Eli Reistad, direktør for Næringspolitikk og markedsregulering i FK Agri, fungerende daglig leder i Norsk Landbrukssamvirke
Professor Erling Hjelmeng ved UiO har i innlegg og intervjuer i Bondebladet og Nationen tatt til orde for at Tine må splittes i et samvirke og et aksjeselskap. Det er knapt så man tror hva man leser.
8 000 melkebønder har organisert sitt salg av rå melk, videreforedling, distribusjon og salg av melkeprodukter som en merkevare gjennom bondens eget selskap, Tine.
Melkebøndene har altså tatt et valg om å ta del i verdiskapingen på melka videre i verdikjeden. Utbytte fra bøndenes felles selskap, Tine, fordeles etter melka som er levert, ikke etter kapitalinnskudd.
Samvirkeorganisering betyr at selskapets oppdrag er å bidra til melkebondens økonomi. Så kommer, av alle, en professor i privatrett og insisterer på at melkebonden ikke skal få lov til å velge organisasjonsform selv. Hva blir det neste? At Coop nektes å organisere seg som forbrukersamvirke? At Obos må endre selskapsform til aksjeselskap? At Felleskjøpet ikke lenger skal dele ut utbytte til sine medlemmer fra verdier som skapes i mølle- og kraftfôrindustri og bakerier? At skogsamvirket ikke skal få eie Moelven?
I sin iver etter å demontere norsk landbrukspolitikk, velger professor Hjelmeng å angripe private næringsdrivendes rett til å organisere selskapene sine.