Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

La flere kyr få beite i utmarka

Økt tilskudd og/eller merpris per liter mjølk kan bidra til økt utnytting av utmarksressursene, skriver Rita Kylling. Bildet er fra Renndølsetra. (Arkivfoto)
Økt tilskudd og/eller merpris per liter mjølk kan bidra til økt utnytting av utmarksressursene, skriver Rita Kylling. Bildet er fra Renndølsetra. (Arkivfoto)

Rita Kylling, veterinær og fagrådgiver i Dyrevernalliansen

Det er stort beitepotensial i utmark. Fra å tidligere være basert på en ressurs det er mye av, grovfôr og beite, er norsk mjølkeproduksjon i dag avhengig av importert kraftfôr.

Bedre utnytting av Norges store utmarksressurser vil ha mange positive konsekvenser. Flere dyr på utmarksbeite er positivt for dyrevelferd og -helse. På beite kan storfe få mulighet til å utøve naturlig artsspesifikk atferd som beiting, kroppspleie, velge nærhet eller avstand til andre dyr samt fri bevegelse og lek. I tillegg sikrer det dyra et komfortabelt ligge- og ståunderlag. Beite kan også gi bedre jur- og klauvhelse.

Dyrevernalliansen har derfor gjort en kartlegging av kunnskap om utmarksbeitets kvalitet på fylkes- og landsnivå. Vi har også sett på hvor stor del av fôrbehovet til NRF-kua som kan opptas på utmarksbeite.

Fokuset på produksjon i store enheter med høy mjølkeytelse og høy andel kraftfôr har ført til nedgang i bruk av utmarksbeite. Ifølge Tine er andelen importerte råvarer i kraftfôr i underkant av 50 prosent. For å øke bærekraft, bør kraftfôret hovedsakelig baseres på norske arealressurser der det ikke kan dyrkes menneskemat.

Ved å utnytte ressursene i utmark bedre, både utmark generelt og ved seterdrift, kan matsikkerheten fremmes ved at areal frigjøres til dyrking av menneskemat og dyrefôr. Beitedyr bidrar til å spre frø og hindre gjengroing og spiller derfor en viktig rolle for å opprettholde biologisk mangfold. Beiting generelt gir også en ernæringsmessig gunstigere energisammensetning i mjølka, på grunn av økt andel flerumetta fettsyrer og høyere innhold av E-vitamin.

Mer utnytting av beite i utmark vil trolig innebære lavere mjølkeytelse per ku, selv om tilleggsfôret inkluderer kraftfôr. Dette kan være positivt da dagens mjølkevolum skal reduseres med rundt 100 millioner liter, og kan innebære en reduksjon per produsent på opptil 10–12 prosent. Redusert ytelse per ku ved lavere kraftfôrandel, høyere grovfôrandel av god kvalitet og mer beitebruk vil være en løsning på dette.

Annonse

På grunn av koronakrisa har imidlertid etterspørselen av mjølkeprodukter økt, og ført til økte mjølkekvoter. Det er knyttet usikkerhet til hva som vil skje når denne situasjonen er over, men på sikt vil det være realistisk at produksjonen må ned.

Fôruttaket fra norsk utmark kan teoretisk dobles ut fra dagens bruk. Det er beregna en potensiell uutnyttet fôrressurs på om lag 500 millioner fôrenheter (f.e.) i utmark. Hele 45 prosent av det norske landarealet er utmark med så god beitekvalitet at den gir tilvekst hos beitedyra. Av dette er litt over 50 prosent nyttbart beite. Kvaliteten er best i Troms og dårligst i Agder-fylkene. Troms er også fylket med mest ledig beitekapasitet, og er i tillegg fylket med desidert høyest andel svært godt beite. Størst utnyttelse av utmark er det i Oppland, Agder og Hordaland og minst i Troms og Finnmark. Lavest tilgjengelig beitekapasitet er det i Hordaland og Finnmark.

Antall dyr som kan slippes i utmark varierer fra sted til sted, avhengig av beitets kapasitet og andelen andre beitedyr, inkludert vilt. Målsettinga bør være å optimalisere beiteuttaket i forhold til mjølkeytelse og produktivitet, men samtidig ta vare på beitegrunnlag og biologisk mangfold over tid. Ifølge NIBIO har norske bygder gode vilkår for å utvikle et godt utmarksbasert landbruk. De mener at utmarksbeite kan drives med gode resultater ved å tilpasse drifta til lokale naturvilkår.

Vår kartlegging av utmarksressurser, fôrbehov og beregna mulig fôropptak på godt utmarksbeite viser at det er realistisk at kyr som mjølker kan hente deler av fôrbehovet sitt i utmark, spesielt dersom mjølkeytelsen per ku reduseres ut ifra dagens nivå.

Det er imidlertid behov for mer kunnskap om hvordan, spesielt for kyr som mjølker. Utfordringer kan for eksempel være lang avstand mellom fjøs og utmark og behov for hyppigere tilsyn. Rovvilttap er et minimalt problem for storfe, men bør allikevel tas med i vurderingen.

Siden utmarksbeite kan medføre lavere mjølkeytelse og dermed mindre inntekter, vil landbrukspolitiske tiltak være nødvendig for å opprettholde dekningsbidraget. Økt tilskudd og/eller merpris per liter mjølk kan bidra til økt utnytting av utmarksressursene. Flere kyr i utmark kan også øke næringa sitt omdømme og gi mulighet for salg av nisjeprodukt.

Med alle fordelene ved utmarksbeite, bør det være et mål at flere storfe slippes i utmark. Dyrevernalliansen oppfordrer derfor næringa til å stimulere til økt kunnskapsinnhenting og samarbeid med bøndene for å finne fram til gode og praktiske driftsopplegg der utnytting av utmark inngår.

Neste artikkel

Advokat vil flytte Mattilsyn-makt