Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvordan staten verdsetter bondens arbeid

Kostnadsøkninga for bonden har de siste 12 år vært på ti milliarder kroner, altså 0,91 mrd. pr. år (totalkalkylen, normaliserte regnskap). Det betyr i praksis at bonden sitter igjen med tilnærmet null, skriver Harald Sælid. Bildet er fra Klepp. (Foto: Karl Erik Berge)
Kostnadsøkninga for bonden har de siste 12 år vært på ti milliarder kroner, altså 0,91 mrd. pr. år (totalkalkylen, normaliserte regnskap). Det betyr i praksis at bonden sitter igjen med tilnærmet null, skriver Harald Sælid. Bildet er fra Klepp. (Foto: Karl Erik Berge)

Stortinget har bestemt at bonden skal ha en inntekt som følger andre gruppers inntektsutvikling. Første gang dette ble bestemt var midt på 1970-tallet, etter at bøndene hadde flere aksjoner med blant annet melkestopp i en uke. Resultatet ble at Stortinget vedtok at bonden skulle opp på et nivå på lik linje med en industriarbeider pr. årsverk. På bakgrunn av dette har jeg sett på inntektsutviklingen til bonden over en lengre tidsperiode.

Som sammenligningsgruppe har jeg sett på lønnsstatistikk for lærere, sykepleiere og industriarbeidere. For å beregne utviklingen til bonden har jeg lagt til grunn en tyveårsperiode, fra 2000 til 2019. Når jeg startet sammenligningen tok jeg for meg inntektene/månedslønn for lærere, sykepleiere og industriarbeidere, hvor lærere i 2000 hadde en månedslønn på 29 000 kroner, sykepleiere 22 000 kroner og industriarbeidere 23 400 kroner.

Bondens månedsinntekt var på 12 400 kroner. Ut ifra statistikken over 20 år har lærerlønningene steget til 48 700 kroner pr. måned, sykepleiere 46 700 kroner og industriarbeidere 47 400 kroner. Bondeinntekten i 2019 er beregnet til 26 500 kroner.

For å få et klart bilde av utviklingen la jeg til grunn industriarbeiderlønninger over en tyveårsperiode og sammenlignet med bondeinntekten i samme perioden (totalkalkylen, normaliserte regnskap). Industriarbeideren har et beregnet årsverk på 1750 timer (37,5 timer pr. uke), mens bonden skal jobbe 1845 timer eller ca. 40-timersuke.

Resultatet ble at industriarbeideren over tyveårsperioden tjente ca. 8,5 millioner kroner til sammen. Til sammenligning var bondens inntekt i den samme perioden ca. 4,1 mill. kroner. Det vil si at bonden satt igjen med under halvparten av inntekten til industriarbeideren. For å oppnå samme resultatet for en bonde, må han jobbe over dobbelt så mange timer som en industriarbeider.

Annonse

Dette resultatet viser at bonden ikke har fått den utviklingen som Stortinget har bestemt. Har ikke bondeorganisasjonene lagt til grunn disse tallene jeg har kommet fram til i forbindelse med jordbruksforhandlingene? Fra mitt ståsted mener jeg at bonden og Stortinget har blitt holdt for narr.

For at bonden skal komme på samme nivå som industriarbeideren, må det overføres 12 milliarder kroner til bondenæringa. I år ble bøndene tilbudt 0,96 milliarder, det er jo ingenting! Kostnadsøkninga for bonden har de siste 12 år vært på 10 milliarder, altså 0,91 milliarder pr. år (totalkalkylen, normaliserte regnskap). Det betyr i praksis at bonden sitter igjen med tilnærmet null.

Det er vel ingen tvil om hvem som har verdens viktigste yrke, bonden som produserer mat. Når skal bondens arbeid bli verdsatt like høyt som resten av samfunnet?

Neste artikkel

Drammensbonde tror på gode kornavlinger