Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Viktigheten av naturens ressurser

Mais, ris og hvete: Nesten 60 prosent av de kaloriene verdens befolkning spiser kommer fra bare tre grøder; hvete, mais og ris. Bildet viser ugrasharving i mais. (Foto: Karl Erik Berge)
Mais, ris og hvete: Nesten 60 prosent av de kaloriene verdens befolkning spiser kommer fra bare tre grøder; hvete, mais og ris. Bildet viser ugrasharving i mais. (Foto: Karl Erik Berge)

Visst er vi mange som akkurat nå nyter vårsol og finvær. Men mange steder i Norden har våren vært tørrere enn normalt, og om trenden holder seg risikerer bøndene et nytt katastrofeår, slik de hadde sommeren 2018. Eller kanskje enda verre.

På kort sikt fører det til lavere avlinger og dyrere mat, enda høyere matpriser enn de vi allerede opplever på grunn av krigen i Ukraina. På lang sikt er tørke en grunnleggende trussel mot vår matproduksjon. Det er på høy tid å ta på alvor truslene som klimaforandringer utgjør for landbruk og matproduksjon. Men det er også på høy tid å se nærmere på løsningene. Biologisk mangfold og genetiske ressurser er ikke bare fagre ord, men også verktøy som kan og bør brukes, blant annet til å skape en grønn omstilling i jordbruket.

22. mai er den internasjonale dagen for biologisk mangfold. Det er en god dag til å minne hverandre på at nesten 60 prosent av de kaloriene verdens befolkning spiser kommer fra bare tre grøder; hvete, mais og ris. Men det er også en god dag for å tenke på at planteriket rommer tusentalls andre spiselige planter. Bare i de nordiske landenes felles genbank er 33 000 frøprøver av mer enn 500 ulike planteslag bevart.

Blant dem finner vi en mengde ulike sorter av mainepe, kålrot, havrerot, brune bønner og gråert – glemte, men klimasmarte matplanter som tradisjonelt har vært en viktig del av det nordiske kostholdet. Disse plantene er også viktige brikker i puslespillet som må legges for å møte klimautfordringene og stoppe utarmingen av landbrukets biologiske mangfold som har pågått i lang tid.

Akkurat nå endres klimaet så raskt at vår matproduksjon ikke rekker å tilpasse seg de nye dyrkingsforholdene. Planteforedling, forskning og satsing på å utvikle det nordiske landbruket har aldri vært så viktige, og har aldri hastet så mye som nå. Hvis solen fortsetter å skinne og regnet uteblir blir det nødvendig med betydelige støttetiltak i landbruket, slik det var sommeren 2018 da landbruket til tross for omfattende tiltak opplevde enorme tap. Ingenting tyder på at framtidige somre blir enklere.

Derfor er det på høy tid å begynne å tenke langsiktig. Vi må begynne å planlegge hva vi skal spise i framtiden. Hvordan skal maten produseres? Kan vi bruke våre jordbruksarealer mer effektivt? Og vi må tenke på hvordan vi kan forhindre ytterligere tap av biologisk mangfold i landbruket. Men kanskje framfor alt trenger vi å hente fram mot og vilje til faktisk å bruke naturens ressurser, – de genetiske ressursene, og sørge for at de brukes på en bærekraftig måte.

NordGen er de nordiske landenes genbank og kunnskapssenter for genetiske ressurser. I genbanken finnes, blant mye annet, mer enn 2 000 ulike ertesorter. De er viktige proteinkilder som trives i de lyse nordiske somrene og som klarer seg med en kort vekstsesong. Mer enn tusen havresorter i NordGens samling testes akkurat nå, for å finne egenskaper som næringsmiddelindustrien og konsumentene etterspør.

Et annet samnordisk prosjekt har kartlagt ville slektninger til våre dyrkede planter, ettersom disse har et bredere genmateriale som behøves når nye robuste plantesorter skal utvikles. Og i EU-prosjektet ’Carrot Diverse’ undersøkes akkurat nå hvordan gulrot vokser, smaker og blir seende ut på ulike dyrkingssteder.

Dette er viktige oppgaver, men dessverre ikke tilstrekkelig til å føre oss inn i en framtid der det nordiske jordbruket utnytter potensialet i klimaforandringene og ikke bare minimere skadene. Det er på høy tid å bli mer handlekraftig og å handle sammen. Det er på tide å tenke større.

Forskere, matprodusenter, landbruksorganisasjoner, offentlig ansatte og politikere i hele Norden må sette ned foten, heve blikket og begynne å samarbeide for å bygge framtidens landbruk. Om vi bestemmer oss for at i hver beslutning, hver strategi og hvert prosjekt begynner med å tenke på genetiske ressurser og hvordan de kan brukes på en bærekraftig måte er vi på god vei mot noe stort.

Om vi dessuten slutter å tenke bare nasjonalt og i stedet tenker nordisk blir det enda bedre. Sammen kan vi endre det som ser dystert og skremmende ut til noe som er positivt for både miljø, klima, økonomi og folkehelse. La den internasjonale dagen for biologisk mangfold være en påminnelse om alt vi har å vinne på å bevare naturens ressurser, men også en påminnelse om at klokken ringer. La oss ta neste steg, snart og sammen.

Neste artikkel

En opplyst GMO-debatt