Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fjern mulighetene for kreativ omgåelse av priskontrollen i konsesjonsloven

Drømmen: Omgåelse av priskontrollen vil ikke bare gjøre det vanskeligere, for ikke å si umulig, for ungdom å realisere drømmen om å kunne kjøpe en passende eiendom på det frie markedet, skriver Hadle Nevøy. (Foto: Karl Erik Berge)
Drømmen: Omgåelse av priskontrollen vil ikke bare gjøre det vanskeligere, for ikke å si umulig, for ungdom å realisere drømmen om å kunne kjøpe en passende eiendom på det frie markedet, skriver Hadle Nevøy. (Foto: Karl Erik Berge)

Hadle Nevøy, Stavanger

Åpent brev til statsråd Sandra Borch: Regjeringen som du er med i, har fra første dag sagt tydelig fra om at nå er det vanlige folk sin tur. Det er derfor ditt ansvar å sørge for at det tas grep for at dette også skal gjelde muligheten for vanlige folk til å kunne kjøpe konsesjonspliktig landbrukseiendom.

Bakgrunnen for brevet er at det i løpet av det siste halvåret er omsatt to konsesjonspliktige landbrukseiendommer i Stavanger kommune, som klart utfordrer konsesjonsloven. De avtalte prisene ligger høyt over prisene som kommunen ville godkjenne. I det ene tilfellet er avtalt pris 73 prosent høyere enn kommunens godkjente pris. I det andre tilfeller er avtalt pris 26 prosent over.

Felles for de to tradisjonelle landbrukseiendommene er at de ligger i område som er disponert til LNF-formål i kommuneplanen. De har begge flott beliggenhet, og er dermed attraktive som bosted, også for personer uten direkte tilknytning til jordbruk. Arealgrunnlaget er henholdsvis 56 og 42 daa fulldyrka jord. Det er for tiden ikke selvstendig drift på eiendommene, og jordbruksarealene leiges bort som tilleggsjord til nabobruk. Begge eiendommene er omsatt gjennom Landkreditt Eiendom.

Begge eiendommene er kjøpt av aksjeselskap. I det ene tilfellet er selskapet, som ble etablert 14 dager før kontraktsignering, heleigd av et annet aksjeselskap, hvor én person eier 100 prosent av aksjene. I det andre tilfellet er selskapet 100 prosent eigd av én person. Konsesjonsrisikoen ligger i begge sakene på kjøper.

I begge disse sakene har kommunen, som forventet, nektet konsesjon med begrunnelse i for høy pris, og stilt krav om videresalg innen seks måneder til noen som kan få konsesjon eller som kan overta eiendommen konsesjonsfritt. I begrunnelsen for vedtakene er det også uttrykt at det ikke finnes grunn for at eiendommene skal eies av aksjeselskap, og at også dette forholdet isolert gir grunnlag for avslag.

Så langt har kommunen gjort det den skal for å følge opp formålet med loven, sjøl om det kan stilles spørsmål ved noen av de verdivurderingene som er gjort. Men hva vil etter all sannsynlighet skje ved oppfølging av kommunens krav om videresalg? En trenger vel ikke å bli beskyldt for utidig spekulasjon om en tenker at det her er lagt vel til rette for videresalg til personene som står bak aksjeselskapene. Det er nok ikke mange som vil tro at kjøperne her ville vært villige til å betale en betydelig overpris, uten å være trygge på at de har en løsning for å sikre seg endelig eiendomsrett til eiendommene, etter kalkulert avslag ved første konsesjonsbehandling.

Annonse

Priskontrollen i konsesjonsloven vil i realiteten ikke ha noen funksjon så lenge kjøper, via en liten omvei, får beholde eiendommen til den prisen vedkommende er villig til å betale. Slike løsninger er nok kun forbeholdt personer med solid egenkapital, og dermed vanskeligere å gjennomføre for «vanlige folk».

Det skal være kjent at lignende løsning allerede har vært brukt i flere saker både her og andre steder i landet, og det legges derfor til grunn at dagens bestemmelser i konsesjonsloven, og tilhørende forskrift, ikke fungerer tilstrekkelig til å hindre «internt» videresalg, og dermed omgåelse av konsekvensen av priskontroll.

Uten å kritisere selgere, kjøpere eller meglere for å utnytte de mulighetene som finnes, må det som her skjer bekymre statsråden. Du, og alle oss andre som arbeider for å opprettholde aktivt landbruk og best mulige driftsbetingelser for sjøleigende bønder, kan ikke rolig se på at personer med god tilgang på egenkapital på denne måten bidrar til å presse opp prisene på landbrukseiendommer.

Omgåelse av priskontrollen vil ikke bare gjøre det vanskeligere, for ikke å si umulig, for ungdom med interesse for bondeyrket å realisere drømmen om å kunne kjøpe en passende eiendom på det frie markedet. Det er også stor fare for at prispresset smitter over til gårdsoverdragelser, som ikke krever konsesjon. Flere kan her finne støtte til å tro og mene at landbrukseiendommer har langt høyere verdi enn hva som tradisjonelt har vært lagt til grunn ved eierskifter, f.eks. innen familien.

En eller flere omdreininger på prisspiralen for overtakelse av landbrukseiendommer vil føre mer kapital ut av næringa, og bidra sterkt til å true det økonomiske grunnlaget for mange aktive bønder. Som om ikke utfordringene for bøndene er store nok fra før.

Deler statsråden oppfatningen om at det vi her er vitne til vil undergrave svært sentrale deler av konsesjonsloven, jf.§§ 1og 9? Mener statsråden at kommunene som konsesjonsmyndighet har tilstrekkelige hjemler til å hindre «internt» videresalg etter konsesjonsnekt og pålegg om videresalg? Dersom nei, hva vil i så fall statsråden gjøre for å fjerne denne muligheten for å omgå lovens formål?

Neste artikkel

Vil ha slutt på bønders produksjon av ferdigplen