Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger en felles plan for ny energi og skogbruk

Mer skog: Vi bør derfor sørge for mer skog i Norge, ikke avskoging, skriver Olav Bjella. Foto: Picasa
Mer skog: Vi bør derfor sørge for mer skog i Norge, ikke avskoging, skriver Olav Bjella. Foto: Picasa

Hvert år fjernes store områder med skog for å gi plass til veier, bygninger og diverse anlegg. Det planlegges blant annet store solcelleparker i områder som i dag er dekket av skog. Hvem har det overordnede ansvaret?

I dag fanger skogene i Norge 47 prosent av klimagassene vi slipper ut. Landets skogeiere er med andre ord de største bidragsyterne til karbonfangst.

EUs mål er å øke det årlige opptaket fra skogen innen 2030. Det skal skje samtidig med at Europa står overfor et enormt behov for å gå over til fornybare ressurser. Både i Norge og flere andre land er solkraftverk pekt på som en løsning for å produsere mer fornybar energi.

Her i Norge ønsker flere av utbyggerne at solkraftverk skal settes opp der det i dag er skog eller dyrket mark. Det vil føre til en reduksjon av skog til karbonfangst og som råstoff til tømmer − og mark til mat- og fôrproduksjon. Det er lagt planer for flere store solkraftverk i skog, blant annet i kommunene Ringerike, Ringsaker, Gjøvik, Østre Toten, Stor-Elvdal og Søndre Land. Bare i Ringsaker kan 6.200 dekar med skog bli fjernet til fordel for solcellepaneler.

Slike anlegg har både positive og negative konsekvenser. Med tanke på det grønne skiftet og at stadig mer skal bli elektrifisert, trengs det mer fornybar energi i årene som kommer. For grunneiere kan det også være en økonomisk gevinst å leie ut en del av eiendommen til solkraftverk.

Samtidig er det flere grunner til å være urolige for at Norges skogarealer krymper inn. Derfor er det nødvendig med en overordnet plan som ivaretar både skognæringen og behovet for ny, grønn energi. Den planen må på plass før tusenvis av dekar med skog blir nedbygd, område for område.

Annonse

Det er grunn til å anta at skogområdene som blir fjernet for å gi rom til for eksempel solkraftverk eller kraftlinjer, kommer til å forbli skogløse i all overskuelig fremtid.

Energiloven trumfer det aller meste av annen lovgivning når det gis konsesjon til nye kraftanlegg, og vi frykter at det kan føre til at det avskoges i stor stil. Også når det gjaldt høringsrunden om kraftlinjen mellom Åbjøra i Valdres og Gjøvik, så vi at traseene kraftselskapet hadde foreslått i stor grad berørte ganske store skogområder. Dersom skog alltid får nederste prioritering når noe skal bygges ut, vil vi etter hvert miste mye av den viktigste kilden til karbonfangst. Skog er dessuten viktig som biotop for det biologiske mangfoldet, som igjen er et argument for at bærekraftig skogbruk er i manges interesser, ikke bare skognæringen.

NVE offentliggjorde i desember en veileder for solkraftverk. Bakgrunnen er at NVE venter en økning i søknader om å bygge bakkemonterte solkraftverk i tiden som kommer. I veilederen understrekes det at den som søker konsesjon om slike anlegg må utrede aktuelle konsekvenser for miljøet og samfunnet. Virkninger for jordbruk og skogbruk er nevnt, men det er for tidlig å si hvor mye vekt NVE vil legge på at skog og dyrket mark må vike plass for solkraftverk.

Her må departementene snakke sammen: Næring og energi må vektlegges sammen med behovene for å opprettholde norsk skogbruk og landbruk − og dessuten behovet mange av kommunene i Distrikts-Norge har for inntektene ny, grønn energi kan gi dem.

Vi trenger skogen, både til karbonfangst og tømmer. I det grønne skiftet er skogen tross alt en av de viktigste fornybare ressursene vi har. Vi bør derfor sørge for mer skog i Norge, ikke avskoging.

Neste artikkel

Rekordstor hogst i 2022