Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Tenker miljø: I Norge drives skogbruket etter strenge miljøkriterier og nesten all skogen er miljøsertifisert. Det er noe vi kan være stolte av, skriver Ida Aarø. (Foto: Karl Erik Berge)
Tenker miljø: I Norge drives skogbruket etter strenge miljøkriterier og nesten all skogen er miljøsertifisert. Det er noe vi kan være stolte av, skriver Ida Aarø. (Foto: Karl Erik Berge)

Skogen i Norge er fordelt på 125 000 små og store skogeiendommer, og familieskogbruket står sterkt. Et så mangfoldig eierskap sikrer i seg selv stor variasjon i forvaltningsstrategier. At generasjon følger generasjon, bidrar til en langsiktig forvaltning av skogen som naturressurs. Kulturen er at skogen skal overlates i bedre stand enn hva den var da en selv overtok.

Som et av få land i verden, er så godt som alt skogarealet i Norge miljøsertifisert. Miljøstandarden heter PEFC Skogstandard og inneholder en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen. Standarden revideres hvert femte år, både for å fange opp ny kunnskap, men også med mål om kontinuerlig forbedring. Nylig kom hele 15 interesseorganisasjoner frem til enighet om en revidert skogstandard. Historisk bred deltakelse fra blant annet miljø- og friluftsorganisasjoner har sikret økt vektlegging av hensyn til miljø og friluftsliv både før, under og etter hogst.

Før hogst gjennomføres kartlegges skogen for miljøverdier. Målet er å finne fram til viktige leveområder for sjeldne og truede arter, slik som konsentrasjoner av døde trær og gamle løvtrær. De viktigste av disse områdene skal få stå urørt, slik at artene til enhver tid kan finne egnede leveområder i skoglandskapet. Slike områder kalles nøkkelbiotoper og i norske skoger er det satt av mer enn 70 000 slike områder.

Også ved hogst skal tiltak til beste for de skoglevende artene gjennomføres. Det settes for eksempel igjen det som på fagspråket kalles for livsløpstrær. De velges gjerne ut blant de eldste og groveste trærne og skal få lov til å vokse helt til de dør av seg selv. Der det er fare for at de blåser ned, kapper hogstmaskinen treet av et stykke opp på stammen, slik at det står igjen en ekstra høy stubbe. Livsløpstrær og høystubber er blant annet viktige for hakkespetter. En fersk studie fra Sverige viser at livsløpstrær gjør at vesentlig flere fugler trives på hogstflatene.

Et annet eksempel er at hogstmaskinføreren legger kvist under hjula for å redusere kjørespor og bygger midlertidige bruer og klopper over elver og stier. Etter at hogsten er ferdig, skal kvisten ryddes bort fra stier og grøfter, og dype kjørespor rettes opp i.

Noen arter er avhengig av at skogen får stå urørt og bli skikkelig gammel. Da er frivillig vern av skog et godt verktøy. Siden man startet opp med frivillig skogvern for om lag 20 år siden, har nærmere 3000 skogeiere vernet skog frivillig. I dag er 5,2 prosent av den norske skogen vernet og skal derfor få stå urørt for både skogbruk og utbygging for all fremtid. Stortinget har satt som mål at 10 prosent av skogen skal tas ut av bruk og vernes.

Trærne som hogges blir til planker, møbler, papir og mange andre fornybare produkter vi trenger i det grønne skiftet. Etter hogst sørger skogeieren for at det kommer opp nye trær. På denne måten får fremtidige generasjoner også nytte av alle godene skogen gir oss.

Skogen i Norge har blitt et stadig bedre bosted for de skoglevende artene. Det har skjedd gjennom tiår, men innføring av miljøstandarden rundt år 2000 ga en ekstra «boost» for artsmangfoldet i skogen. Et moderne og bærekraftig skogbruk kjennetegnes ved en god balanse mellom produksjon, artsmangfold, klima og friluftsliv. Skogbruket i Norge har kommet langt, men skal videre til beste for folk og miljø.

Neste artikkel

Lovende resultater på treverk med sitronsyre og sorbitol