Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi ønsker å gjenreise tilliten

Vi ønsker å gjenreise tillit og forbedre vår forvaltningskvalitet, og har derfor sett på en rekke gamle saker fra Rogaland, skriver Ingunn Midttun Godal, adm. dir. i Mattilsynet. (Foto: www.gudim.no)
Vi ønsker å gjenreise tillit og forbedre vår forvaltningskvalitet, og har derfor sett på en rekke gamle saker fra Rogaland, skriver Ingunn Midttun Godal, adm. dir. i Mattilsynet. (Foto: www.gudim.no)

Ingunn Midttun Godal, adm. direktør i Mattilsynet

I et innlegg i Bondebladet nr. 19 peker Olav Magne Tonstad på funn fra KPMG sin gransking av Mattilsynet, og vår egen internrevisjon i Rogaland. Han skriver blant annet at behandling av gamle saker kan gjenreise tillit.

Vi ønsker å gjenreise tillit og forbedre vår forvaltningskvalitet, og har derfor sett på en rekke gamle saker fra Rogaland. Saker fra andre steder i landet står for tur.

I alvorlige tilfeller, som for eksempel kronisk dårlige dyrehold og alvorlig vanskjøtsel, sender Mattilsynet kopi av sine vedtak til landbruksforvaltningen i kommunen, som så vurderer avkorting av produksjonstilskudd. Tonstad peker på at dette kan få store økonomiske konsenser for bøndene og trekker frem Rogaland som et eksempel.

Annonse

Vi har gått gjennom nettopp slike saker i Rogaland fra 2018, der bønder hadde fått 50 prosent eller mer avkorting av tilskudd. Internrevisjonen konkluderte med at forutsetningene for å sende over informasjon til landbruksmyndighetene var til stede i alle de undersøkte sakene, og at det forelå grove eller gjentatte brudd på dyrevelferdsregelverket.

Det pågår nå en undersøkelse av tilsvarende saker for hele landet fra 2019.

Høsten 2019 la Riksrevisjonen frem en rapport som blant annet også konkluderte med at Mattilsynet ikke har tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk for de alvorlige sakene med brudd på dyrevelferdsloven og at det tar for lang tid for Mattilsynet å iverksette aktivitetsforbud for dyrehold med alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.

Internrevisjonen Tonstad viser til, konkluderte med at i de 30 sakene som ble vurdert, har vi ikke brukt alvorlige virkemidler mot enkeltvirksomheter eller enkeltpersoner feil. Snarere tydet internrevisjonens undersøkelser på at vi i noen saker ikke hadde reagert fort nok eller strengt nok, slik som også Riksrevisjonen konkluderte med. Det er alvorlig.

Tonstad nevner også at det i noen tilfeller har vært uenighet mellom bonden og Mattilsynet om hva som faktisk har blitt observert på tilsyn. For å unngå slike situasjoner skal nå inspektørene våre fylle ut et skjema etter endt tilsyn, der de viktigste observasjonene som er gjort på gården skrives ned.

Tonstad tolker meg rett: at kvalitet på tilsyn skal heves, er en erkjennelse av at vi har sett eksempler på at rapporteringen og saksbehandlingen ikke har vært tilfredsstillende. Jeg kan gjerne gjenta det jeg har sagt tidligere:

Vi skal forbedre kvaliteten på tilsyn og kvalitetssikringen av tilsynsrapporter. Det betyr ikke at alt vi tidligere har gjort har vært feil, men vi vil bli bedre. Derfor er vi i gang med et forbedringsarbeid vi forventer at skal gi rask og merkbar effekt blant bønder og andre grupper vi er til for. Som en del av dette arbeidet ser vi også på gamle saker. •

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket