Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger en landbrukspolitikk som er rustet for det lange løp

Myndighetene må bidra til et landbruk med bedre lønnsomhet, redusert klimagassutslipp og fôrimport, samt økt produksjon av proteinvekster, skriver innsenderen. Foto: Unni Abrahamsen.
Myndighetene må bidra til et landbruk med bedre lønnsomhet, redusert klimagassutslipp og fôrimport, samt økt produksjon av proteinvekster, skriver innsenderen. Foto: Unni Abrahamsen.

Framtiden i våre hender mener det er på høy tid at jordbruket i Norge nå får et løft, med både kostnadskompensasjon og økte inntekter. Derfor er vi veldig glade for å se myndighetens velvillighet gitt dagens sammensatte utfordringer til å i stor grad imøtekomme bøndenes krav i årets jordbruksavtale.

Samtidig håper vi at regjeringen vil være like velvillige med støtten når landbruket i løpet av de neste årene skal gjennom et taktskifte i en grønn omstilling mot mer natur- og klimavennlig matproduksjon.

Vi er enige med leder i Bondelaget Bjørn Gimming at årets jordbruksforhandlinger er et historisk oppgjør i en historisk tid. Det er rett og rimelig at bøndene nå får mer penger på bordet etter å ha blitt underbetalt i mange år, kombinert med stor kostnadsvekst og usikkerhet som konsekvens av både pandemi og krig.

Altfor lenge har man snakket om ønsket om mer lokal, bærekraftig matproduksjon og høyere selvforsyning, samtidig som bønder daglig legger ned drifta fordi de ikke ser en framtid inne landbruket.

Fram mot 2030 må hele den norske økonomien bli mer bærekraftig både for å minske naturødeleggelse her hjemme og i landene vi kjøper varer fra, og for å begrense vårt bidrag til global oppvarming. Gjennom samarbeid med bøndene kan myndighetene utnytte alle de store mulighetene som ligger i landbruket til utslippsreduksjon.

For å sikre mer bærekraftig matproduksjon i Norge mener vi derfor myndighetene bør bruke både jordbruksavtaler og andre kanaler for å bidra til et landbruk med bedre lønnsomhet, redusert klimagassutslipp og fôrimport, samt økt produksjon av proteinvekster, frukt, grønnsaker og bær i Norge.

Annonse

Dette er i tråd med mål i både Bondelagets bærekraftsstrategi og Bonde- og Småbrukarlagets politiske plattform. Dessuten vil norsk matproduksjon bedre tilpasset et bærekraftig kosthold, med mer grønt og mindre kjøtt, være i tråd med kostholdsrådene.

En ny tysk studie viser av vi globalt sett burde kutte det årlige kjøttkonsumet til 20 kilo per person for å unngå farlige nivåer av global oppvarming. Det er det samme som 385 gram i uka, eller 2–3 kjøttmiddager og noe kjøttpålegg. Fordi kun 3 prosent av Norges areal er dyrka mark er det kanskje grunnlag for å hevde at folk i Norge vil kunne ha et kosthold med mer kjøtt og fisk enn det globale gjennomsnittet, men vi burde uansett ned fra de litt over 50 kiloene per person vi spiser i dag, av både bærekrafts- og ernæringshensyn.

For at vi skal produsere mer grønt og trappe ned til mindre og bedre kjøttproduksjon der husdyr fôres med lokale ressurser, samtidig som vi opprettholder et levende landbruk i hele landet trengs det gode insentiver og støtteordninger utviklet i tett dialog med bøndene. Mer grøntproduksjon vil også kunne styrke selvforsyningsgraden for de matvarene vi i dag er svakest på.

Matsikkerhet og selvforsyning er temaer som med rette har fått ny giv nå som fri grenseflyt av både matvarer og innsatsfaktorer som kunstgjødsel har blitt mer usikker. Dagens situasjon viser tydelig at det vil være lurt å bygge opp den delen av norsk matproduksjon som er basert på norske råvarer og innsatsfaktorer.

Da er det bra at regjeringen gjennom både Hurdalsplattformen og jordbruksavtalen vil satse mer på selvforsyning, da dette også vil kunne være positivt for miljøet i den grad det sikrer at maten vi spiser i større grad er produsert gjennom bærekraftig utnyttelse av ressursgrunnlaget vi har i Norge.

Samtidig trenger vi landbrukspolitikk som også er rustet for det lange løp. På samme måte som myndighetene vil styrke landbruket for å overkomme utfordringene tilknyttet dagens umiddelbare kriser håper vi at de også vil være til stede for å støtte landbruket i den grønne omstillingen som vil bli den neste store utfordringen.

Neste artikkel

Bondeledere: – Ikke grunnlag for tilleggsforhandlinger