Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hurra for fagbrev i landbruket

Fagbrev i landbruket er et viktig skritt mot bedre rekruttering, både til avløseryrket og bondeyrket, mener styret i NLT. (Illustrasjonsfoto fra Tomb videregående skole: Karl Erik Berge)
Fagbrev i landbruket er et viktig skritt mot bedre rekruttering, både til avløseryrket og bondeyrket, mener styret i NLT. (Illustrasjonsfoto fra Tomb videregående skole: Karl Erik Berge)

Anne Margrethe Solheim Stormo, styreleder LT Salten og Lofoten

Yngve Herigstad, styreleder Helgeland LT

Ola Norvald Hagen, styreleder Vang avløserlag

Kirsti Fossen Lervik, styreleder LT Trondheim og Omegn

Bjørnar Langklep, styreleder Vestfold Landbrukstjenester

Styret i Norske Landbrukstenester

Takk til Bondelaget og Faglig råd for naturbruk for å ha tatt en avgjørelse i saken om fagbrev i landbruket, og dermed få saken videre i systemet opp til Utdanningsdirektoratet. Evaluering av forsøksordningen i fire fylker var positiv, og gartnerfaget har hatt dette i to år. Nå kommer heldigvis landbruket etter!

Når noe forandres, vil det alltid være motstand, men for landbruket er det av avgjørende betydning å få på plass fagbrevordninga. Dagens ungdom lærer at fagbrev er veien videre i yrkeslivet, da taper landbruket allerede her, dersom vi ikke får dette på plass. I tillegg er mange av dagens naturbrukselever ikke oppvokst på gård, dermed er det et større behov for praktisk erfaring fra næringa.

At ungdom ønsker å gå inn i den grønne næringa og være med på det grønne skiftet, må vi i landbruket applaudere, og gjøre det vi kan for å legge til rette for å ta imot så mange som mulig.

Vi må gi fagbrev til dem som ønsker å arbeide som yrkesarbeider i landbruket, vi må tilby påbygging til studiekompetanse, slik at flere med naturbruksbakgrunn går videre til høyere utdanning, og vi må tilby videre utdannelse for ungdom som skal drive egen gård. Her må naturbruksskolene komme tydelig på banen og vise hva de kan bidra med.

Når en bedrift tar imot lærling, forventes det at lærlingen har grunnleggende praktisk kunnskap. Dette medfører at innføring av fagbrev ikke må gå på bekostning av midler til naturbruksskolene, disse må være oppdatert, både faglig og utstyrsmessig, for å kunne gi lærlingen den kunnskapsbasen som er nødvendig før læretiden påbegynnes.

Behovet for lærebedrifter i landbruket vil øke med den nye ordninga med fagbrev, og næringa har en jobb å gjøre med å få dette på plass. Her kan Landbrukstjenestene være en viktig brikke, og tidlig komme med på laget, gjerne som opplæringskontor.

Ikke alle bedrifter kan ta imot lærlinger, slik er det også innenfor andre yrkesområder. Men bedriftene som tar inn en lærling vil styrkes: det vil bidra til økt kompetanse i bedriften med ny og oppdatert kunnskap, det vil gi bedre dyrevelferd siden det bidrar til økt arbeidskapasitet og det vil bidra til god bondevelferd.

I jordbruksforhandlingene er det kommet mange innspill på velferdsordningene, disse er viktige og må styrkes. Problemet er at hvis det ikke er noen som kan steppe inn for bonden når det trengs, hjelper det lite med økte midler. Jeg vil dra det så langt som å si at uten avløser ingen bonde. Fagbrev i landbruket er et viktig skritt mot bedre rekruttering, både til avløseryrket og bondeyrket.

Neste artikkel

Elever på voksengartner får ikke lenger yrkestittel