Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Industrilandbruk = biosikkerhet

Det er ikke moderne industrialisert landbruk som er skyld i utbruddet av covid-19, skriver Øystein Heggdal. Illustrasjonsfoto: Norsk Landbruk
Det er ikke moderne industrialisert landbruk som er skyld i utbruddet av covid-19, skriver Øystein Heggdal. Illustrasjonsfoto: Norsk Landbruk

I kronikken «Høy pris for billig kjøtt» i Klassekampen 27. mai forsøker to forskere ved Senter for Miljø og utvikling (SUM) ved Universitetet i Oslo å gi moderne industrialisert matproduksjon skylda for utbruddet av covid-19. De samler sammen en rekke mer eller mindre relaterte problemstillinger rundt matproduksjon, fra soya, dyrevelferd og medisinbruk til globalisering og organisering av ansatte ved amerikanske slakterier. De mener pandemier som den vi står i nå, er en kostnad ved metoden vi produserer mat på i dag.

Øystein Heggdal er journalist i Norsk Landbruk.
Øystein Heggdal er journalist i Norsk Landbruk.

La oss ta det helt åpenbare først; covid-19 hoppet sannsynligvis mellom artsbarrierer på et kinesisk våtmarked, fra flaggermus, via beltedyr til mennesker. I tillegg til at kineserne spiser kjøttet fra beltedyr brukes skjellene ders i alternativ kinesisk medisin, og om noe burde altså dette utbruddet legges til kostnadene vi har ved at det fortsatt finnes folk som tror på alternativ medisin. For det er ingenting med kinesiske våtmarkeder generelt og omsetning av ville dyr på disse markedene spesielt som har noe til felles med hvordan et moderne industrielt samfunn produserer, transporterer og omsetter mat.

Vi har veldig mye av de samme sykdommene på ville dyr i Europa som de har i Sørøst-Asia. Vi driver med mye av de samme husdyrene i Europa som i Sørøst-Asia. Men der et utbrudd av afrikansk svinepest (ASF) i Kina ender opp med å ta livet av halvparten av alle grisene i landet, og spre seg til flere av nabolandene, gir et utbrudd i en kommersiell europeisk besetning ikke noe annet effekt enn at denne ene besetningen må slaktes ned og saneres.

Samme gjelder for nesten alle andre husdyrsykdommer. I Asia spres de og oppformeres i husdyr. I Europa stoppes de. Grunnen til dette er at vi i Europa har industrialisert husdyrholdet og profesjonalisert håndteringen i alle ledd, fram til kjøttdeigen ligger i panna hos forbrukeren. Det er effektive smitteverntiltak på hver enkelt gård. Vi har streng kontroll på fôret. Vi vasker, desinfiserer og tørker opp mellom hvert innsett med dyr, og hele verdikjeden fra fôr til slakteri og butikkutsalg kontrolleres kontinuerlig av en tredjepart.

Annonse

I Kina har både fjærkre og svineproduksjon, fram til nå, stort sett være basert ut fra bakgårdsbesetninger uten noen form for smitteverntiltak. Det har vært lite og ingen kontroll på hva som går inn i fôret, og fôret varmebehandles ikke. Lite og ingen kontroll på husdyrtransport, lite og ingen kontroll på slakterier og lite og ingen kontroll på salg av kjøtt.

Det som nå bør skje i Kina er at de med sedvanlig hastighet og skala, tar etter biosikkerhetssystemene vi har i europeisk husdyrhold. Desto flere kontaktpunkt det er mellom husdyr og ville dyr, og mellom husdyr og mennesker, desto større er muligheten for at det ene viruset som har mutert finner en ny vert. Dess fortere Kina og andre asiatiske land klarer å redusere antallet som direkte jobber med dyr, dess raskere vil risikoen for artshoppende virus reduseres. For de finnes, og selv om det var litt synd for SUM-forskernes retorikk at viruset denne gang ikke kom via et soyaspisende husdyr, kan det skje neste gang.

Vi finner eksempelvis noen skikkelig skumle varianter av fugleinfluensa i Asia med klingende navn som H5N1 og en dødelighet på opp til 60 prosent hos oss mennesker. Enn så lenge smitter H5N1 kun fra fjærkre til mennesker, og har enda ikke har mutert til å smitte mellom mennesker – enn så lenge. Og fugler er, i tillegg til mennesket, en av de skumleste sykdomsvektorene på planeten. De kan ikke flyskjermes ut av trekkrutene sine.

SUM-forskerne må gjerne ønske at folk ikke liker å spise kjøtt, og de må gjerne ønske at det ikke alltid er sånn at kjøtt er noe av det første vi mennesker øker forbruket av så fort vi klatrer oss over eksistensminimum – men det er det. Konsumet av animalsk protein øker med en gang disponibel inntekt øker. Vi kan heller ikke ønske bort det faktum at vi lever i en verden full av virus, bakterier og patogener som bare venter på en unnskyldning for å hoppe på en ny vert.

Men vi kan faktisk prøve å forholde oss til verden som den er og gjøre den gradvis smartere, bedre og redusere risikoen for at noe lignende covid-19 utbruddet skjer igjen. Og som vi nå alle har lært på grundig vis, så kan gjøres det gjennom sosial distanse, færre kontaktpunkter og håndvask. Noe det industrialiserte landbruket i de vestlige landene har drevet med i flere tiår allerede.

Neste artikkel

Etne-bonde gjer suksess med livdyrsal