Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Melkesutring med dynamitt

Økomelk er priset for lavt i butikk, dersom Rørosmeieret ikke får det til å gå rundt, skriver Dag Fossen. (Foto: Karl Erik Berge)
Økomelk er priset for lavt i butikk, dersom Rørosmeieret ikke får det til å gå rundt, skriver Dag Fossen. (Foto: Karl Erik Berge)

Rørosmeieriet har fått nye eiere. Det første de gjør er å sende bestyreren og kommunikasjonssjefen ut i Nationen for å krever lettelser i sine kostnader. Nationen presenterer falskneriet på første side.

Hadde det vært en idé å vurdere å prise produktene slik at de fikk sine kostnader dekket? Konseptet med å samle inn økomelk fører til ekstra tran­sportutgifter. Det blir også et «svinn», ved at melk som er kjøpt inn fra bonden som økomelk, med tillegg i prisen, blir solgt ut som ordinær melk. Dette må jo kalkuleres inn i prisen for økomelk i butikk, på samme måte som de ekstra transportutgiftene. Det ligger jo i konseptet fra start.

Aldri ser du noen av disse «gründerne» innenfor melkesektoren som tar ansvar overfor sine selvpåførte kostnader og går til butikkunden med dem. Alltid er det prisutjevninga, og alle melkeprodusentene, som skal bære kostnadene.

Økomelk er priset for lavt i butikk, dersom Rørosmeieret ikke får det til å gå rundt. Hvis kundene velger ordinær melk ved et prispåslag, da er det bare å godta dette, eller å øke prisen også på den ordinære melka.

Annonse

Men nei, Rørosmeieret gjør det stikk motsatte. I Coop Extra på Kongsberg koster 1 liter økologisk melk fra Rørosmeieriet 19,40 kroner – identisk pris med en liter ordinær melk fra Tine. Om du tar to enlitere, får du dem for 27 kroner, altså 13,50 pr. liter.

Man selger altså et dyrere produkt 5,90 kroner billigere. Økologisk lettrømme selges i beger for samme pris som Tine sin lettrømme, til 15 kroner. Hvorfor de så gråter i Nationens spalter, er ikke til å forstå. Til opplysning selges en liter helmelk fra Q-Meieriene for 18,90 kroner, altså ytterligere 50 øre billigere. Q gråter også sine krokodilletårer.

Jeg spurte en gang styreformannen i Synnøve Finden hvorfor han trodde investoren i Finden satset hundretalls millioner på en bransje med så «intrikate og håpløse» ordninger, som melkesektoren på det tidspunkt hadde hatt i mer enn 60 år? Var det ikke sikrere og bedre å sette pengene i banken? Svaret var bare et måpende ansikt. Det forteller alt.

Det disse investorene driver med, er det samme som arbeiderbevegelsen gjorde for å stoppe uorganisert arbeidskraft. De puttet dynamitt i borehullene. De gjør alt de kan for å sprenge prisutjevninga innenfor melkesektoren. Melkeproduksjonen hos bøndene er for dem et virkemiddel til egen berikelse, eller til å dekke over egen feilinvestering. Alt fint prat om lokalmat, konkurranse og mersalg, nye produkter, osv., osv., skjuler ikke at de har for mye penger som er investert i feil bransje.

Melkesektoren har aldri vært og kommer aldri til å bli noen pengemaskin med stor fortjenestemargin. Derfor er det besynderlig at investorer fortsatt tror dette er rett sted å plassere sine midler. Men sprelle etter sine feilinvesteringer kan de, og det vil de fortsette med. Spørsmålet er nå om Ap, etter 20 år med tilskudd til slike investeringer, snart kan gi en entydig beskjed om at prøvetida i melkesektoren er over. Det var jo Bjarne Håkon Hanssen fra Ap, som åpnet det hele, kanskje kan de nå stoppe det?

Neste artikkel

Venter at hver tredje melkeprodusent vil forsvinne