Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fjørfebonden må kompenseres – nå

For bøndene som produserer egg, kylling, kalkun og and utgjør de ekstraordinære kostnadene flere hundre tusen kroner årlig, skriver Ingunn Dalaker Øderud. (Foto: Stian Eide)
For bøndene som produserer egg, kylling, kalkun og and utgjør de ekstraordinære kostnadene flere hundre tusen kroner årlig, skriver Ingunn Dalaker Øderud. (Foto: Stian Eide)

I Nettavisen 28. desember kunne vi lese om kyllingprodusenter som fortviler over dagens skyhøye energipriser. Vi som representerer fjørfebøndene ønsker forståelse for at kostnadsveksten er en betydelig trussel hvis vi skal fortsette å produsere egg- og fjørfekjøtt av topp kvalitet til det norske folk.

Da koronapandemien rammet verden merket fjørfebøndene fort effekten av unormalt høye råvarepriser på verdensmarkedet. Tollvernet er satt ut av spill på en rekke fôrråvarer og disse kostnadene slår nå rett inn på bunnlinjen til fjørfebonden. Kraftfôrprisen nærmer seg i dag 30 øre mer per kilo fôr sammenliknet med fôrprisen i 2019. De økte fôrprisene gir en årlig merkostnad på over 100 000 kroner for bønder med konsumegg, over 200 000 kroner for bønder med slaktekylling, 270 000 kroner for bønder med kalkun og 60 000 kroner for bønder med andeproduksjon.

På tampen av 2021 ble den økonomisk krevende situasjonen forsterket, da også energiprisene steg til himmels. Aldri har energiprisene vært så høye som de er nå! Kostnadsøkningen i kyllingproduksjon er beregnet til ca. 100 000 kroner årlig. Dette slår rett inn på bunnlinjen til fjørfebonden.

For øyeblikket er det fjørfebonden personlig som tar støyten for økte kostnader. Så langt er det ingen konkrete signaler om kompensasjon for de økte energikostnadene, verken fra markedet eller i form av statlige tiltakspakker som tilfaller fjørfebonden.

I tilleggsforhandlingene høsten 2021 innvilget regjeringen en foreløpig kompensasjon for kostnader knyttet til gjødsel og bygningsmaterialer. Det er lovet at energikostnader blir tema i vårens jordbruksforhandlinger. Norsk Fjørfelag har en forventing om at energikostnadene da skal behandles, men ingen forutså en så sterk kostnadsøkning på energi som vi har vært vitne til de siste ukene. Det er urimelig å kreve at fjørfebøndene skal betale enorme energiregninger helt frem til jordbruksforhandlingene er avsluttet. Vi trenger statlige støtteordninger raskere enn som så.

Produsentprisene som ligger til grunn fra 1. februar ble fremforhandlet i september 2021. Siden september har fôrkostnadene økt betydelig, og ingenting tyder på at den galopperende kostnadsveksten vil avta med det første. Fjørfebøndene som har ny-investert mange millioner risikerer nå en timelønn på 100 kroner per time. Fjørfebonden kan ikke vente helt til juli 2022 før de får kompensert for de økte kostnadene.

Norsk Fjørfelag anmoder Omsetningsrådet til å jobbe for at det blir mulig for markedsregulator å sette nye engrospriser før 1. juli, gitt de ekstraordinære omstendighetene norsk landbruk står overfor. De økte produksjonskostnadene må snarest videreføres ut i markedet slik at bonden alene ikke blir stående med regningen. For bøndene som produserer egg, kylling, kalkun og and utgjør de ekstraordinære kostnadene flere hundre tusen kroner årlig, mens for forbrukeren vil matbudsjettet som brukes på egg og fjørfekjøtt utgjøre en økning på ca. 100 kroner årlig. Norsk Fjørfelag er trygge på at det norske folk er villige til å betale en 100-lapp ekstra i året for å være sikret norskprodusert kvalitetsmat.

Neste artikkel

– Betal bonden for å lagre karbon