Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Med sprettert i meieristriden

Konkurranse: Bondens interesse er viktig for oss begge. Vi mener den ivaretas best ved at industriaktører konkurrerer om råvaren som leveres, skriver Hjelmeng og Lilleborge. (Foto: Marit Bergo)
Konkurranse: Bondens interesse er viktig for oss begge. Vi mener den ivaretas best ved at industriaktører konkurrerer om råvaren som leveres, skriver Hjelmeng og Lilleborge. (Foto: Marit Bergo)

Tine-sjef Hovland sender sin kommunikasjonsdirektør Ole Martin Buene ut i meieristriden. Interessant, men dessverre for kommunikasjonsdirektøren er han ikke skodd for oppgaven. En gjentakelse av Hovlands feilinformasjon er det beste han kommer opp med, så la oss se nærmere på den.

Men aller først: Dette innlegget er skrevet av Lilleborge og Hjelmeng i fellesskap, siden kommunikasjonsdirektøren retter spretterten han har fått utdelt mot oss begge. Ingen av oss har noen gang hatt et meieriselskap som arbeidsgiver, men vi er begge enige om det vesentlige: Det er ikke like konkurransevilkår for Tines utfordrere i dag. Dessuten: Dagens situasjon er ikke i den norske bondens interesse, men støttes selvsagt av dem som får sine bonuser beregnet ut fra Tines kommersielle suksess. F.eks. med osteproduksjon i Irland og distribusjon av italienske oster i USA.

Tines påstander er kjent: Melkeprisen utfordrerne betaler er lik med Tine Industris og vrir ikke konkurransen, og skillet mellom Tine Råvare og Tine Industri er reelt. Begge deler overvåkes av kompetente myndigheter. Alt dette er selvsagt feil.

Prisene utfordrerne betaler til Tine er konkurransevridende, både selve råvareprisen og de prisene Tine setter på monopoltjenesten med frakt av melk til konkurrent. Selv om råvareprisen er den samme som Tine Industri betaler til Tine Råvare, inneholder den elementer av avkastning på kapitalen i Tine Industri. For samvirkeeierne er det likegyldig om overskuddet kommer til syne i industri- eller råvareleddet, men ikke for konkurrentene. Deres avkastning av investert kapital i foredling dreneres ut til Tine gjennom melkeprisen. Løsningen på dette problemet er enten en ny regulering av overføringsprisen basert på en pris-minus modell, eller et effektivt strukturelt skille mellom Tines industri- og råvaredel. Begge deler krever et reelt uavhengig tilsyn, utover det Landbruksdirektoratet har kompetanse til i dag.

Annonse

Og uansett hvilken modell som velges må verdiene i Tine takseres. Det er derfor interessant å registrere at Buene innrømmer at en verdivurdering av Tine ville gitt lavere melkepris til konkurrenter som Synnøve Finden. Og det eneste argumentet han har mot dette er at melkebøndene ikke vil ha en slik verdivurdering. Mon det. Men hvis Stortinget vil ha like konkurransevilkår, kan det uansett ikke være opp til Tine eller Tines eiere å forhindre det.

Hva så med skillet mellom Tine Industri og Råvare? Dette eksisterer på papiret, formulert i en avtale mellom daværende SLF og Tine. Sammenlignet med andre sektorer, som telecom, er dette lekeregulering. Skal et slikt skille være effektivt og fjerne konkurranseskadelige insentiver, må det være separat resultatansvar og aller helst eiermessig skille. Det siste har vi respekt for at ikke er aktuelt. Som Eli Reistad påpekte i et innlegg i Bondebladet, ønsker bonden å delta i verdiskapningen også nedover i verdikjeden. Likevel skjønner vi ikke at bonden ikke skulle ha interesse av å selge mest mulig melk til høyest mulig pris. Og da bør ikke bonden være låst til å selge melken til en tilnærmet monopolist. Konkurranse fra utfordrere skjerper både effektiviteten i Tine Industri og øker salget av melk.

Bondens interesse er viktig for oss begge. Vi mener den ivaretas best ved at industriaktører konkurrerer om råvaren som leveres, og at det konkurreres hardt om å selge melkebaserte produkter til forbruker. Det driver opp volumet. Men da kreves det også en riktig melkepris for dem som er avhengig av å kjøpe råvare fra Tine, og en håndtering av de andre ulempene Tines konkurrenter påføres. Løses dette, er vi begge enige om at konkurransetilskudd både kan og bør fases ut.

Begge forfattere har hatt oppdrag for uavhengige meieriselskaper

Neste artikkel

Økt press på Borch og Vestre