Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilsvar til direktør Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet

Det sunne prinsipp er dette: Bare bonden selv kan ha det avgjørende ord med i laget om det som gjelder ham selv og familien, skriver Sven-Inge Johansen. (Illustrasjonsfoto: Karl Erik Berge)
Det sunne prinsipp er dette: Bare bonden selv kan ha det avgjørende ord med i laget om det som gjelder ham selv og familien, skriver Sven-Inge Johansen. (Illustrasjonsfoto: Karl Erik Berge)

Sven-Inge Johansen, Skien

Takk for din tilbakemelding i Bondebladet nr. 17. Bondestanden fortjener å ivaretas på best mulig måte. Det vi en årrekke har vært vitne til fra Mattilsynets side, har vært aksjoner utført med brutale ovenfra-og-ned-holdninger, med politi klare til hogg, med psykisk terror, misbruk av media, etter en tydelig strategi. Følgene av dette var at bøndene ble fullstendig slått ut, ikke bare psykisk, men til slutt også økonomisk.

For klager førte ikke frem. Rettssakene var spillfekteri, ingen fyllestgjørende av det som skulle ha vært rett og riktig, fant sted. At mange har reagert er forståelig; at en byråkrat skulle kunne avgjøre at en sauebonde etter 37 års normal drift plutselig skulle måtte sette slåen for fjøsdøren, er ikke noe vi kan sitte rolig å se på. Bare en arg motstand fikk departementet til å bremse. Her er vi alle enige, det må omfattende endringer til.

Annonse

Bekymringsmeldingen har stått sentralt for Mattilsynet, en bestanddel av det vi kjenner som «skitpakker», en hersketeknikk fra det gamle Øst-Europa, også i utstrakt bruk i Norge mot ledere og rikspolitikere man ville ha fjernet. Våre samfunn er små og bygdene grisgrendte; vi kjenner hverandre og våre pappenheimere, vi trenger ingen ytterligere overvåking; og vi skal vokte oss vel for å institusjonalisere å grave hverandres graver, for da har vi snart et oppkok som vil treffe oss alle. Alt som smaker av dette må rigorøst fjernes. Hos oss må friheten få livsvilkår og livsrom; friheten, plikten og retten til selv å kunne bestemme at «dere kommer ikke inn her på gården».

Det sunne prinsipp er dette: Bare bonden selv kan ha det avgjørende ord med i laget om det som gjelder ham selv og familien. Også de vanskelige saker må tas herfra, alltid. Men også i rettspraksis må det ryddes: Lovanvendelsen som graver ut tilliten til det norske rettsvesen skjuler seg bak setningen « … å gripe inn for å forhindre at dyr lir i framtida», utsagn av prosessfullmektig Hammersvik i Trøndelag tingrett, mai 2019. Med denne ble det åpnet for en maktsugen statstjenestemanns enevelde, for den kan vris i alle ønskelige retninger, en krumtapp for ethvert tyranni. Den har allerede blitt brukt som begrunnelse i flere rettssaker. Denne formulering og dens anvendelse må for all fremtid bannes ut av både lovverk og rettssaler.

Sist, men ikke minst må veien tilbake være brolagt med redelige oppgjør; gi de skadelidende bønder oppreisning så det monner og skad dem aldri mer, igjen. Først når dette er et tilbakelagt stadium, kan forandringer settes igjennom, først da er kysten klar: Da kan den forvokste koloss Mattilsynet deles opp i sine enkelte bestanddeler, enhver med strenge føringer og begrensninger slik at misbruk ikke lenger kan finne sted, slik at Mattilsynet igjen kan yte gode tjenester til de som sørger for maten.

Neste artikkel

Ny behandling av gamle saker