Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et landbruk som blir bedre ved bruk

Trond Ivar Qvale er styreleder i Regenerativt Norge. Her svarer han konsernsjef i Yara International, Svein Tore Holsether. (Arkivfoto)
Trond Ivar Qvale er styreleder i Regenerativt Norge. Her svarer han konsernsjef i Yara International, Svein Tore Holsether. (Arkivfoto)

Konsernsjef i Yara International, Svein Tore Holsether, har etter Glasgow gitt et meget interessant intervju i Bondebladet nr. 47. Han setter naturen på dagsordenen og viser til betydningen av naturbaserte løsninger, biologisk mangfold, reduserte utslipp og å forhindre degradering av land.

I denne forbindelse savner Holsether en definisjon av regenerativt landbruk. En slik definisjon er utarbeidet av det regenerative miljøet internasjonalt og i Norden gjennom de siste ti år, nå representert i Norge ved Regenerativt Norge.

I tilnærming til bærekraft skiller et regenerativt landbruk seg ut ved at det handler om målbare resultat, ikke om spesifikke metoder. Her kreves en omstilling fra vårt tidligere «gjøre»-fokus til et resultat-fokus. Om vi forstår Yarasjefen rett, enes vi om at det gjelder en tilnærming hvor handling med eksisterende verktøy endres til betraktning av hele problemstillingen før man velger prinsipper.

Mange snakker i dag om regenerative metoder, men hvis et positivt utfall uteblir på sikt, har vi ikke regenerert noe. Derfor er definisjonen av et regenerativt landbruk: «et landbruk som oppnår høyest mulig vitalitet i økosystemene, gjennom å tilfredsstille menneskelig behov effektivt». Altså et altomfattende mål for mennesker og natur. Definisjonen fordrer at naturens egne prosesser, grunnlaget for alt liv, optimaliseres. Samtidig tilsier definisjonen at alle metoder som er med å effektivt løfte økosystemet og menneskets behov for blant annet mat og fiber, kan gjøre landbruket regenerativt. Det gjelder alle bønder, økologiske, biodynamiske, klimasmarte og konvensjonelle. Definisjonen er nøytral og diskrediterer ingen, utvannes ikke, står seg i tid og kan brukes av alle og overalt, men den krever uavhengig sertifisering.

Resultatet definerer et regenerativt landbruk, likevel er det noen grunnprinsipper som ofte trekkes frem: Vi må forstå den individuelle gårds forutsetninger, også omtalt som bondens kontekst, basert på både stedlige og menneskelige ressursgrunnlag. Videre handler det om å tilstrebe at jordsmonnet holdes dekket så mye som mulig av tiden, fortrinnsvis av grønne levende planter, for å opprettholde et produktivt levende jordsmonn og en god vannhusholdning.

Annonse

Naturbaserte løsninger innebærer størst mulig mangfold av arter, og om mulig å integrere husdyr i driften for å styrke økosystem helsen. Dog er dette kun veiledende prinsipper. Regenerativt er det kun om resultatet blir mer mat, bedre produksjonskapasitet samtidig som økonomien og mellommenneskelige relasjoner styrkes, slik Holsether også indikerer.

Regenerativt Norge er et nasjonalt kompetansesenter for regenerativt landbruk. Regenerativt Norge samarbeider i dag med en rekke viktige aktører, store og små, i begge ender av det norske matsystemet, samt med et stort internasjonalt nettverk.

Regenerativt er ikke en driftsmåte, men en retning for landbruket. For å vite om vi beveger oss i riktig retning forvalter Regenerativt Norge måleverktøyet Ecological Outcome Verification (EOV). EOV er indikatorbasert og må vise forbedring i alle økosystemprosesser. Slik kan gårder og aktører i matvarebransjen, som ønsker det, sertifiseres som regenerative. EOV er allerede godt etablert i verden og flere bønder i Norden har begynt med målingene av egen interesse. Målingene kan sammenlignes med klassisk bokføring, men for produksjonslandskapet, man vil helst ikke se røde tall. Da svekkes vår fremtidige evne til å opprettholde matproduksjon.

En uskreven regel i landbruket tilsier du overlater gården i bedre forfatning enn du selv mottok den. Et regenerativt landbruk gjør nettopp dette. Vi ønsker Yara velkommen med i arbeidet.

Neste artikkel

Yara skal levere utslippsfri gjødsel neste år