Kriger og katastrofer kommer til å skje, og da vil nasjonens evne til å overleve, avhenge av at vi har et aktivt landbruk i hele Norge.

Sitatet er hentet fra en sak som skulle stå på trykk i dagens avis, som første del i en ny serie i Bondebladet. Så ble alt snudd på hodet, for millioner av mennesker. Russland gikk inn i Ukraina, og det ble fullskala krig i Europa.

Den opprinnelige saken ville kanskje fått noen til å kalle generalløytnant Robert Mood for «dommedagsprofet» om den hadde stått på trykk for et par uker siden. Men de hadde raskt måtte svelge ordene sine.

– Skulle nesten tro jeg var sannspådd, sier han nå, når Bondebladet intervjuer han på nytt.

Sårbare for kornkrise

Nå er Mood bekymret for kornproduksjonen i verden.

– Det som er Europas og nesten verdens kornkammer, kan bli ødelagt. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg på noen få dager. Det er en påminnelse om hvor fort verden kan endre seg, hvor sårbare vi er, og hvordan vi kan rammes på fryktelig kort varsel, sier generalløytnanten.

– Én ting er gass- og energiforsyninga. En annen ting er at vi faktisk kan komme til å stå oppe i en kornkrise, hvis ikke dette roer seg ganske raskt, sier Mood.

Ukraina og Russland er blant verdens største korneksportører.

Mood minner om hungersnøden som var i Russland i 1921, på grunn av ødeleggelser og kaos etter første verdenskrig, kombinert med tørke. Man anslår at fem millioner mennesker døde.

– Den gangen var katastrofen forholdsvis lokal. I dag er vi mye mer sårbare, på grunn just in time-prinsippet.

– Hva bør gjøres nå?

– Det umiddelbare nå er at regjeringa og departementene må sette seg ned og analysere: Hva betyr dette for matforsyningen til Norge? Hvilke tiltak må eventuelt settes inn? Dette er blodig alvor. For det er en realitet at Ukraina kan bli en importør av korn, i stedet for eksportør av korn, sier Mood.

Har landbruket betydning?

Bondebladet starter denne uken en ny serie. Norsk landbruk produserer melk, kjøtt, korn og poteter, blant annet. Spørsmålet Bondebladet stiller i denne serien, er hvilken betydning norsk landbruk har.

Første tema ut er forsvaret av landet vårt. Vi stiller spørsmålet:

– Har landbruket noen betydning når det gjelder å forsvare Norge?

– Ja. Stor strategisk betydning. Mange tror at vi lever i en moderne verden der maten for all framtid kan lages i Kina, Afrika eller New Zealand og flys til Norge på én dag. Det er positivt feil. Det er all grunn til å forvente at vi i dette århundret kommer til å oppleve kriger og katastrofer som blir på høyde med de vi opplevde i det forrige århundret, sier Mood.

Han er blant de høyest graderte i det norske forsvaret, og har hatt sentrale militære stillinger både nasjonalt og internasjonalt.

Allerede i det første intervjuet, gjort på et tidspunkt der krig i Europa og trussel om bruk av atomvåpen føltes utenkelig for folk flest, pekte Mood på at krig og katastrofer som hindrer mattilførselen ikke bare er noe som kan skje «en gang i framtida».

Det kan være en realitet om tre måneder. Det kan også skje mye raskere, hvis det bryter løs atomkrig i morgen, sa han. Poenget var at man ikke vet, og man får ikke nødvendigvis lang tid til å forberede seg.

Det er derfor man må ha beredskapen klar. Uten å gjøre det på en måte som skremmer folk, de skal få leve livene sine trygt. Men politiske ledere må sørge for beredskapen uten å gjøre et stort nummer ut av det, mente Mood.

Robert Mood

  • Robert Mood har vært sjef for Telemark bataljon, sjef for Planavdelingen i Forsvarets overkommando, sjef for Hærens kampvåpen, sjef i Hærens transformasjons- og doktrinekommando, og generalinspektør for Hæren.
  • I 2009 utnevnte FNs generalsekretær Ban Ki-moon Mood til sjef for United Nations Truce Supervision Organization, der han hadde ansvar for observatører på Golan-høyden og Sør-Libanon, samt regional dialog med militære og politiske ledere.
  • I 2012 fikk Mood i oppdrag å bistå Kofi Annan i hans arbeid som FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria i forbindelse med konflikten der. Mood ble da sjef for observatørstyrken UNSMIS.
  • I statsråd 24. januar 2014 ble Mood utnevnt til generalløytnant og sjef for Den norske militærmisjonen i Brussel (NATO).
  • Robert Mood gikk av med pensjon fra Forsvaret 1. august 2016. I 2017 ble han valgt til president av Røde Kors for en treårsperiode.

Hunger i Norge

Har vi ikke landbruk i Norge, vil det få store konsekvenser, forteller Mood.

– Da blir det selvfølgelig hunger i landet, dersom en krise varer over tid.

Han peker på hvor lite lager vi har i Norge. I dag baserer vi oss i stor grad på å få varer «akkurat i tide», just in time.

– Dette globale forsyningsprinsippet har vi i vår naivitet trodd er robust nok. Hvilket det selvfølgelig ikke er. Det er fryktelig sårbart.

Nordmenn har ikke lenger potetkjellere og saltet og speket mat som i gamle dager, noe som gjorde at de fleste var selvforsynte i ukevis, peker han på.

– I dag går man tom etter noen få dager, og når vi ikke får ikke tak i noe utenfra, blir det sult og nød, sier Mood.

Rosenrød ønskedrøm

– Noen vil si at Norge er så rike at vi alltid kan kjøpe mat?

Robert Mood ler.

– Det er bare fordi de lever i en rosenrød ønskedrøm. De innser verken historisk erfaring eller sårbarheten i det moderne samfunn. Det vil det ikke hjelpe hvor rik du er, hvis det internasjonale transportsystemet bryter sammen, hvis betalingssystemene bryter sammen, hvis flya settes på bakken, og så videre. Alt dette er scenarioer som ikke er usannsynlige. Da kan du være så rik du bare vil, det vil ikke hjelpe deg i det hele tatt. Derfor er ikke det å være selvforsynt, gått av moten. Det er et strategisk ankerfeste som er like viktig i dag. Kanskje enda viktigere, på grunn av sårbarheten i det internasjonale forsyningssystemet.

Uten mat forsvinner også Norges evne til å forsvare seg selv, peker han på.

– For uten mat og drikke, duger helten ikke. Dette er basisbehovene våre, primærbehovene våre, sier Mood.

Heller ikke det norske forsvaret har langvarig lager til egen forsyning, kommenterer han.

Da kan du være så rik du bare vil, det vil ikke hjelpe deg i det hele tatt

Robert

På høyde med forsvar

– Noen mener at det er dyrt med landbrukssubsidier, og at man like godt kan importere, i stedet for å subsidiere. Er landbruket så viktig at det burde vært tenkt på i forsvarssammenheng, og at man burde prioritert penger dit, på samme måte som at man kjøper fly? Er landbruket en vesentlig del av forsvaret vårt?

– Ja, jeg ville vel nesten gå et hakk lenger. Når vi snakker om nasjonens overlevelse, er det klart at landbruket er nesten en strategisk faktor på høyde med forsvar, et velfungerende økonomisk system, og at infrastrukturen i samfunnet fungerer. Det er ingen tvil om at – særlig i et land som Norge – er den distribuerte bosettinga, det distribuerte landbruket og den distribuerte selvforsyningsgraden, et grunnleggende strategisk element som handler om nasjonens evne til å overleve i en større katastrofe. Katastrofen behøver ikke engang være her hos oss. Den kan godt være i Europa, Asia eller Midtøsten. Men den kan ramme de internasjonale forsyningssystemene, betalingssystemene og det digitale systemet på en slik måte at det dermed også rammer oss, sier Mood.

– Nå brukte du ordet distribuert. Hva mener du med det? Mener du spredt?

– Distribuert i denne sammenhengen betyr at jo kortere vei det er fra bonden til bordet, jo tryggere er selvforsyninga. Før i tida lærte alle norske barn at dersom du stakk ei nål i Lindesnes og dreide Norge rundt den nåla, nedover, kom du til Roma. Det er klart at da er det ikke godt nok å basere seg på at den maten som dyrkes mellom Oslo og Minnesund, uten problemer kan distribueres til Trondheim, Bergen, Tromsø, Kirkenes og alle andre steder.

Produserer for lite

– Så landbruk i hele landet er ikke bare en floskel, det er viktig?

– Det er definitivt viktig. Den eneste grunnen til at vi lever i en forestilling om at det ikke er så viktig, er fordi vi er så vant til at butikkhyllene på Mega, Coop og Rema bugner over av varer. Men fryktelig mye av de varene kommer fra utenfor Norges grenser. En mindre prosent kommer fra nasjonal produksjon. Når det er en realitet at de forsyningslinjene kan rammes både direkte og indirekte, er det klart at dette er uhyre viktig.

– Betyr det at du mener at vi produserer for lite mat i Norge i dag?

– Ja, det også. De siste tre-fire regjeringene har ikke vært interesserte i å ta tak i beredskapstenkningen. De pratet om det etter 22. juli og da pandemien startet, men det gjøres ikke så mye reelt, som å bygge opp lager, endre strukturer, endre hva som produseres hvor, og hvem vi er avhengige av, alle disse tingene som handler om å være forberedt, sier Mood.

Subsidier og tollbarrierer

Mood sier at han aldri har vært politiker. Men han har gjort seg noen tanker om hva politikerne bør gjøre.

– Subsidier, tollbarrierer og politiske reguleringer er veien å gå. Når et levende landbruk og selvforsyningsgraden er basisstrategien for en nasjons overlevelse i en stor katastrofe, er det et politisk ansvar å bruke de virkemidlene vi har, for å sørge for å ivareta dette.

– Har politikerne vært for lite bevisste på denne rollen til landbruket?

– Ja, definitivt. Den viktigste jobben en regjering har, er å ivareta befolkningens sikkerhet, og da er dette en del av det, sier generalløytnanten.

Subsidier, tollbarrierer og politiske reguleringer er veien å gå

Robert Mood

Grunnmuren for fred og demokrati

– Hva bør vi lære av det som skjer nå i Ukraina nå?

– At vi må holde beredskapen i orden. Fred, frihet og demokrati kan ikke tas for gitt. Vi må slåss for det hver dag, og vi må ha en selvforsyningsgrad som gjør at vi, når verden endrer seg i løpet av timer og dager, likevel sørger for sikkerheten til egen befolkning. Politikerne må rett og slett slutte å prate, og begynne å handle, når det gjelder sikkerhet og beredskap, sier Mood.

– Du snakker om fred, demokrati og frihet. Hvor viktig er norsk landbruk for det, i Norge?

– Det er en del av fundamentet. Det er en del av grunnmuren. Det er ingen floskel at vi må ha bosetting over hele landet. Norge er en helt ulogisk geografisk konstruksjon. Det er langstrakt og tynt, og bøyer seg øst i nord. Det er klart at bosetningsmønsteret i Norge er fryktelig viktig. Det er mye lettere å gå inn og sette seg på et stykke land hvis det ikke bor folk der. Dessuten er den lokale beredskapen avgjørende viktig. At vi har levende bygder, handler om sikkerhet. Og det handler om sikkerhet, fred, frihet og demokrati at vi har en selvforsyningsgrad som gjør at vi kan ri av stormene som kommer på kort varsel. Det er all mulig grunn til å tro at katastrofene som kommer dette århundret kommer til å bli fullt på høyde med katastrofene i det forrige. Alle piler peker i en slik retning. Dessverre, sier generalløytnanten.

Ny situasjon

Han viser til de to nye kommisjonene regjeringa har satt ned: Totalberedskapskommisjonen ledet av Harald Sunde og forsvarskommisjonen ledet av Knut Storberget.

– Det som skjer nå, er det man kaller et paradigmeskifte. Begge kommisjonene må ta inn over seg at det er en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, sier Mood.

– Hva må politikerne gjøre?

– Politikerne må bryte med sin egen tradisjon om å velge noe betydelig mindre ambisiøst enn det kommisjonene anbefaler, og deretter underfinansiere sin egen beslutning. Det er hovedgrunnen til at norsk beredskap er så dårlig som den er i dag, sier generalløytnant Robert Mood.