Det pågår nå en viktig ideologisk kamp i landbruket, en kamp om organiseringen av det viktigste kunnskapsmiljøet for bonden, Norsk Landbruksrådgivning (NLR). I Bondebladet 8. mars stiller landbruksminister Sandra Borch seg i spissen for å tvangsfusjonere de ti selvstendige, regionale rådgivningsselskapene i (NLR) til et nasjonalt konsern med hovedkontor på Ås. Det har lenge stått øverst på agendaen til Landbruks – og matdepartementet og Landbruksdirektoratet. Det nye er at Senterpartiet i regjeringskontorene nå vil være med å tvinge gjennom den største sentraliseringsreformen i landbruket i vår tid. Det er vel ingen som er i tvil om at Sp ville protestert om det var en landbruksminister fra Høyre eller FrP som ville presse gjennom denne sentraliseringsreformen!

Her snakker vi om et medlemseid samvirke som med hard hånd og økonomisk utpressing skal tvinges til å slå seg sammen. Vi er flere som er dypt skuffa over at det er en regjering med Sp i Landbruksdepartementet som vil tvinge gjennom en sentralisering av det viktigste lokale kunnskapsmiljøet for norsk landbruk. Dypt skuffa over Sps tvangssentralisering av Norsk Landbruksrådgivning har ingen ting med hvordan bøndene vil organisere rådgivningstjenesten! Likevel truer hun nå med at tilskudd til de regionale rådgivningsselskapene vil forsvinne om ikke alle lar seg tvinge inn i et konsern i løpet av våren. Fire av regionene, som representerer nesten halvparten av bøndene i landet, ønsker seg heller ha en regional samarbeidsmodell. Mener landbruksminister Borch virkelig at de bøndene som ikke lar seg tvinge til sentralisering med brutal makt ikke skal få tilgang til kunnskap og rådgivning med tilskudd over jordbruksavtalen?

Hva skjedde med SP som gikk til valg på å stoppe sentraliseringen og som tror på nærhet til brukerne og på desentralisering? Argumentene som brukes for fusjon av NLR høres ut som forrige regjerings argumenter for å slå sammen kommuner, fylker, politidistrikter og domstoler. Kan landbruksminister Sandra Borch gi et svar på hvorfor sentralisering er løsningen når det kommer til det viktigste kunnskapsmiljøet for norsk landbruk?

For hva vil en tvangsfusjon av ti regionale, uavhengige, bondeeide NLR bety? Selvsagt betyr det at makta blir sentralisert til hovedkontoret på Ås. Det betyr noe for oss som driver landbruk ute i landet, langt unna Ås. Den dagen det skal kuttes, effektiviseres og prioriteres i NLR er det ikke det karrige landbruket på Vestlandet, i fjellbygdene i Trøndelag, i indre Agder og i havgapet i Nord-Norge som blir prioritert. Det kommer ikke til å være på hovedkontoret på Ås kuttene kommer. Der sitter makta. Tilskuddene til NLR bør brukes til kunnskapsutvikling og rådgivning til alle bøndene i landet uavhengig av medlemskap til NLR. En regional eiermodell sikrer akkurat det.

Vi som medlemmer i NLR vet at nærheten til vårt regionale NLR er helt avgjørende. Medlemmene har i dag hånda på rattet for utvikling av vårt eget NLR. I Senterpartiet har vi vanligvis trua på at vettet er likt fordelt i hele landet og at de beste løsningene finnes lokalt. Ikke bare det – men i Sp tror vi også på at det går an å lage desentraliserte løsninger som er både mer effektive og bedre for de som skal bruke tjenestene. Med en fusjon blir veien til hovedkontoret lang. Og ikke bare det – men rent formelt blir det knapt med representasjon fra regionene. Som eksempel blir det bare ett styremedlem i NLR fra hele Viken, Østfold og Vestfold-Telemark.

NLR-regionene Agder, Trøndelag, Østafjells og Innlandet representerer over 10.000 av totalt 24.000 medlemmer i NLR. De fire regionale rådgivningsselskapene ønsker ikke tvangsfusjon og har presentert en alternativ modell, en regionmodell som sikrer en lokal, effektiv og uavhengig rådgivningstjeneste. Dette er den beste løsningen for å få en god prosess internt for å bygge en ny organisasjonsstruktur for bønder rundt i vårt langstrakte land. Nå håper jeg at Senterpartiet i regjering husker hva de gikk til valg på og legger øret til bakken for å høre hva bøndene ute i distriktene sier. Jeg håper det ikke er tvangsfusjon av NLR som blir stående som en bauta over Senterpartiets innsats i Landbruks – og matdepartementet i denne perioden.