Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordvern og opsjonsavtaler – god vilje og skivebom?

Enkelt forklart er en opsjonsavtale en avtale/kontrakt mellom to parter om å inngå en endelig avtale/kontrakt under visse gitte forutsetninger, skriver Brynjar Mørkved. Bildet viser dyrka jord  rundt Anne Frøyland Grødems gårdsbruk på Bryne. (Foto: Privat)
Enkelt forklart er en opsjonsavtale en avtale/kontrakt mellom to parter om å inngå en endelig avtale/kontrakt under visse gitte forutsetninger, skriver Brynjar Mørkved. Bildet viser dyrka jord rundt Anne Frøyland Grødems gårdsbruk på Bryne. (Foto: Privat)

Spørsmålet om jordvern har flere ulike sider og er verdt en diskusjon uavhengig av hva den enkelte måtte mene. Det betyr ikke at enhver problemstilling er fruktbar.

Bondebladet har et større oppslag om jordvern og opsjonsavtaler i nr. 2/2021. Jeg må innrømme at jeg har visse problemer med å forstå hva problemet er, men registrerer at det gis uttrykk for negativ holdning til opsjonsavtaler.

Enkelt forklart er en opsjonsavtale en avtale/kontrakt mellom to parter om å inngå en endelig avtale/kontrakt under visse gitte forutsetninger. Dette er en kontraktstype som er mye brukt i mange ulike sammenhenger og virksomhetsområder.

Det framgår av artikkelen at Ap, Sp og SV i næringskomiteen, i forbindelse med statsbudsjettet i 2019, foreslo at Stortinget skulle be regjeringen om å utrede og legge fram forslag om forbud mot opsjonsavtaler i LNF-områder. Forslaget fikk ikke støtte av flertallet og falt derfor.

Annonse

Forslaget synes å være begrunnet i at opsjonsavtaler undergraver et ønske om vern av matjord. Heller ikke det forstår jeg. Den underliggende begrunnelsen synes å være at matjord blir omdisponert i større grad enn hva enkelte ønsker. Greit nok. Men opsjonsavtaler kan da ikke være grunnen til det.

Her synes det som en retter skytset i feil retning eller retter baker for smed slik det heter i et dikt. Hvis en mener at det er for lett å få omdisponert matjord til annen bruk, så bør en si det og ev. arbeide for å endre lover som er bestemmende for dette og vedtakspraksis hjemlet i relevante lover. Jeg har en mistanke om at forslaget reelt sett skyldes manglende politisk vilje til å stramme inn regler mht. jordvern. I så fall får en erkjenne det og ev. jobbe videre med sikte på å vinne støtte for si sak. Det kan også sjå ut til at en erkjenner at det ikke vil lykkes, og at en derfor forsøker med litt for kreative tiltak.

Fokus på en bestemt kontraktstype mellom jordeier og ev. utbygger gir etter mitt syn ingen mening og er et klart feilaktig tiltak. En slik lovendring som nevnte forslag, vil bidra til å rote til lovgivningen. Jeg viser her til hovedutredningen fra det regjeringsoppnevnte Lovstrukturutvalget 1992: 32 Bedre struktur i lovverket. Mitt forhold til utvalget er at jeg var leder. Forslagsstillerne og andre bes lese utredningen.

Jeg noterer dessuten at svaret fra landbruksminister Bollestad i nr. 3 s. 22 heller ikke bidrar til å klargjøre saka.

For ordens skyld – på nettet finnes det en opsjonsavtale/kontrakt om kjøp av fast eiendom mellom Akershus sykehus og Follo kommune ved søk på opsjonsavtaler, jf. kjøpekontrakt (helse-sorost.no). Bør også slike kontrakter forbys?

Neste artikkel

Bortfall av løsningsretter etter løsningsrettsloven § 6