Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi er det andre oppfatter at vi er

I toppen: Norsk landbruk bidrar med mattrygghet i verdenstoppen, skriver Sveinung Svebestad. Bildet er fra Klepp. (Foto: Karl Erik Berge)
I toppen: Norsk landbruk bidrar med mattrygghet i verdenstoppen, skriver Sveinung Svebestad. Bildet er fra Klepp. (Foto: Karl Erik Berge)

Landbruket setter seg selv alt for ofte i et dårlig lys. Vi problematiserer sjølforsyningsgrad og norskandel i fôr. Tror vi at vi på den måten får forståelse og engasjement fra forbrukere og politikere? Vi burde lære av andre mer populære næringer i politikernes og befolkningens øyne. Vi må bli mye flinkere til å snakke opp egen næring.

Midt i en pandemi, og flere krevende endringsdrivere, bør debatten rettes mot den rollen landbruket har og kan ta for å bidra til ønsket samfunnsutvikling. Vi bidrar med utrolig store verdier og kan bidra med enda mer. Men nei, næringa sjøl underkommuniserer alt det positive og velger å føre en negativ debatt om for lav sjølforsyningsgrad og for lav norskandel i fôr.

Importerte fôrråvarer er ikke et særnorsk fenomen. Norsk fôr er ikke mye annerledes enn andre europeiske land. Den spanske grisen er neppe mer «spansk» enn den norske er «norsk», og den danske melka er ikke mer «dansk» enn den norske er «norsk». Vi skal arbeide for å øke norskandelen, men det er ingenting feil med å supplere med importerte fôrråvarer vi vanskelig kan produsere innenlands. Det er en forutsetning for å optimere norsk matproduksjon.

Norsk oppdrettsnæring baserer seg bortimot utelukkende på importerte fôrråvarer. Det reises lite kritikk mot dette. Sjømatnæringa blir løftet fram som ei framtidsnæring med store vekstmuligheter som politikerne kjemper om å heie frem. Eksport går foran ringvirkninger som skaper norske arbeidsplasser.

Vi må bli mye flinkere til å snakke opp egen næring

For sysselsetting og bosetting er det få næringer som kan måle seg med landbruket. Vår store fordel er at vi er spredd utover hele landet. Vi har bønder og produksjon fra Lindesnes til Bekkarfjord. I beredskapssammenheng har det stor betydning. Det viser seg gang på gang i kriser som brann, uvær og flom.

Landbrukets verdiskaping snakker vi alt for lite om. Verdiskaping som fører til aktivitet og skatteinntekter i hele landet. Verdiskaping som er grunnlaget for Norges største industri, næringsmiddelindustrien. Fem til seks arbeidsplasser skapes lokalt for hver ansatt i landbruksindustrien. Om vi vil skape interesse og engasjement fra politikerne må vi argumentere sterkere og mer offensivt om potensialet i næringa. Politikere er ikke annerledes enn andre. De blir mest engasjert når de ser muligheter.

Annonse

Vårt tradisjonelle kosthold tar utgangspunkt i hvordan det var mulig å brødfø seg i dette karrige landet. Med mye gras og beiter og et rikt hav utenfor, ble mye av dietten preget av fisk og husdyrprodukter. Mye av plantekosten måtte importeres. En vridning over mot mer plantebasert kosthold vil måtte føre til økt import. Dette er belyst i en nylig utgitt rapport fra Agri Analyse. Et kosthold i størst mulig grad basert på det vi naturlig kan produsere må vektlegges langt mer i bærekrafts- og klimadebatten. Dessverre er det ganske fraværende i dag. Da er det vår oppgave å få det fram.

Både dyre- og plantehelsen i Norge er i verdenstoppen. Noe som er særdeles gunstig og alt for lite verdsatt og kjent. Norske helsebudsjetter vil måtte øke betraktelig om landbruket må kopiere dårligere driftsformer fra andre land for å kunne konkurrere på pris. Det er slike problemstillinger som vår næring selv må løfte fram.

Samfunnsverdien av dette er langt viktigere enn noen prosenter opp og ned på sjølforsyningsgrad. Sjølforsyning regnes i kalorier, men mat er langt mer enn kalorier. Norsk landbruk bidrar med mattrygghet i verdenstoppen, derfor er det så viktig å sørge for konkurransekraft for norsk, trygg, sunn og god mat. Videre burde vi ta initiativ til et arbeid som setter kroner og millioner på hvor mye mattryggheten påvirker helsebudsjettene.

Vi i landbruket må spørre oss selv; Er det bare de andre som ikke forstår? Eller er det noe med måten vi kommuniserer på som gjør at vi blir sett på slik vi blir? Vi må løfte hodene, forstå tidsånden og markedet. Visst har vi utfordringer. Visst skal vi arbeide for å øke verdier gjennom større norskandel, når og der det er mulig. Vi har forpliktet oss, og vi skal levere i forhold til klima. Men hovedbudskapet må være å få fram all verdiskaping og samfunnssikkerhet, i bred forstand, landbruket bidrar med. Er det for mye å be om? Det er her vi finner Stortingets mål for landbrukets utvikling.

Jeg tror det er nødvendig om vi skal bli sett på som ei framtidsnæring. Klarer vi det, kan vi øke verdiskapingen, om ikke kan vi fort komme i motsatt situasjon. Og husk, til sist er vi ikke bedre enn det andre oppfatter at vi er.

Neste artikkel

61,7 millioner i resultat for FK Rogaland Agder