Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jord- og skogbruk – viktig for norsk klimapolitikk

Planting: I klimaplanen peker vi på skogtiltak som vil gi høyt opptak av CO2 og er enkle å gjennomføre, skriver Olaug Bollestad. (Foto: Iver Gamme)
Planting: I klimaplanen peker vi på skogtiltak som vil gi høyt opptak av CO2 og er enkle å gjennomføre, skriver Olaug Bollestad. (Foto: Iver Gamme)

På veien til lavutslippssamfunnet er det viktig at kutt i klimagassutslipp og økt opptak av karbon skjer på en måte som tar vare på norsk matproduksjon og fellesgodene landbruket bidrar med.

Norsk landbruksproduksjon skal skje med så lave klimagassutslipp som mulig. Samtidig er landbruket også en viktig del av løsningen gjennom plantevekst (fotosyntesen) og binding og lagring av karbon i skog og jord. Regjeringen og landbruket har lagt ambisiøse planer for hvordan dette kan oppnås.

Allerede i juni 2019 inngikk regjeringen en klimaavtale med organisasjonene i jordbruket om å redusere klimagassutslippene og øke karbonopptaket med til sammen 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter fram mot 2030. Våren 2020 presenterte jordbruket en plan for å oppfylle avtalen. Planen er ambisiøs og viser at jordbruket tar klimaarbeidet på alvor. Derfor er klimaavtalen selve bærebjelken for jordbruksdelen av klimaplanen.

I sin klimaplan løfter jordbruket fram åtte satsingsområder. Dette er tiltak bonden selv kan gjennomføre, som riktig gjødsling, fôr- og avlsutvikling, energibruk og ikke minst god agronomi og dyrehelse. Utviklingen av en klimakalkulator er et viktig tiltak. Den skal synliggjøre hvordan den enkelte bonde arbeider med klimatiltak på sin gård.

Jordbruket har som mål å øke opptak og lagring av karbon i jord. Det handler om å opprettholde eksisterende karboninnhold i jorda, og her er jordvernet sentralt. I tillegg kan tiltak som god bruk av husdyrgjødsel og utmarksbeite bidra til å øke karboninnholdet i jorda.

Utslippene fra jordbruket har gått ned med over 6 prosent siden 1990. Årsaken til dette er langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, økt effektivitet med påfølgende nedgang i antall husdyr, og bedre gjødselhåndtering. De årlige jordbruksoppgjørene er sentrale for utvikling av virkemidler, og det er også i disse prosessene vi må følge opp klimaarbeidet.

Annonse

Landbruks- og matnæringa spiller en sentral rolle i det grønne skiftet gjennom utvikling av ny teknologi. Teknologi som bidrar til matproduksjon med lavere utslipp per produserte enhet. Forskning på teknologi og klimatilpasset bærekraftig matproduksjon vil også være prioritert framover.

En del tiltak i jordbruket som har god effekt på klimagassutslippene blir per i dag ikke bokført i utslippsregnskapet fordi vi ikke har gode nok metoder eller datagrunnlag. Skal vi få et riktig bilde av den innsatsen jordbruket legger ned, må tiltak som åpenbart har god klimaeffekt, framover inngå i utslippsregnskapet. Jeg legger derfor stor vekt på å videreutvikle dette.

Skog som vokser tar opp store mengder CO₂ fra lufta. I dag utgjør dette opptaket så mye som halvparten av de samlede klimagassutslippene i Norge. Klimatiltak i skog bidrar til å begrense klimaproblemene på to måter: Trærne som vokser sørger for økt direkte opptak av CO₂, òg ved hogst kan vi hente ut trevirke som kan bli til energi og produkter som kan erstatte fossile utslipp. Siden skogen vokser sakte, vil det ta tid før tiltak i skog gir stor effekt. Det betyr ikke at de er mindre viktige – tvert imot, det gjør det enda viktigere å sette dem i gang så tidlig som mulig.

I klimaplanen peker vi på skogtiltak som vil gi høyt opptak av CO₂ og er enkle å gjennomføre. Noen av dem gjør vi allerede i dag. Vi planter skog tettere, foredler skogplanter for å styrke trærnes opptaksevne og gjødsler utvalgte skogarealer. Vi ser også på nye tiltak som å plante skog på nye areal, styrke ungskogpleien, bekjempe rotråte og hindre at skog hogges unødvendig tidlig.

Når skog, myr og andre karbonrike arealer bygges ned, bidrar det med store klimagassutslipp. Derfor må vi tenke oss nøye om før vi bygger ned slike arealer. Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater skal få god veiledning og verktøy for hvordan de kan ta hensyn til karbonrike arealer i arealplanleggingen. Arealplanleggingen skal fremme utviklingen av kompakte byer og tettsteder. Fortetting og bedre utnytting av allerede bebygde arealer vil redusere nedbyggingen av grønne arealer.

Hovedoppgaven til jordbruket er å produsere mat som forbrukerne etterspør og på en mest mulig bærekraftig måte. Derfor må utslippene fra matproduksjon bli lavest mulig, selv om de aldri kan fjernes helt. De aktuelle skogtiltakene i klimaplanen kan bidra til et økt årlig opptak i skog på 6,5-8 mill. tonn CO₂ i året mot slutten av dette hundreåret. I tillegg kommer effekter av økt skogplanting på nye arealer. Norsk jord- og skogbruk er en viktig del av løsningen i norsk klimapolitikk. Derfor skal vi fortsette med å legge til rette for at landbruket kan ta gode klimavalg, og vi skal fortsette det gode arbeidet med å gjøre norsk landbruk gode på bærekraft.

Neste artikkel

Åpner opp for dagpendlere