Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor ender jordbruksavtalen i år?

Berge Furre møtte Hitra-bøndene som leder i landbrukskomiteen på Stortinget. Furre skal ha æren for opptrappingsvedtaket i Stortinget og en kortvarig optimisme i næringa, skriver Vidar Utseth. Bildet er fra boka Motstraums; Senterpartiets historie 1959-2000, av Roar Madsen (Det Norske Samlaget).
Berge Furre møtte Hitra-bøndene som leder i landbrukskomiteen på Stortinget. Furre skal ha æren for opptrappingsvedtaket i Stortinget og en kortvarig optimisme i næringa, skriver Vidar Utseth. Bildet er fra boka Motstraums; Senterpartiets historie 1959-2000, av Roar Madsen (Det Norske Samlaget).

Vidar Udseth, Hitra

Som mangeårig leder av Hitra Bondelag på søken etter forståelse av dynamikken i landbrukspolitikken, kom jeg i kontakt med Helge Bergo. Konsekvensen av den forståelsen ble at jeg kom i opposisjon til moderorganisasjon.

I dag er den økonomiske situasjonen for mange bønder dramatisk, noe som forklarer den voldsomme tilslutningen bondeopprøret fikk i fjor. Det var en frustrasjon i bygdene som var overmoden. Veldig likt situasjonen i 1975 der hitterværingene satte dagsorden og fikk fokus på landbrukspolitikken med sin skattenekt-aksjon.

Berge Furre møtte Hitra-bøndene som leder i landbrukskomiteen på Stortinget. Furre skal ha æren for opptrappingsvedtaket i Stortinget og en kortvarig optimisme i næringa. Derfor ble bruksnedleggingen redusert en stund før den igjen skjøt fart.

Hitra bøndene og Berge Furre m/flere mislyktes med å få til en diskusjon, om hvor viktig det er å endre måten bøndene får statlige midler på. Siden har faglaga og de økonomiske organisasjonene i landbruket, i samkvem med staten fått styre landbrukspolitikken i fred uten å miste kontrollen over frustrasjonen på bygdene, helt til i fjor vår.

Teater Vestland har siden i fjor sommer dradd rundt omkring i Norge med «Bondetinget» – stykket omhandler hvem som har styrt avviklingen av gårdsbruk siden 50-tallet og hvorfor.

Hele 2,4 milliarder kroner av årets krav skal gå direkte til kunstgjødsel, olje og strøm selskaper. Det kan se ut til at matproduksjonen har beveget seg bort fra lokale ressurser – finnes en slik oversikt på hvilket ressursgrunnlag maten produseres?

Forsvaret er bekymret for matvare sikkerheten og har advart mot utviklingen. Riksrevisjonen har påpekt at målet i landbrukspolitikken og resultatet ikke stemmer overens, men deres bekymring blir forbigått i stillhet.

Om Stortinget ikke tar grep og gir tydelige mål for utviklingen for bygdene og matproduksjon vil næringa måtte fortsette å spise hverandre helt til siste «bruk».

Neste artikkel

Lokalmat og Bondens marked