Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om takhøyde i Bondelaget

Lars Petter Bartnes under Bondelagets årsmøte i september. (Foto: Guro Bjørnstad)
Lars Petter Bartnes under Bondelagets årsmøte i september. (Foto: Guro Bjørnstad)

To tidligere fylkesledere i Bondelaget tar opp takhøyde og lojalitet i organisasjonen, Bondebladet den 22. oktober. Medlemsdemokrati er et grunnleggende prinsipp i Bondelaget. En viktig forutsetning for demokratiet er åpen og god kommunikasjon. Det illustreres til alt overmål i disse dager – «over there».

Mye av aktiviteten i Bondelaget dreier seg om prosesser som former våre standpunkter og holdninger. Vi har vel 500 lokallag, de er enkeltmedlemmenes viktigste møteplass. Av disse 500, uttaler 400 lag seg om jordbruksforhandlingene, hvert år. De utgjør dermed navet i medlemsdemokratiet. Fylkeslagene samler lokallagene. Fylkeslagene – enkeltvis og i sum – er en tung maktfaktor i Bondelaget.

Årsmøtet med over 160 utsendinger, der fylkenes delegater utgjør flertallet, er høysete organ, og velger styret. Kommunikasjon, begge veier mellom disse leddene, må fungere. Ledelsen må kjenne medlemmenes situasjon, og medlemmene må kjenne ledelsen syn og vurderinger. Toveis kommunikasjon er viktig for helhetlig forståelse.

Annonse

Ut over diskusjonen om politikken, er det mange saker som tas opp. Stort og smått, noen løses i kommunen, noen hører hjemme på nasjonalt nivå, andre fikser fylkeslaget. Hverdags-Bondelaget skal være der for medlemmene, enten det er flom og tørke, spørsmål om juridiske saker og skatt eller problemer med søknaden om produksjonstilskudd.

I tillegg til møtene er det mange åpne kanaler for debatt. Bondebladet er medlemsavisen, med egen redaktørplakat, altså en sjølstendig stilling. Nationens og andre aviser spalter er åpne. Sosiale medier er vel etablert og her er terskelen for å delta lavere. Det følges god med i alle kanaler.

Disse kanalene og plattformene er til for å brukes, og heldigvis blir de brukt. Av og til heftig. Bondelaget ønsker debatt velkommen, takhøyden skal være stor! Jeg er glad for debatten vi har hatt om nytt næringspolitisk program, og jeg imøteser friske synspunkt på kommende jordbruksoppgjør.

Vegen til endring går gjennom debatt. Endring og tilpassing av politikk må skje hele tida, fordi forutsetningene og rammevilkåra forandrer seg. Kunnskap, som forutsetning for debatten, finnes på alle plan. Det vi erfarer og kjenner på som bønder og som organisasjonsaktive i alle ledd er verdifullt i debatten. Både lokal- og fylkeslag må bidra til at synspunkter kommer fram.

Virkeligheten kan være forskjellig alt etter hvor i vårt langstrakte og varierte land vi bor. For å finne felles ståsted, er det verdifullt å heve blikket over skigarden, eller fylkesgrensa. Derfor er det bra at alle fylkeslag og organisasjonene i næringa ellers møtes jevnlig.

Etter gode prosesser og debatter må en samle seg om standpunkt som organisasjonen kjører fram. Nettopp å kunne legge hele organisasjonens tyngde bak for å oppnå endring er noe av poenget. Det er altså ei tid for debatt, og ei tid for samlet jobbing. I en gjennomtenkt strategi kan en bevisst arbeidsdeling mellom ulike ledd i organisasjonen være svært nyttig og bidra til å flytte debatten i ønsket retning. Men fortsetter vi dragkampen i hver vår retning i det uendelige, blir vi lett bytte for våre motkrefter.

Neste artikkel

Ønsker bredere erstatningsordning