Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor er landbrukets lederskap?

Hva er grunnen til at Bondelaget, Småbrukerlaget og Norsk Landbrukssamvirke har forholdt seg passive på sidelinjen i en debatt som kan gå dramatisk ut over jordbrukets verdiskapning, spør Ole G. Hertzenberg. (Illustrasjonsfoto: Dag Idar Jøsang)
Hva er grunnen til at Bondelaget, Småbrukerlaget og Norsk Landbrukssamvirke har forholdt seg passive på sidelinjen i en debatt som kan gå dramatisk ut over jordbrukets verdiskapning, spør Ole G. Hertzenberg. (Illustrasjonsfoto: Dag Idar Jøsang)

Landbrukets motkrefter har de siste 10–15 årene lykkes svært godt i sine påvirkningskampanjer. I dag er det nærmest en vedtatt sannhet at drøvtyggere og rødt kjøtt er samfunnets klimaverstinger. Et økende antall forbrukere (spesielt yngre, ref. Ipsos) ser derfor ut, stikk i strid med vitenskapelige fakta, å mene at de redder verden ved å spise litt mindre rødt kjøtt (og samtidig fly ofte og langt). SAS har droppet kjøtt på sine flyvninger, kantiner iverksetter kjøttfrie dager, influensere melder høylytt overgang til vegant kosthold osv.

Dette til tross for at Miljødirektoratets egne tall dokumenterer det motsatte; det er ikke jordbruket som har «skylda»: Mens jordbruket står for 8 prosent av landets klimagassutslipp, står olje/gass, industri og transport for hele 81 prosent. Den absolutte verstingen er olje/gass - med ansvar for nær 30 prosent. Likevel har det festet seg et inntrykk av at jordbruket har skylden. Hvordan har dette vært mulig? Og hva er grunnen til at Bondelaget, Småbrukerlaget og Norsk Landbrukssamvirke har forholdt seg passive på sidelinjen i en debatt som – hvis dette får fortsette – vil gå dramatisk ut over jordbrukets verdiskapning?

I dag er det landbrukets motkrefter som legger premissene i klimadebatten. Debatten dreier seg nærmest utelukkende om utslipp, dvs. de negative sidene i klimaregnskapet (det skilles dessuten ikke på fossilt og biologisk utslipp av CO2). Hva med den den positive siden av dette regnskapet? Hva med karbonbinding i eng/beitemark/skogsbunn, effekten av økt biologisk mangfold, albedoeffekten fra åpen åker/aktivt beitebruk, beitebruket effekt på redusert gjengroing osv?

Foreløpig forskningsresultater antyder at om vi kalkulerer inn begge sider av klimaregnskapet så vil f.eks. sauen komme ut i null! Utredere i AgriAnalyse og forskere ved UiO, NTNU og NMBU står klare til å bidra med faktagrunnlaget. Hvorfor landbrukets ledere ikke forsøker å løfte fram dette perspektivet i debatten er for meg en stor gåte.

Avtroppende departementsråd Leif Forsell har nylig kastet seg ut i debatten om beregningsmetoder for de ulike klimagassers levetid i atmosfæren. Allerede i Stortingsmelding 39 (2009) påviste LMD at CO2 i stor grad blir værende i atmosfæren, mens CH3 (metangass) brytes ned i løpet av ca. 12 år.

Annonse

I «Klimakur 2030» er dette perspektivet likevel ikke hensyntatt. Der har man tvert imot lagt seg på at «gass er gass». Jeg har ikke fått med meg at landbrukets lederskap har problematisert dette – verken i forarbeidet med «Klimakur 2030» eller i den påfølgende debatten.

Heller ikke i Bondelagets nylig vedtatte «Klimaplan 2021–2030» – et for øvrig meget solid grunnlag for å redusere utslipp – er dette tematisert. Også her synes man å akseptere at «gass er gass». Dette til tross for at landbrukets eget analyseverktøy AgriAnalyse allerede i 2018 påviste den betydelige forskjellen på effekten av C02 og metan. Dette faktum bør få konsekvenser for landbrukets klimaregnskap. Hva er grunnen til at dere ikke på banen – Anne Skuterud, Lars Petter Barnes, Kjersti Hoff, Trine Hasvang Vaag og Marit Haugen?

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Regjeringen landet i fjor sommer en klimaavtale med ambisiøse mål for reduksjon av klimautslippene. Veldig bra! Landbruket har dessuten etablert et tverrbransjelig prosjekt – «Klimasmart landbruk» – som har en offensiv tilnærming til utslippsreduksjon, bl.a. med en kommende lansering av en klimakalkulator beregnet for enkeltbruk. Prisverdig.

Men hvorfor stopper dere der? Etter min mening burde prosjektet «Klimasmart landbruk» bestå at to deler: Del 1 – dokumentasjon av utslipp – som grunnlag for å iverksette utslippsreduksjoner. Del 2 – dokumentasjon/tallfesting av næringens positive bidrag i klimaregnskapet. Bare på den måten kan man få opp et fullstendig klimaregnskap – som grunnlag for en balansert og vitenskapelig basert debatt.

Jeg er overbevist om at et slikt fullstendig klimaregnskap også ville være et godt grunnlag for at landbrukets ledere endelig kunne komme på offensiven i klimadebatten. Men husk: Da holder det ikke med debattinnlegg for å berolige egne medlemmer gjennom Nationen og Bondebladet. Da må dere på banen i riksdekkende medier; VG, Aftenposten, TV2 Nyhetene, NRK Dagsnytt Atten, NRK Dagsrevyen, NRK Debatten osv. Lykke til!

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket