Det var meldinga Odd-Rikard Bredal la ut på Facebook-gruppa Venner av norsk landbruk en lørdag i august.
Og vennene av norsk landbruk sviktet ikke. 163 meldinger har blitt postet i skrivende stund.
Rådene er mange, men hvilke av dem fungerer, og hvilke gjør ikke? Hvilke muligheter har man egentlig når øremerker har falt av?
Bondebladet har kontaktet Mattilsynet og Nortura for å høre hva som er reglene og hva de godkjenner.
For svarene på Facebook viser at Bredal slett ikke er alene om å havne i denne klemmen.
11 manglet merke
Bredal hadde sendt 19 dyr på beite. Da han hentet dem hjem, manglet fire begge merkene, og sju manglet ett merke.
– Tanken min med Facebookinnlegget var å få praktiske råd. Da kom det fram at mange flere har problemer med merkene, sier Bredal.
Så hva skal man gjøre, dersom man mangler ett eller to merker?
Nei til kreativitet
Vi starter med forslagene på Facebook-gruppa om hvordan dyrene kan re-merkes når det haster.
Flere på Facebook anbefalte å ha ekstra øremerker med produsentnummeret sitt, liggende: Når et dyr mangler et merke, kan man skrive på individnummeret med tusj. En person foreslo også å bruke en spray beregnet for dyr, og spraye nummeret på sida av dyret.
Svaret fra Mattilsynet til disse forslagene, er kort:
– Nei.
Forskriften varierer imidlertid etter hva slags dyr du har. Har du storfe, er det «nei» som gjelder. Men dersom du har småfe, svin, lama eller oppdrettshjort, kan du skrive på individnummeret med en permanent merkepenn. Resten av informasjonen skal være forhåndspreget.
Du kan riktignok skrive på individnummeret med en merkepenn når du har storfe, også, men da er det kun et «reservemerke», ikke et «erstatningsmerke». Du har plikt til å bytte ut reservemerket med et erstatningsmerke så snart som mulig.
Må søke
En gjenganger i Facebookgruppen var at folk skrev at Bredal kunne bestille nye merker fra leverandøren, og fortelle at det hastet.
Flere mente at han ville rekke å få merkene før det første dyret skulle leveres på onsdag. Andre mente at tiden var for kort, og at han burde avbestille slaktingen.
Det absolutt ingen skrev, til tross for 163 meldinger med mange forskjellige råd, er at han også må sende en søknad til Mattilsynet når dyret mangler begge øremerkene.
Mattilsynet formulerer seg slik i en e-post til Bondebladet:
«Når dyrene har mistet begge øremerkene, er de ikke lenger riktig merket. Dermed er det heller ikke lov å flytte dem. Det går an å søke Mattilsynet om å få merke dyrene på nytt. Mattilsynet kan tillate dette forutsatt at det ikke går ut over sporbarheten til dyrene, inkludert muligheten til å spore anlegget der dyrene ble født. I tillegg må det fortsatt være mulig å identifisere dyrene individuelt. Det må med rimelig sikkerhet være mulig å fastslå identifikasjonskoden til dyrene, og identifikasjonskodene kan ikke endres. Dersom Mattilsynet gir tillatelse til å merke dyrene på nytt, må dette gjøres innen 30 dager etter at tillatelsen ble gitt, men likevel før dyrene flyttes.»
Kan ta tid
Så hvordan søker man?
«Det er ikke et bestemt søknadsskjema for dette. Man kan for eksempel søke per e-post der en forklarer situasjonen og oppgir hvilke dyr det gjelder (dyrenes individnumre).»
«En må være beredt på å skulle dokumentere/ sannsynliggjøre for Mattilsynet at dyrene var merket med de oppgitte individnumrene. Særs viktig dokumentasjon er opplysninger om dyrene som ført i dyreholdjournalen på anlegget/ gården. For storfe vil det også være relevant å undersøke hvilke opplysninger som er registrert om dyrene i Husdyrregisteret», svarer Mattilsynet.
Bredal hadde kun få dager på seg fra han hentet dyrene fra beitet til det første merkeløse dyret skulle sendes til slakt. Dermed blir tiden viktig.
Så hvor lang tid tar det å få svar på søknaden?
«Hvis det vil ta lang tid før en kan få svar (mer enn 3 uker), kan en forvente å få en foreløpig melding fra Mattilsynet om hvorfor det vil ta lenger tid», svarer tilsynet.
Hvis man har liten tid før man skal sende dyr på slakteriet, er det da ulovlig å sette på et nytt merke uten å søke Mattilsynet først?
«Hvis dyret har mistet begge merkene sine, er det ikke lov å sette på nye uten at Mattilsynet har gitt tillatelse til det», svarer Mattilsynet.
Røde lamper
Så hvilke muligheter har man egentlig dersom begge merkene har falt av?
«Da kan en søke Mattilsynet om å få sette på nye godkjente merker. Fram til en eventuell tillatelse er gitt og nye merker er satt på dyret, kan ikke dyret flyttes til andre anlegg (for eksempel en annen gård eller til slakteri.»
Så da er det fastslått.
– Visste du at man må søke Mattilsynet dersom dyret har mistet begge øremerkene sine?
– Nei, det visste jeg ikke, erkjenner Bredal.
– Men det kan jeg godt forstå, for da er det et identitetsløst dyr. Da lyser alle de røde lampene hos Mattilsynet. Det handler om matsikkerhet, så det er egentlig bra. Jeg tror vi skal være glad vi har et strengt mattilsyn, sier Bredal, selv om han erkjenner at det er upraktisk for ham.
Ett merke av
De fleste gangene dyr mister merker på beite, mister de forhåpentligvis bare ett av de to øremerkene sine. Og hva gjelder da? Vi spør Mattilsynet.
Hvis dyret har mistet bare ett merke, kan man da sette på et nytt merke uten å søke?
«Ja, det har en både rett og plikt til. Dersom et dyr har mistet ett av merkene sine skal den som er ansvarlig for dyret erstatte det mistede merket med et nytt snarest mulig og senest 30 dager etter at merket gitt tapt, men likevel før dyret flyttes til et nytt anlegg (for eksempel et annen gård eller til slakteri). Det nye merket skal vise samme individnummer som merket som ikke er mistet og som fortsatt sitter på dyret», svarer tilsynet.
Farlig
Det er imidlertid ikke bare bare å sette på nye merker på voksne dyr. Det kommer også tydelig fram i Facebook-tråden.
«Å merke voksne dyr er livsfarlig», skriver en.
En annen forteller at han nettopp forsøkte å sette merker på okser der nakkene er så store at han ikke får lukket fanghekkene. Skal man snakke om HMS er dette den største risikosporten som utføres hos meg, i hvert fall, skriver han.
Heller ikke Bredal liker å merke voksne dyr.
– Det er rodeo. Derfor har jeg investert i fanghekker, så jeg kan fiksere dem. Ulykker skjer når de ikke står fast, sier han.
Men selv når de står fast, kan han bli skadet, for eksempel om han får hånda mellom dyret og innredningen, forteller han.
– Merking er virkelig grobunn for at alt kan skje, sier Bredal.
Dette problemet erkjenner Nortura.
– For de dyra som bare har ett merke, krever vi egenerklæringsskjema. Skjemaet finner man på medlemssidene våre. Det er krevende å merke opp igjen dyr som er voksne, så det er greit om man sender erstatningsmerket med dyrebilen, sier Ole Anders Fjeldberg, fagsjef for storfe i Nortura.
– Det beste er å ha øremerker i begge ørene på dyra, men det er en HMS-vurdering om det er forsvarlig eller ikke, legger han til.
Fjeldberg anbefaler å ringe i forkant og si fra.
Dersom dyret ikke har noen merker, må må man imidlertid merke det omigjen, presiserer han. Da er det ikke nok å sende merkene med dyrebilen.
Dokumentasjon eller kassering
Dyr uten øremerker skal ikke sendes til slakt. Men hva skjer om det likevel kommer fram dyr uten øremerker til slakteriet?
«Skulle det likevel ankomme dyr til slakteriet uten noen form for øremerking, må slakteriet og dyreeier bevise dyrets identitet og sporbarhet for at Mattilsynet kan godkjenne slaktet», svarer Mattilsynet.
Hvis det kommer inn dyr uten merker, og det ikke dokumenteres hvilket dyr det er, kasseres dyret, bekrefter Nortura.
Får man da noe tid på seg til å dokumentere hvilket dyr det er?
«Ja, slakteriet og dyreeier vil få noe tid til å skaffe til veie nødvendige opplysninger for å kunne fastslå identiteten til dyret. Det er ikke noen konkret frist i regelverket, og det vil nok variere fra sak til sak. Men fordi det ikke er ønskelig at dyr står lenge på slakteriet eller at slakt blir hengende lenge, er det viktig at dette ordnes raskt», skriver Mattilsynet.
Strenge krav
Hva er god nok dokumentasjon på hvilket dyr dette er?
«Regelverket krever at dokumentasjonen må være tilstrekkelig til å kunne fastslå identiteten. Det stilles derfor strenge krav til dokumentasjonen. Dokumentasjonen må entydig og klart kunne knytte det aktuelle dyret til et øremerke/ individnummer. Hva som er tilstrekkelig, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det er som regel flere opplysninger som til sammen kan si noe om at øremerkene/ individnummeret tilhører det aktuelle dyret. I tillegg til de opplysninger som dyreeier/ slakteri kommer med, vil Mattilsynet, når det er relevant også sjekke registreringer i husdyrregisteret og opplysninger i våre tilsynssystemer, f. eks. restriksjoner som følge av merkeavvik.»
Bilde av dyret med øremerke i: Hvor godt bevis anser Mattilsynet at det er, dersom øremerket har falt ut?
«Et godt bilde kan være til hjelp, men det er i utgangspunktet dokumentasjon som bonden er pålagt å ha (eks. dyreholdjournal) og registrering i Husdyrregisteret som Mattilsynet kan vurdere som bevis for identiteten og sporbarheten til dyret», svarer tilsynet.
– Jeg kan ikke kreve at alle skal bruke tida si på å ta bilder, men i en slik situasjon er all dokumentasjon alltid viktig. Bilder er god dokumentasjon, men vi må likevel ha erstatningsmerke og egenerklæringsskjema i tillegg, sier Fjeldberg i Nortura.
Hjemmeslakt
Noen i Facebook-gruppa foreslo at Odd-Rikard Bredal kunne slakte dyr som hadde mistet øremerkene sine, hjemme. Hva er regelverket da?
«Det er ikke krav om kontroll av kjøtt når produsenten slakter egne dyr og bruker kjøttet i egen husholdning. Kravene i dyrevelferdsregelverket om avliving av dyr og hold av dyr, må følges.»
Det kom også beskjed fra en person om at dersom Bredal slaktet hjemme, bestiller han 25 kilo av ham. Men hva blir reglene da?
«Det er ikke lov å gi bort eller selge kjøtt som ikke er kontrollert» , svarer Mattilsynet.
Avbestilte
Hvordan gikk det så med dyra Odd-Rikard Bredal hentet hjem uten merke?
– Jeg hadde meldt inn to dyr til slakt. Jeg måtte ringe og avbestille slaktinga for det dyret som ikke hadde noen merker. Det andre hadde ett merke, heldigvis. Da kunne jeg levere egenerklæringsskjema. Det gikk greit, forteller han.
Men det var et detektivarbeid å bli sikker på hvilket dyr som er hvem, forteller han, av de som var helt uten merker. Det som berget ham var at dyra hadde nofenceklaver med id-merker.
– Tar du bilder av dyra når du har satt på øremerkene?
– Nei, det har jeg ikke tenkt på. Men jeg takker for det tipset, det skal jeg begynne å gjøre, for alle er forskjellige av den rasen jeg har. herfoerd Jeg tenkte også at jeg skulle ha liggende blanke merker, så jeg kan merke dyra midlertidig. Men problemet mitt er at jeg ønsker at drifta skal være beitebasert, og jeg har ikke mulighet til å fiksere dyra på beite, så jeg må ta dem hjem. Da går det en hel dag, sier Bredal.
Os ID: – Lavere tapsrate enn det som anses normalt
Økende problem
Problemet med manglende merker er økende, opplever han.
– Det er ikke nytt at dyra mister merker, men de siste åra har det eskalert. Det har skjedd et eller annet med kvaliteten. Men det er en balansegang, for på en måte ønsker man at det er merkene som skal rives, og ikke ørene. Det kan være dét som er produsentens tanke. Men slik det er nå, syns jeg de knekker for fort, sier Bredal, og forteller at merkene som har falt av hos ham, har knekt, ikke blitt rivd.
Også Nortura har merket et økende problem.
– Vi merker spesielt at det er stor pågang med dyr som har mistet merker etter beitesesongen, sier Fjeldberg i Nortura.
– Det har vært perioder der det ikke har vært problem med merkene, men nå har vi hatt et år med mye tilbakemeldinger om at mange har mista merkene sine. Vi jobber sammen med Os ID, og ser på tiltak som kan redusere det, sier han.
– I høst har vi planer om et informasjonsmøte sammen med Os ID rettet mot produsenter. Der har vi tenkt at Os ID skal prate om hvordan man merker riktig, med riktig tang og riktig plassering, sier Fjeldberg.
Det vil også Bredal rette søkelyset mot. Han har kontaktet Os ID, og fikk der spørsmål om han har byttet til lenger nål, slik man skulle etter en endring de gjorde i 2018.
– Jeg husker ikke, sier han ærlig.
– Jeg skal sjekke om jeg har gjort det, og jeg oppfordrer alle andre som har problemer med merkene, til å gjøre det samme, sier Odd-Rikard Bredal.