Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hysteriet rundt Roundup

Bondelag i ulike EU-land har demonstrert kraftig mot et forbud av glyfosat. Et forbud vil få store konsekvenser for miljø, og spesielt bondens økonomi, skriver Jan Eirik Sanda. (Arkivfoto: Norsk Landbruk)
Bondelag i ulike EU-land har demonstrert kraftig mot et forbud av glyfosat. Et forbud vil få store konsekvenser for miljø, og spesielt bondens økonomi, skriver Jan Eirik Sanda. (Arkivfoto: Norsk Landbruk)

Jan Eirik Sanda, Nøtterøy

Tyskland skal fra 2023 forby glyfosat, virkestoffet i verdens mest brukte ugrasmiddel Roundup. Roundup har vært i produksjon i mer enn 40 år av det amerikanske selskapet Monsanto. I 2019 ble det solgt til det tyske konsernet Bayer.

Glyfosat har forårsaket en rekke påståtte skader som kreft og et førtitalls andre sykdommer. Til nå har Monsanto og Bayer fått 42700 søksmål fra personer som mener at Roundup har gitt dem kreft. I ett tilfelle har Bayer blitt pålagt å betale over 2 milliarder dollar (ca 18 milliarder kroner) i erstatning til et ektepar i California. Bayer har anket denne og andre pådømte erstatningssaker med begrunnelse at de er overdrevet og uberettiget.

Det nye nå er at den tyske regjering vil forby glyfosat for å redde bier og insekter. Begrunnelsen er at glyfosat tar livet av planter. Ja, du leste rett, et ugrasmiddel beregnet til å ta livet av planter, skal forbys fordi det tar livet av planter.

Glyfosat virker biokjemisk ved at det hindrer utviklingen av et nødvendig enzym hos planter: EPSP. Uten dette kan ikke plantene vokse, og plantene dør. EPSP finnes ikke i dyreriket, og glyfosat er derfor ikke giftig for mennesker og andre pattedyr, fugler, fisk, insekter. Det nedbrytes også totalt i naturen. Men kan det tenkes å være kreftfremkallende? Noen mener det. De henviser til en enhet i Verdens helseorganisasjon (WHO), som heter International Agency for Research on Cancer (IARC). De hevdet i 2015 at glyfosat kan gi kreft. Men IARC sa også at glyfosat kan gi kreft bare ved meget høye doser. Og dette er poenget med all toksikologi: dosen alene bestemmer giftigheten. I store doser er alt giftig, og kreftfremkallende.

Ingen har funnet at glyfosat har forårsaket kreft. I 2016 uttalte derfor WHO og FAO (FNs organisasjon for landbruk) i felles uttalelse: Det er usannsynlig at glyfosat utgjør noen kreftfare for mennesker gjennom kostholdet.

Annonse

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet motsier også påstanden fra IARC, og det samme gjør myndigheter i en rekke andre land. Det tyske føderale institutt for risikovurdering har sett på mer enn 3000 studier, og konkluderer med at glyfosat ikke er farlig.

Bondelag i ulike EU-land har demonstrert kraftig mot et forbud av glyfosat. Et forbud vil få store konsekvenser for miljø, og spesielt bondens økonomi. Matvareproduksjonen vil bli redusert, pga økt ugrasflora. Reduserte avlinger vil i tillegg føre til en økning i matvareprisene.

Bruken av Roundup innebærer at natur spares, at bøndene ikke behøver å pløye for å kontrollere ugras, at jordstruktur bevares og gjør det mulig med større biologisk mangfold i jorda. Det sørger også for mindre avrenning fra jordene, særlig ved høstpløying.

Nå nylig har også prosjektene Krafttak for kysttorsken og Frisk Oslofjord kommet med sine uttalelser for å redde kysttorsken og livet i Oslofjorden. De mener bla at erosjon og næringssalter fra landbruket er en stor synder. De foreslår at ingen erosjonsområder må høstpløyes.

Vitenskapen bak IARC motsies av samlede fagmiljøer over hele kloden. Like fullt stiller mange politikere i EU og miljøbevegelsen seg bak hysteriet mot Roundup. De velger ut en eneste alarmistisk organisasjon, som i dette tilfelle sier at Roundup kan være kreftfremkallende ved meget høye doser, men vraker alle andre.

Kilde: Morten Jødal: Roundup-hysteriet: En skam for politikken og forskningen, 2017. www.miljømytene.no

Neste artikkel

Kongeveier og kornåkre rammet inn i Ås