Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En god dose feilinformasjon fra Lilleborge og Hjelmeng

Konkurransepolitiske tilskudd: Det er på høy tid at disse tilskuddene fjernes, slik at vi kan ha en god og sunn konkurranse på like vilkår, noe som er bra for både forbruker og bonde, skriver kommunikasjonsdirektøren i Tine. (Illustrasjonsfoto: Lars Olav Haug)
Konkurransepolitiske tilskudd: Det er på høy tid at disse tilskuddene fjernes, slik at vi kan ha en god og sunn konkurranse på like vilkår, noe som er bra for både forbruker og bonde, skriver kommunikasjonsdirektøren i Tine. (Illustrasjonsfoto: Lars Olav Haug)

Både Lilleborge og Hjelmeng sier i hver sine innlegg at Tines konsernsjef, Gunnar Hovland, tar feil om både smått og stort. Og de er for øvrig ikke enige med hverandre heller, utover at begge to har mange meninger om hvordan Tines eiere bør organisere sitt eget selskap. Den ene vil regulere, den andre vil splitte opp. Noe annet de har til felles, er at begge er mest opptatt av egne tidligere arbeid i meierisektoren.

Hovland har skrevet om skillet mellom Tines råvarevirksomhet og industrivirksomhet, og om transparensen og kontrollen rundt dette skillet som gjennomføres av myndighetene. Både for å rette opp i uriktige påstandene fra professor Hjelmeng, men også for å understreke at de systemene som etterlyses er, og har vært på plass, i årevis.

Det er også viktig å poengtere at i tillegg til at markedsbalanseringsutvalgets rapport, ledet av Hjelmeng, har fått sin egen behandling og medfølgende regelverksendringer, så er det også slik at det ikke finnes noen uenighet om markedsreguleringen blant aktørene, som forholder seg til den hver eneste dag.

Annonse

Det er lett å si seg enig med Lilleborge om at noe må gjøres med kompleksiteten og sammensetningene av tilskuddsordninger. De tre konkurransepolitiske tilskuddene i prisutjevningordningen er med på å undergrave den opprinnelige hensikten med det de har blitt en del av. Det er bra for visse aktører, spesielt Q-meieriene, som i stor grad får subsidiert sin råvarepris. Det er ikke bra for melkeprodusenter over hele landet, ikke for et levende Norge og ikke for folk flest.

Og enigheten stopper ikke der. Lilleborge mener at råvareprisen må reguleres. Det bør den, og det gjøres allerede. Landbruksdirektoratet kontrollerer råvarehåndteringen og råvareprisene i Tine Råvare og Konkurransetilsynet kontrollerer Tines marginer, herunder hvordan råvareprisen framkommer i kalkylene.

Jeg synes det er underlig at Tine skal beskyldes for uredelighet for 25 år siden, i stedet for å snakke om det Lilleborge egentlig ønsker. Løsningen han selv bidro til på 90-tallet, som ledet fram til dagens markeds- og prisutjevningsordning, passer dårlig for hans nye arbeidsgiver i Synnøve Finden. De ønsker seg en lavere melkepris til bonden. Et av forslagene, for å sikre lavere pris for Synnøve Finden, er å gå veien om en verdivurdering av Tine. Det er lov å mene, men heldigvis er det 9 140 melkebønder over hele landet som tar avgjørelsene for sitt eget selskap, ikke konkurrentens rådgiver.

Jeg forstår at jeg kaster meg inn i en debatt hvor de forskjellige aktørene ikke vil bli enige. Så la meg derfor avslutte med Tines holdning til det hele: Resultatene og mulighetene til de aktørene innenfor den norske meierisektoren som ikke heter Tine, er noe helt annet i dag enn det var i 2007. Resultatmarginen er bedre enn vi selv kan vise til, og de konkurransepolitiske tilskuddene har gjort jobben sin for lengst. Det at noe var riktig for 15 år siden, gjør ikke at det er riktig i dag. Det er på høy tid at disse tilskuddene fjernes, slik at vi kan ha en god og sunn konkurranse på like vilkår, noe som er bra for både forbruker og bonde.

Neste artikkel

Økt press på Borch og Vestre