Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jeg støtter norsk landbruk helhjertet

Jeg foretrekker norske matvarer fordi jeg anser dem som trygge og av høy kvalitet, og jeg ønsker høyest mulig grad av selvforsyning, skriver Ann Margaret Grøndahl. (Foto: Iver Gamme)
Jeg foretrekker norske matvarer fordi jeg anser dem som trygge og av høy kvalitet, og jeg ønsker høyest mulig grad av selvforsyning, skriver Ann Margaret Grøndahl. (Foto: Iver Gamme)

Ann Margaret Grøndahl, Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Birger Svihus ved NMBU har en flott kronikk i Bondebladet 5. mars om at dagens landbruk må forsvares. Svihus er en aktiv debattant og skribent som jeg med stor glede og interesse følger og leser.

I kronikken skriver Svihus at dagens landbruk lever i motvind, utsettes for vrede fra dyrevernaktivister og fremstilles som en klimaversting. Videre skriver han at enkelte bevegelser og partiorganisasjoner ønsker å avskaffe husdyrproduksjonen.

Svihus mener kritikken er radikal, urimelig og preget av manglende kompetanse. Han mener at forbrukernes tillit til landbruket eroderes sakte bort, og at forbrukerne ikke forstår selv de mest elementære landbruksvitenskapelige grunnprinsippene.

Annonse

Jeg støtter Svihus fullt ut i at landbruket må forsvares og støttes. Jeg er kun en vanlig forbruker, og som mange andre forbrukere setter jeg stor pris på norskproduserte matvarer. Grunnen til at jeg foretrekker norske matvarer, er at jeg anser dem som trygge og av høy kvalitet, de produseres i stor grad på en bærekraftig måte, og jeg ønsker høyest mulig grad av selvforsyning.

Jeg forsøker å være bevisst når jeg handler mat. Jeg kjøper ikke avokado på grunn av lang transport som gir klimagassutslipp, og fordi produksjonen er svært vannkrevende. Jeg kjøper ikke oppdrettsfisk på grunn av soyaimport og forurensing av kysten. Jeg velger Odelia matolje fremfor de mange utenlandsproduserte oljene. Jeg spiser kålrot i stedet for søtpotet, og epler spiser jeg stort sett kun når det er norske epler i butikkene. Kjøtt, egg og honning kjøper jeg nesten utelukkende direkte fra produsent. Lokalmat kjøper jeg fra en gårdsbutikk i nærmiljøet.

Skuffelsen var stor da jeg oppdaget at flere av rakfiskprodusentene i Valdres bruker fisk som har sin opprinnelse i Sverige, og at Stabburets makrell i tomat ikke er norskprodusert. Jeg blir også skuffet når jeg ved ostedisken ser bønder velge utenlandsk ost. Jeg er mektig imponert over etableringen av REKO-ringer. Det er nå over 40 REKO-ringer i Norge med over 100 000 kunder. Det forteller meg at det er mange bevisste forbrukere i Norge som støtter den norske bonden.

Det hevdes til stadighet at Norge har lite dyrkbart areal og et kaldt klima som legger store begrensninger på jordbrukets muligheter. På Lesja har imidlertid ei ung jente startet en vellykket grønnsaksproduksjon 600 meter over havet. Jeg spiser mye kjøtt, men ønsker meg mer norskproduserte grønnsaker, frukt og bær. Jeg foretrekker økologiske matvarer av hensyn til biene og meitemarken.

Selv om jeg tilhører den store gruppen mennesker som Svihus anser som kunnskapsløse forbrukere, så støtter jeg norsk landbruk helhjertet. Jeg opplever at det norske landbruket har stor og økende tilslutning fra forbrukerne.

Miljøpartiet De Grønne ønsker mer norsk matproduksjon basert på lokale ressurser, mer norskprodusert frukt, bær og grønnsaker, sterkt tollvern, prioritering av små og mellomstore bruk, miljøvennlig produksjon og strengt jordvern.

Neste artikkel

Vil endre regelverk for fangvekster