Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Inntektsutvalget – en mulig konklusjon

Grytten-rapporten: Tida går, og en må komme i gang med opptrappinga om en skal få noe gjort i denne stortingsperioden, skriver Dag Fossen i Skollenborg. Foto: Siri Juell Rasmussen
Grytten-rapporten: Tida går, og en må komme i gang med opptrappinga om en skal få noe gjort i denne stortingsperioden, skriver Dag Fossen i Skollenborg. Foto: Siri Juell Rasmussen

Diskusjonen om «Inntektsutvalget» går nå sin gang. Hva som skal være de to faglaga sine konklusjoner gjenstår å se. Det viktigste ved utvalgets innstilling er at en offentlig utredning som dette er, fastslår at det ikke er tilstrekkelig med inntekter i næringa. Hva kan vi ellers trekke ut?

Innstillingen kan i hovedsak deles i tre problemstillinger;

1. Gjennomgang av totalkalkylen for jordbruket

2. Finne en måte å måle nivået for næringsinntekta på

3. Synliggjøre egenkapitalen i jordbruket og dens krav til avkastning.

Punkt 3 er av utvalgets flertall avvist som problemstilling. For pkt. 2 viser en til en hybridmodellen. Dette er en komplisert måte som innbefatter en normfastsetting, ved at nivåbetraktninger skal bygge på grunnlagstall fra et nærmere utvalg blant de beste bruk. For pkt. 1 er det foretatt en gjennomgang og fremmet forslag til en justert Totalkalkyle hvor en endrer føringen av jordleie og kvoteleie, samt bytter fra realrente til nominell rentebetraktning. Dette virker å ha allmenn oppslutning.

Jeg vil tillate meg å foreslå en mulig konklusjon som for mange vil overraske, men som trengs å diskuteres. Bak dette forslag ligger en forståelse av statens holdninger, uavhengig ulike regjeringer og sammensetning av Stortinget. Forslaget bygger på erfaring fra å ha deltatt i debatten, samt en forståelse for den oppbygde misnøye i næringa med dagens system, som følge av det utvalget nettopp fastslår; for lav inntjening i næringa.

Dersom om en enes om denne konklusjon, vil det være mulig å gjennomføre endringene allerede til vårens forhandlinger, men med det forbehold at noen justeringer krever noe mer tid for Budsjettnemda å gjennomføre, men ikke for Stortinget å vedta. Tida går, og en må komme i gang med opptrappinga om en skal få noe gjort i denne stortingsperioden.

Forslaget er i korthet følgende:

1. En foretar en justering av Totalkalkylen i tråd med utvalgets innstilling

2. En tar ikke i bruk forslaget om å måle inntektsnivå ved hjelp av hybridmodellen.

Modellen er mulig, men har også klart uheldige sider, uten at en her utdyper dette.

Annonse

Isteden fortsetter en dagens opplegg, med måling på utvikling. Men en styrker denne vurderingen gjennom å utvide antall driftsgranskninger til om lag 3 000. Dette slik at en lettere kan oppfylle Stortingets krav om at opptrapping av inntektene skal skje på alle bruksstørrelser, i alle produksjoner og i alle landsdeler.

Et økt antall driftsgranskninger vil gi mulighet til i større grad å følge utvikling, men dermed også nivå over tid, for langt flere grupper av bruk i alle produksjoner, på alle bruksstørrelser og i alle landsdeler. En kan også lage egne grupper for utbyggingsbruk hvor gjeldsgraden er høy.

Dette for å lettere kunne se hvordan inntektsutviklingen, men også inntektsnivået, er i ulike deler av næringa. Dette i motsetning til hybridmodellen som i utgangspunktet vil vise nivå blant en del av de beste bruka.

Kostnaden ved å utarbeide disse driftsgranskningene kan dekkes over jordbruksavtalen og vil tilføre regnskapslaga nyttig kunnskap og utvikling. Det vil nødvendigvis ta noe tid å bygge opp disse driftsgranskningene.

Men om en bygger videre på dagens modell og en justert Totalkalkyle, kan en komme i gang med det som ligger i punkt 1 og 3, uten å måtte vente i lang tid på en ferdigtygd hybridmodell, med de svakheter denne vil ha, uansett hvordan den til slutt blir.

Forhandlinger på dette grunnlag vil over tid gi partene et større handlingsrom. Dette kan selvsagt slå begge veier. En er likevel helt ut avhengig av den politiske forståelse for hvilke inntjening en klarer å skape i næringa. Hovedinnvendingen mot hybridmodellen er imidlertid at gjennom denne kan foreta ytterligere effektivitetsskjerpelser ved å endre hvilke utvalg «av de beste», en legger til grunn.

3. Budsjettnemda pålegges å utarbeide to likeverdige oppsett. Det ene som i dag som ender opp med «Vederlag til arbeid og egenkapital.» Parallelt lages et annet og identisk oppsett som imidlertid ender opp i «Vederlag til arbeid.» Dette skjer ved at en i motsetning til ved førstnevnte oppsett, hvor en gir fradrag for lånekapitalens gjeldsrente, får et oppsett hvor en gir fradrag for en rentegodtgjørelse til totalkapitalen på lånerentens nivå.

Om forhandlingene rent formelt tar utgangspunkt i et «vederlag til arbeid og egenkapital», har en gjennom dette forslag låst begge parter til en enighet, også om hva dette vil gi i «vederlag til arbeid».

En slik konklusjon vil bringe store forbedringer. En justerer Totalkalkylen, og en synliggjør totalkapitalen. Derved kan en framvise et vederlag for arbeid som vil være lettere å sammenligne med andre inntektsgrupper i samfunnet. Nivåbetraktninger vil synliggjøres gjennom driftsgranskninger på ulike bruksgrupper. Samlet sett vil avtalepartene få bedre verktøy både til å fremme krav og tilbud, men også til å fordele midler ut i næringa.

En konklusjon bygd på ovenstående er nødvendigvis et kompromiss mellom næringa og staten. Her vil det ligge misnøye tilbake både innad i næringa og innad i statens byråkrati. Dersom næringa imidlertid fikk med seg dagens politisk ledelse i landbruks- og finansdepartementet, ville det kunne passere Stortinget i tide til neste års forhandlinger. Ønske om en fullverdig nivåbetraktning oppfylles ikke, men fanges i stor grad opp av den større vekt en vil legge på driftsgranskninger.

Det må, som en del av en slik løsning, nedsettes et utvalg til å se på hvilket timetall som skal inngå i et årsverk i jordbruket. Videre må det også nedsettes et utvalg til å fremme forslag til produksjonsregulerende tiltak. Uten slike virkemidler på plass vil en ikke kunne gjennomføre en opptrapping av inntektene. Og i samme åndedrag kan en be en faggruppe komme med forslag til hvordan en kan øke sjølvforsyningen til 50 prosent. Alt henger sammen med alt.

Neste artikkel

Egenkapitalkostnader i landbruket