke skyer lurer likevel over Nerkvål. Den nye europavegen skal legges tvers gjennom tunet. Alt av driftsbygninger må rives, og også et av de tre bolighusene.

For familien Nideng har dette vært kjent en stund, og allerede i 2016 er de forespeilet å måtte bygge nye driftsbygninger. Det er også litt av grunnen til at de valgte å bruke gjødselkjelleren som sauefjøs.

Bygningene må bygges opp igjen uansett og store investeringer i de gamle er uaktuelt.

– Jeg har sagt til Magnus at han må legge vekt på å bygge opp en buskap nå, så kan han tilpasse bygningene etter den produksjonen han har lyst til å drive med etter hvert. Da er det jo mulig å bygge opp et helt nytt sauefjøs også, sier Elling.

Spetaklet omkring Sylvi Listhaug og landbrukspolitikken har ikke gått veldig inn på Magnus.

– Jeg har ikke satt meg så veldig inn i det. Men det er fullt mulig å drive med sau i Norge slik det er i dag, fastslår Magnus.

Flere interesserte

Hva fremtiden bringer er ennå ikke avklart. Magnus har studieplaner, og det er heller ikke bestemt om han er den som skal overta familiegården.

I huset Nideng er de hele fem søsken, og alle er mer eller mindre landbruksinteressert.

Men om gården skulle ende hos en av de andre, mister ikke Magnus motet av den grunn. Tvert imot er det bra at så mange har lyst til å drive gård.

– Vi satser på å bygge opp en bra besetning. Når det er gjort, er det jo fullt mulig å kjøpe en annen gård også, om heimgården skulle ende hos en av de andre, sier

Magnus.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag