Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringens jordvernpolitikk – festtaler eller realitet?

I Eidsvoll står striden om bygging av skole på god dyrka mark kontra fjellgrunn. Her kunne Regjeringen fulgt opp Fylkesmannens innsigelse ved å pålegge kommunen å bruke et fullgodt alternativ uten matjordtap, skriver Dag E. Opsahl. (Arkivfoto)
I Eidsvoll står striden om bygging av skole på god dyrka mark kontra fjellgrunn. Her kunne Regjeringen fulgt opp Fylkesmannens innsigelse ved å pålegge kommunen å bruke et fullgodt alternativ uten matjordtap, skriver Dag E. Opsahl. (Arkivfoto)

Dag E. Opsahl, leder i Eidsvoll Senterparti

Under overskriften «Regjeringen leverer på jordvern» framfører landbruks- og matminister Olaug Bollestad i flere av landets aviser, deriblant Bondebladet, i slutten av juli en kombinert festtale for Regjeringens jordvernpolitikk og en svartmaling av Senterpartiet håndtering av jordvernet. Hun skryter av at omdisponeringen av dyrka mark har gått ned under nåværende regjering, samtidig som hun beskylder mange Sp-ordførere for å være jordvernverstinger.

Dette vitner om liten innsikt i kommunale planleggingsprosesser. Dagens omdisponeringstakt er langt mer et resultat av tidligere tiders disponeringer enn av dagens regjerings politikk. Saken er nemlig den at kommunenes utbyggingsmønster i det store og hele bestemmes gjennom kommuneplanprosesser, og det kan ta veldig lang tid fra et areal blir juridisk sett omdisponert gjennom et kommuneplanvedtak til det faktisk blir tatt i bruk til annet formål enn for eksempel jordbruk. Og arealet kommer først inn i statistikken som omdisponert når det blir detaljregulert og tatt i bruk til annet formål. Dermed er det i de fleste kommuner et stort etterslep her. Dyrka mark kan juridisk sett være omdisponert i tiår før det kommer inn i statistikken som omdisponert.

Et eksempel fra Eidsvoll er et jorde på 46 dekar ved Eidsvoll verk stasjon. Dette har ligget i kommuneplanen som utbyggingsområde omtrent siden Gardermobanen ble bygd, men er fortsatt ikke registrert som omdisponert i jordvernstatistikken, fordi det ikke er detaljregulert.

Annonse

Reelt sett er det dermed jordvernpolitikken som ble ført for mange år siden som nå gir seg utslag i lågere omdisponeringstakt. At Regjeringen, i det minste i festtalene, signaliserer en mer restriktiv jordvernpolitikk er selvsagt gledelig. Men det er som oftest langt mellom liv og lære. Etter ønske fra Regjeringen har det i fylkene blitt laget retningslinjer for utbygging, kalt fylkesdelplaner for areal og transport. Disse har avløst rikspolitiske retningslinjer fra tidligere regjeringer, så her må ansvaret deles på flere.

Men poenget er at disse retningslinjene «pålegger» kommunene å konsentrere utbygginga rundt et lite antall trafikknutepunkter i hver kommune. Og hvor ligger så de fleste av disse knutepunktene, jo midt i matfatet, dvs. midt i dyrkamarka. Dermed kan slike retningslinjer forsterke presset på matjorda heller enn å svekke det. Dette kunne Regjeringen gjort noe med, i stedet for å skryte av en utvikling som det i realiteten var regjeringen for 10 år siden som satte i gang.

Og hvem satt i regjering da, jo Sp. At Trygve Slagsvold Vedum i 2013 syntes 6 000 dekar var ambisiøst nok, hadde nok sin årsak i at han visste at det lå for mye dyrka mark juridisk omdisponert i kommuneplanene rundt omkring til at det var mulig å snu denne skuta fortere.

Fylkesmennene kjemper ofte en iherdig kamp for matjorda i form av innsigelser i små og store saker utenfor nærområdene til nevnte trafikknutepunkter. I Eidsvoll står striden om bygging av skole på god dyrka mark kontra fjellgrunn. Her kunne Regjeringen fulgt opp Fylkesmannens innsigelse ved å pålegge kommunen å bruke et fullgodt alternativ uten matjordtap.

Men gjorde den det? Nei da! Under dekke av hensynet til lokaldemokratiet fikk trekløveret Høyre, FrP og Ap viljen sin med et sannsynlig tap av nærmere 70 dekar matkornjord som resultat. Så mye verdt er Bollestads festtale. I praksis ingen ting, i alle fall ikke når KrF må danse etter Høyres pipe!

Neste artikkel

Bollestad vil ha kjedene inn på teppet